En ekte blåmandag

I går skjedde det igjen , jeg sovnet fremfor datamaskinen. Jeg rakk ikke låse skjermen før øynene gled igjen , og da skjer det som alltid skjer. Datamaskinen kommer til live gjennom et par sovende øyne , den gikk rett og slett amok. Jeg våknet 02.15 i natt og skjønte ingen verdens ting , bildet på skjermen var nå sidelengs. Øyenstyringen fungerte nå helt motsatt , og det var et øyeblikk der hvor jeg trodde det hadde rablet for meg.

Heldigvis har jeg en IT mann i huset , og heldigvis er han nærmest tilgjengelig til alle døgnets tider. I disse korona tider er det ikke enkelt å få seg jobb , så døgnet har dessverre blitt litt snudd i det siste. Men det kom i det minste meg til nytte i natt , og 02.30 hadde en IT mann fikset det meste. Jeg har en mistanke om at blåmandagen startet allerede i natt , for idag har det vært litt av en dag.

I morgen er det jo tid for bursdagsfeiring i huset , en liten gutt fyller hele fem år. Jeg kjente det allerede i går kveld , stresset over alt som måtte gjøres flommet over meg. I tillegg er det jo oppstart på Nordås rehabilitering for meg i morgen , og bare det krever litt forberedelse. Jeg var svett før jeg sto opp i dag , tusen tanker på en gang kvernet rundt i hodet. Første oppgave for dagen var å fjerne noen kroppshår , jeg hadde ingen planer om å møte opp i bassenget med gorilla hår på leggene.

Etter det har det gått slag i slag , jeg har knapt rukket å puste idag. Gaver måtte kjøpes , og jeg hadde plukket ut to gjenstander som jeg tror en liten gutt vil bli glad for. En fiskestang og et Ninja kostyme var planen , men det skulle vise seg at begge gjenstandene ikke var like lett og oppdrive. Etter å ha saumfart utallige butikker fant vi omsider en liten blå fiskestang , gutten må jo få erfare fiskegleden. Ninja kostymet måtte vi kjøre tre mil for å få tak i , men hva gjør man ikke for å glede et bursdagsbarn.

Endelig hjemme kunne vi omsider puste litt ut , men skuldrene var ikke lave lenge. For med et innså vi at noe manglet , en firbeint venn hadde forsvunnet. Verandadøra ble satt opp for lufting og ingen av oss tenkte på å sjekke om grinden var igjen. Plutselig ble det fullt kaos i stua , nå var gode råd dyre. Alt jeg klarte å tenke på var beina til en gammel venn , han er jo ikke akkurat ung lenger. Jeg så for meg at vi kom til å finne han i en grøft et sted , hoftene hans tåler ikke mye lenger.

Heldigvis har jeg en årvåken nabodame , og takket være henne ble dagen reddet. Trippende kom hun på verandaen her , og med seg hadde hun en lykkelig hund. Lettelsen var stor når jeg så de kom gående , men en logrende venn kunne ikke ha brydd seg mindre. Han var nok temmelig fornøyd med en luftetur på egenhånd , noe jeg godt kan forstå. Vi er litt like meg og han , det blir ikke mye privatliv på noen av oss.

Men nå var klokken så mye at det var tid for middagslaging , men igjen oppsto det et problem. Gryterett sto på menyen idag , men en ingrediens manglet. Ingen av oss er blitt veganere enda , så kjøtt er alltid en grei ingrediens å ha her i huset. Jeg hørte hvordan luften gikk ut av en sliten medhjelper på kjøkkenet , kanskje ikke det rette tidspunktet og foreslå at hun kunne jo bare ta seg en tur i skogen på jakt. Det er vel snart jakt sesong , og her trenger man ikke gå lenger enn ut i sin egen hage for å finne hjortekjøtt.

Nei det var vel og dra strikken litt langt , gubben måtte stå for kjøttet idag. Han har jo litt til overs , jeg tror ikke jeg skal fullføre den tankegangen engang. Men to kjøttdeiger kom ihvertfall i hus , det ble middag idag også. Kvelden ble avsluttet med kakebaking , et bursdagsbarn vet jaggu meg hva han vil ha. Sjokoladekake , muffins og gulrot kake sto på ønskelisten , med andre ord ikke småtterier. Men jeg er heldig jeg , for rundt meg har jeg fantastiske folk. En av dem er min pensjonerte fysioterapeut , hun er bare fantastisk.

Ikke nok med at hun kommer og gir meg behandling frivillig etter eget ønske , hun meldte seg også til kakebaking. Så nå får en liten gutt ønskelisten sin oppfylt , gulrot kake var det eneste som manglet. Men dette var ingen vanlig gulrotkake , for en fotball gutt måtte jo få sin egen fotball kake. Ens ærend kom fysioterapeuten min ut her for å pynte kake med en liten gutt , og gjett om et bursdagsbarn var stolt når den var ferdig. Han vokste en meter når han sto fremfor meg for å vise resultatet , dette har virkelig vært en god dag for en liten gutt.

Så nå er alt klart , dagen kan bare komme. I morgen begynner feiringen av en liten gutt , og til helgen blir det besøk. En liten gutt går nå rundt her og sniker , for en eller annen plass i huset har mamma gjemt unna to gaver…

Gave hadde hun også med 

En fotball lue til en fotball gutt , såååå fornøyd…