I går ble det travelt her, for plutselig fikk vi en telefon fra skolen. Minstemann hadde hatt et uhell på skolen; han hadde hoppet ute i friminuttet og landet feil med den ene foten. Jeg sendte assistenten av gårde for å hente ham, og det tok ikke lang tid før begge kom tilbake. Det ble et fryktelig styr i gangen, for minstemann klarte ikke å stå på foten. Assistenten måtte støtte ham inn i stuen, og da guttungen slang seg ned i sofaen, fikk jeg for første gang se foten.
Foten var både hoven og blå, så jeg skjønte at her måtte vi oppsøke lege. Siden minstemann trengte røntgen skjønte vi at vi måtte til legevakten i sentrum, og derfor måtte vi vente til gubben hadde kommet hjem fra jobb. Jeg trodde det bare var et overtråkk, for minstemann virket ikke særlig påvirket av uhellet.
Gubben kom hjem fra jobb rundt halv fem, og etter at han hadde spist middag, ringte han legevakten. Der fikk han beskjed om at de bare måtte komme, og da var jeg snar med å sende far og sønn av gårde. Jeg visste av erfaring at dette kunne ta tid, da det er kjent at det alltid er kø på legevakten i sentrum. Spesielt når det gjelder røntgen, så jeg belaget meg på en smule tålmodighet.
Etter en knapp time sendte jeg en melding til gubben for å høre hvordan det gikk, og til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at de hadde kommet inn til legen. Til legevakten å være syntes jeg det var usedvanlig raskt, men kanskje det var heldig at uhellet hadde skjedd på en ukedag. Etter en halvtime fikk jeg melding om at far og sønn var på vei hjem, og siden mannen min ikke skrev noe mer, gikk jeg bare ut fra at minstemann kun hadde tråkket over.
Da de omsider kom hjem, fikk jeg meg en overraskelse, for minstemann fortalte at han faktisk hadde brukket foten. Jeg stirret på gubben for å få en bekreftelse, og ble temmelig sjokkert da han nikket bekreftende. Heldigvis var bruddet så fint at gips ikke var nødvendig, noe som var heldig når uhellet først var ute. Nå humper minstemann rundt på krykker, og nå krysser vi fingrene for at kontrollen om fjorten dager viser at bruddet har begynt å gro.
Et beinbrudd nå kunne ikke ha passet dårligere, for i dag våknet vi opp til vinter. Krykker og snø er ikke akkurat en god kombinasjon, så jeg håper det går bra. Denne helgen skal jeg og feire bursdagen min, så vi har invitert til familieselskap. Siden bursdagen min er på førstkommende mandag, bestemte jeg meg å feire den nå på søndag. Nå gjenstår det å se om det kommer mer snø. Det bra vi har fått ny bil med firehjulstrekk, for da har vi i det minste mulighet til å få gjestene opp bakken dersom det kommer mye snø…
