En herlig start…

For en fantastisk start på oppholdet vi fikk, og det gikk i full rulle fra vi ankom hotellet. Storefjell resort hotell ligger fantastisk til i nydelige omgivelser, og det beste er at det er så godt tilrettelagt for barnefamilier. Ekstra stas er det for minstemann at de to jevngamle søskenbarna er med på påsketur, de har stor glede av hverandre.

Vi ankom hotellet ca klokken fem i går ettermiddag, og deretter gikk det slag i slag. Minstemann var så oppgiret når vi kom frem, heldigvis ankom søskenbarna like etter oss. Det hjelper også på at våre tre eldste barn er med på tur, for de tar med seg minstemann uansett hva de skal. Vi hadde knapt nok rukket å komme oss inn på hotellrommet når min datter ringte, hun lurte på om minstemann ville være med å bade.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så mens den gjengen dro for å bade fikk vi slappe av en liten time, vi hadde nemlig booket oss inn til middag klokken syv. Vi fikk en fantastisk bordplassering med en fantastisk utsikt, og siden det var buffé var middagsutvalget stort for alle og enhver. Det er for meg det kjipeste med å ha ALS og bo på hotell, for selv om jeg fortsatt klarer å spise litt så er det ikke mye utvalg for meg på hoteller.

Men jeg nektet å la det legge en demper på oppholdet, for meg var opplevelsen i seg selv viktigst. Etter at alle andre enn meg hadde spist seg mett gikk vi å satte oss ute ved resepsjonen, og det var da vi oppdaget det. Hver kveld skulle det arrangeres quiz på hotellet, og det ville jo familien være med på!

Alle sammen fikk bidra, ja til og med jeg med min svake stemme. Jeg visste at for alle andre enn familien var stemmen min uforståelig, så de spørsmålene jeg visste svaret på sa jeg høyt. Arrangøren kunne meddele før vi startet at deltakelsen aldri hadde vært høyere når det kom til antall påmeldte lag, det var smekkfullt i lokalet.

Under quizen fikk vi også prøve oss på aktiviteter, en fra hvert lag kunne komme opp og prøve seg. Minstemann var tøff som turte å gå opp fremfor alle sammen, og igjen kjente jeg hvor rørt jeg ble når han gikk opp. Siden det var så mange påmeldte lag skjønte vi at vinnersjansene var små, derfor ble overraskelsen ekstra stor når vi ble ropt opp til delt førsteplass. Lagnavnet var heller ingen tilfeldighet, mormor og de ni ungene til ære for den eldste i laget.

Premien var to par skibriller, og siden minstemann hadde vært så tøff å gå frem fikk han det ene paret. En delt førsteplass på quizen ble en fantastisk avslutning på en perfekt første dag, og det var en stolt liten gutt som gikk til sengs i går kveld. Det ble litt for sent i går, vi var ikke i seng før klokken ett.

Jeg har sovet som en stein i natt, men jeg kjente at jeg gjerne skulle hatt noen timer til på øyet når jeg våknet i dag tidlig. Men når man bor på hotell kan man ikke ligge å dra seg til langt på dag, da ender man opp med å gå glipp av frokosten. Dessuten hadde vi planer i dag, i dag skulle vi nemlig teste ut skiløypene og slalåmbakkene.

Mens noen skulle gå langrenn tok vi andre sikte på slalåmbakkene. Gubben var veldig spent på føret, for planen var at han skulle kjøre meg helt opp til skibakkene. Når vi kom utenfor hotellet traff vi på en hyggelig dame, og hun kunne fortelle at det gikk helt fint å kjøre rullestolen opp til skibakkene. Snøen var så hard at det var nesten som å kjøre på betong, så det var ingen problem å komme seg opp.

Minstemann ville prøve seg på slalåm, men siden han aldri har stått på slalåm før sa min nest eldste sønn seg villig til å lære minstemann hvordan han skulle stå. Det er så fantastisk godt tilrettelagt her på Storefjell, med flere bakker du kan kjøre i og med personalet som gjerne hjelper til med både ski opplæring og praktiske ting.

Jeg var veldig spent på hvordan det kom til å gå med minstemann, men han tok utfordringen på strak arm. Etter tre testrunder følte minstemann seg trygg nok til å prøve seg alene, og jeg ble imponert over hvor fort han tok slalåmkjøringen.  Ikke ble han lei heller, i flere timer holdt han på i bakken.

Men etter ett par timer måtte jeg og min mor melde pass, det ble litt for kaldt for oss. Så vi dro tilbake til hotellet mens de andre fortsatte i slalåmbakkene, at jeg holdt ut så lenge som jeg gjorde kan jeg takke den nye kjøreposen min for. Den fikk jeg to uker før påske, og i motsetning til de andre kjøreposene jeg har prøvd fra Nav så er denne det beste jeg har fått.

Nå sitter jeg på hotellrommet og slapper av, gubben derimot ligger rett ut i sengen og snorker. Det har vært to fantastiske dager så langt her på Storefjell, og fremdeles har vi mange timer igjen av dagen. Jeg er så glad for at vi valgte å feire påsken her på Golsfjellet, det er den beste avgjørelsen vi har tatt…