For en fredag

Tenk at jeg våknet opp til en nydelig soloppgang idag, og det takket være min enestående mann. Jeg har sagt det før men kan ikke få sagt det nok, du er laget av noe spesielt kjære. Du strekker deg langt for å glede meg, og selv om glosene sitter løst så får du jobben gjort. Takk kjære, takk for alt du gjør og for at du er min, jeg elsker deg.

Natten har vært fantastisk, en mer idyllisk natt skal du lete lenge etter. Takk og lov for utendørs kontakter, for ellers hadde dette aldri gått. For det er ikke rent lite utstyr som må ha strøm når jeg går til sengs, men heldigvis tenkte vi på det når vi bygget ut så det var bare å plugge i kontaktene.

Det var en gutt som fikk seg en overraskelse idag, for på soverommet var det plutselig ingen mamma. Jeg måtte le når han kom løpende ut på verandaen, for det uttrykket kommer jeg aldri til å glemme. Men rett før han kom ut måtte nattevakten fikse et problem, for det var ikke bare meg som hadde våknet til livs.

Joda det summet rundt ørene på meg, og jeg hadde ingen planer om å starte helgen med et vepgestikk. Derfor ble et teppe hengt opp over hodet på meg, og det så nok ganske rart ut for en liten gutt. “Kan jeg komme inn i teltet ditt mamma” spurte en storøyd liten gutt, det er ikke akkurat hverdagskost og finne mammaen sin sovende ute.

Denne fredagen har gått i ett, for når denne familien skal på helgetur så er det litt å ordne. Ting tar litt lengre tid nå enn før, det er ikke bare å hive klær i en bag lenger. Men idag har jeg pakket med glede, siden gubben gjorde en god jobb i går så er dette det minste jeg kan gjøre. Vi er blitt mye flinkere på å sette pris på hverandre, og det merkes godt. Kjærligheten blomstrer som aldri før, det er nesten så vi er nyforelsket igjen.

Nå skal vi snart sette oss i bilen og kjøre til mitt paradis, dette blir nok en fantastisk helg. Jeg gleder meg til å kunne sitte og se utover sjøen til langt på kveld, det er min type terapi. Isak kommer ihvertfall til å storkose seg. Det blir nok både bading og fiske på gutten. Nå er jeg spent på om bærehjelpen står klar når jeg kommer inn, eller om gubben må hive meg over skuldrene. En ting er ihvertfall sikkert, ned kommer jeg uansett, jeg vet nemlig hvem jeg er gift med….