En merkedag

Snart har en liten gutt bursdag , og vi står alle klar for å feire livet.

Men en liten gutt sin bursdag er også en påminner , en påminnelse om at livet er skjørt.

For samme dag som en liten gutt så dagens lys for første gang , så begynte min ferd.

Kampen for overlevelsen var igang , men jeg ante ingenting.

I etterpåklokhetens navn skulle jeg ha vært mer bevisst , lyttet når kroppen prøvde å fortelle meg noe.

Men jeg hadde blitt forelsket på ny , en liten prins fikk min fulle oppmerksomhet.

Etterhvert ble kontrastene store , for mens en liten gutt utviklet seg gikk jeg tilbake.

Jeg ble stadig svakere mens en liten gutt ble sterkere , mor og sønn hadde havnet i livets sirkel.

Like etter en liten gutt hadde fylt ett år kom dommen , mor var i ferd med å dø.

En liten gutt sto på startstreken i livet , men mitt liv var i ferd med å ta slutt.

Alt jeg så var døden , alt jeg tenkte på var livets slutt.

Det var ikke før jeg så små skritt at mine øyne ble åpnet , når en liten gutt tok sine første skritt så jeg det.

Der og da bestemte jeg meg , kampen for livet begynte i det øyeblikket.

Det var da jeg skjønte at livet ikke var over , jeg hadde fortsatt mye å kjempe for.

Nå er det snart gått fem år , og hver gang en liten gutt blåser ut lysene tenker jeg tilbake.

Tilbake på en tid da alt snudde , tilbake på en tid da jeg fant min nye vei.

Snart står vi der igjen , står der rundt en liten gutt klare for å feire.

Hvert år er en merkedag , mor og sønn feirer livet sammen.

Fem år er snart gått , og en liten gutt utvikler seg stadig.

Men mor er kun takknemlig for en ting , takknemlig for at jeg fortsatt er her…