En spontan tur!

For en stund siden spurte min mor meg om vi kunne ta en tur til Bremanger, for det er der hun kommer fra. Svelgen er et lite tettsted i Bremanger kommune, og der har jeg tilbrakt store deler av barndommen min. Alle vi en gang hadde av familie i Svelgen har gått bort, så det er litt vemodig å reise inn dit og kjøre forbi husene jeg en gang tilbrakte barndommen min i.

Min mor hadde lyst til å gå på graven til mine besteforeldre, så det var hovedgrunnen til at vi tok turen til Svelgen. Min far skulle egentlig også bli med, men plutselig ombestemte han seg, og siden han ikke kan være alene lenger, ble det plutselig usikkert om vi kunne dra.

Heldigvis var min eldste bror sporty nok til å stille opp på kort varsel, og takket være ham kunne vi ta med mamma og dra av gårde. Så i går pakket vi kun det mest nødvendige med oss og gjorde oss klare for landeveien igjen, og som alltid fikk vi en uforglemmelig tur.

Vi startet tidlig i går, og siden vi hadde hele dagen på oss, bestemte vi oss for å ta en stopp i Førde. Solen skinte fra en blå himmel når vi startet fra Bergen, men med en gang vi krysset Sognefjorden skjedde det et væromslag! Mørke skyer tok over himmelen, og igjen begynte det å bøtte ned med regn. Jeg er så drittlei dette været; dette året har bokstavelig talt regnet bort!

Derfor ble det ikke så kjekt å vandre rundt i Førde, så etter en kort rusletur besluttet vi oss for å dra videre. Siden vi startet så tidlig fra Bergen, kom vi også tidlig frem til Svelgen. Etter en rask innkvartering på hotellrommet bestemte vi oss for å aktivisere minstemann litt; jeg hadde nemlig bedt ham om å ta med fotballen.

Noen hundre meter bortenfor hotellet ligger det nemlig en fotballbane, og dit dro vi for å spille med minstemann. Litt regnvær skulle ikke stoppe våre planer, og en sprek mormor ble også med. Heldigvis var værgudene med oss der en stund, og vi fikk en hel time med oppholdsvær mens vi var på banen.

Når vi kom tilbake til hotellet, fikk vi oss en overraskelse: bandet Ytterst var kommet til Svelgen for å ha konsert på hotellet. Når vi kom inn, var de så vidt i gang med lydprøver, og det var stor stas for oss alle. Vi fikk høre fantastisk rockemusikk i mange timer, og jeg kunne se at minstemann storkoste seg.

Far og sønn bestemte seg for å spille biljard under lydprøven, og jeg måtte le når minstemann bestemte seg for å spille luftgitar med biljardkøen. Han rocket virkelig fra seg der han sto, og det fikk tydeligvis bandet med seg. Så når lydprøven var over, kom et av bandmedlemmene bort til minstemann og spurte om han spilte gitar.

Minstemann har alltid elsket både musikk og dans, men noe instrument har han aldri lært seg å spille. Det var når bandmedlemmet gav et gitarplekter til minstemann at jeg kom på noe; det er nemlig en frivillig rockeakademi der vi bor, og der kan barn og unge lære seg å spille instrumenter. Min nest eldste sønn lærte seg å spille trommer der, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på dette før når det gjelder minstemann.

Men nå har jeg i det minste sendt en e-post til rockeakademiet, så nå håper jeg på det beste. Men jeg regner med at det er venteliste, så mest sannsynlig må vi nok smøre oss med tålmodighet. Det var stor stas for minstemann å få med seg et gitarplekter hjem fra selveste Ytters, og jeg skjønte der og da at en ny gitarist var født.

I dag våknet vi opp til litt bedre vær, og det er typisk vår uflaks at været blir bedre når vi trenger det minst. Det kunne heller vært opplett i går når vi faktisk hadde behov for det, men neida, det fikk vi ikke! Men min mor fikk i det minste besøkt onkelen sin før vi dro i dag – en virkelig oppegående 96-åring som kom ut til oss for å slå av en prat. Slekten på min mors side har alltid hatt høy levealder, og det er mange som har levd tett opp mot hundretallet i den slekta.

Nå sitter vi i bilen på vei hjem, godt fornøyd med turen så langt. Det har vært godt å komme seg litt bort hjemmefra; det har blitt mye innsetting den siste tiden. Heldigvis er det meldt litt bedre vær til uken, så forhåpentligvis kommer jeg meg litt ut de neste dagene. Men jeg merker det nærmer seg vinter, så jeg må nok finne fram ullklærne igjen…