Kategori: Blogg

Før helgen sendte jeg en melding til min mor, og siden det var meldt så fint vær denne helgen lurte jeg på om mine foreldre ville bli med ut og spise denne søndagen. Planen var å dra til Kilstraumen brygge, en nydelig restaurant i Austrheim kommune. Hver søndag har de buffé i restauranten, og det var derfor vi ville ut der.

Hele lørdagen satt jeg ute, og selv om det blåste en skarp vind fant jeg meg en lun plass på fremsiden av huset. For første gang kunne jeg føle hvordan solen virkelig varmet, og etter en stund ble det faktisk så varmt at jeg måtte trekke meg tilbake i skyggen. En årsak til at jeg ble så varm kunne jo kanskje være at jeg satt med tykk ullgenser på meg, men varmt ble det.

Med det nydelige været så jeg frem til en søndagstur, men hadde jeg visst hvordan det kom til å gå så hadde jeg holdt meg hjemme. Det er lett å være etter på klok, men fakta er at jeg burde ha forstått at jeg burde ha holdt meg hjemme denne helgen. For ingenting har gått min vei de to siste dagene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uansett satte vi av gårde med godt mot i går, men allerede hos mine foreldre dukket det første problemet opp. På forhånd hadde jeg prøvd å fortelle gubben at han ikke burde plassere min far i det bakerste setet, for på grunn av heisen bak på bilen er det ikke mulig å regulere ryggen på setet. Men det hadde gubben tydeligvis glemt når vi kom opp til mine foreldre, min far ble nemlig nettopp plassert i det bakerste setet.

Vi hadde knapt nok rukket å kjøre hundre meter når min far begynte å klage, ryggen på setet måtte lenger bak. Men siden det ikke var mulig å regulere ryggen måtte min far flytte seg lenger frem i bilen, og det var ikke akkurat like enkelt. De minuttene hvor min far skulle flytte seg frem et sete kunne like gjerne vært hentet fra en komedie scene, for på grunn av at jeg satt midt i veien fikk ikke min far mye plass til å bevege seg.

Både rullestolen og jeg ble brukt som støtte, og det var et øyeblikk der at jeg var sjeleglad for at jeg hadde satt opp håret mitt. Mens min far bannet og steikte på godt sognemål  satt jeg og ristet i stolen fordi min far prøvde å komme seg forbi, men etter det som virket som en evighet kom min far seg omsider ned i sete, og da kunne vi endelig fortsette kjøreturen.

Det tar omtrent en time og kjøre fra oss til Kilstraumen brygge, men vi visste at maten ville være verdt kjøreturen. Etter en time kom vi frem, men i det gubben åpnet bildøren oppdaget jeg det. Det blåste stiv kuling ute på Kolsåsbanen, og det var da jeg skjønte at dette kom til å gå rett vest.

Gubben prøvde å binde et skjerf rundt munnen og nesen min, men det hjalp ingenting i den sterke vinden. Fra parkeringsplassen og ned til inngangen var det et stykke å gå, og selv om gubben prøvde å rygge meg hele veien så måtte jeg gi tapt etter bare noen meter. Vel inne i bilen igjen prøvde jeg å overbevise mine foreldre og gubben at de måtte bare gå inn og spise uten meg, og det var da jeg først oppdaget det.

I sin egen rullestol satt min far i bare sokkelestene, men han hadde jo sko på når han kom inn i bilen? Så der satt jeg og hev etter pusten mens min far manglet skoene sine, galskapen ble plutselig fullkommen. Mine foreldre nektet selvfølgelig å gå inn uten meg, så det endte med at vi måtte nøye oss med hamburgere fra bensinstasjonen.

Snakk om en kaotisk søndagstur, i det minste fikk vi en søndagstur vi sent kommer til å glemme. Jeg tror det blir en stund til vi klarer å lokke min far med på biltur igjen, i det minste må vi sjekke vindstyrken dit vi skal før vi drar av gårde. En ting er i hvert fall sikkert, i denne familien er det ikke mangel på galskap…

“Jeg savner stemmen din” sa en stor og sterk mann i går kvel, fire ord som satte et punktum for dagen. Skyvedøren gled igjen og stengte for alt lys, tilbake lå jeg i et altoppslukende mørke. Det eneste som hang igjen var ordene til en sorgfull mann, veggene bar på den samme smerten som han. Savnet og lengselen kom snikende som et usynlig teppe, sakte ga den grobunn for den dypeste smerte.

Den samme smerten bor inni meg, den samme lengselen etter det enkle ubekymrede liv. Hver dag føler jeg på det samme , mine tårer er et bevis på at savnet er stort.
Noen ganger hører jeg “henne” inni meg, hun roper ut med den stemmen jeg engang bar. Men litt etter litt forsvinner hun, sakte men sikkert blir hun begravet for godt.

Sakte men sikkert mister jeg min egen stemme, og jeg vet at en dag vil den forsvinne helt. Min stemme lar seg lett overdøve , den forsvinner i andre sine sterke stemmer.
Noen ganger orker jeg ikke prøve, for jeg vet jeg har tapt før jeg har begynt. Tre små bokstaver frarøvet meg det viktigste jeg hadde, og jeg vet at jeg aldri får den tilbake.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så ja min kjære , jeg kjenner på det samme savnet som deg.
Jeg husker knapt hvordan det var, hvordan det føltes å kunne rope ut.
Hver dag savner jeg å kunne prate uten anstrengelser, gi dere mine kjærlige ord når dere er lei. En stor sterk mann ser på meg, ord blir plutselig overflødig.
Men inni meg hører jeg henne, og hun dukker alltid opp når sorgen melder seg…

I går våknet jeg opp til et nydelig vær, og etter det regnværet vi har hatt den siste tiden så var solen et kjærkomment syn. Når vi var på Storefjell ba jeg assistenten min om en tjeneste, for pakken min fra Hageglede hadde endelig kommet. Siden jeg ikke var hjemme så var assistenten snill og hentet den for meg, og det var en pakke jeg gledet meg til å åpne.

Jeg anbefaler alle som er glad i og plante blomster å sjekke ut nettsiden til Hageglede, jeg bestiller mye derfra hvert eneste år. Jeg er spesielt glad i løker og barrotsstauder, og Hageglede har et stort utvalg av begge deler. Siden jeg ikke vet hvor lang tid jeg har igjen på denne jord så planter jeg kun blomster og busker som kommer igjen hvert år, på den måten kan mine kjære nyte synet av alt jeg har plantet når jeg er borte.

Denne gangen var det valmuer jeg hadde bestilt, jeg har tidligere plantet barrotsstauder fra valmuer, og de er helt nydelige. Jeg har ikke vært like heldig med valmue frø, for de blir så pistrete og skjøre. Derfor har jeg heller valgt barrotsstauder, for de er mer robuste.

Jeg har blitt helt forelsket i valmuer, de er helt nydelige. Denne gangen kjøpte jeg tre forskjellige sorter, og siden det var så fint vær i går så måtte jeg benytte meg av muligheten. Assistenten tok med seg esken med barrotsstaudene ut, og jeg viste hvor hun skulle plante de. Ingen av assistentene mine har grønne fingre, men jeg har lært meg noen triks opp i gjennom årene.

I tillegg til barrotsstaudene hadde jeg bestilt to typer frø, agurk og melon frø. Jeg har alltid hatt lyst til å prøve meg på agurk og melon, men det har aldri blitt noe av tidligere. Men i år tenkte jeg og prøve, nå må jeg bare handle inn alt jeg trenger. Frøene er i det minste på plass, så nå blir det spennende å se om vi får det til..

Kjøreturen hjem i går gikk knirkefritt for seg, og overraskende nok ingen kø. I hele går hørte vi på trafikk oppdateringene, og det eneste vi hørte om var alle stengte fjelloverganger. Det samme hørte vi når vi kom hjem også, det eneste nyhetene informerte om var alle fjelloverganger som enten var stengt eller der det var kolonnekjøring.

Ikke en plass ble det nevnt at Filefjell var åpent, og det eneste jeg spurte meg selv om var hvorfor ikke? Over Filefjell var det flotte forhold, og svært lite trafikk, så hvorfor ikke flere valgte å ta den ruten skjønte jeg ikke. Etter at vi kom hjem i går har jeg hørt om flere fra Voss og Bergen området som har stått i timevis i kø for å komme seg hjem, helt unødvendig spør du meg.

Jeg er veldig glad for at vi valgte å ta av mot Filefjell i går, spesielt når vi så køen mot Hemsedal. Selv om jeg sitter mye bedre i min nye bil enn den forrige så er jeg glad for at vi slapp å stå i kø i går, med lite trafikk kunne vi ta livet med ro og kjøre vårt eget løp.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi var hjemme rundt halv seks i går ettermiddag, og det var godt å komme hjem såpass tidlig. Da fikk vi pakke ut i ro og fred, og ta igjen det tapte på serie fronten. Det har blitt sene kvelder i påsken, men det har passet meg utmerket. Jeg har alltid vært glad i og sitte lenge oppe, spesielt etter jeg fikk barn.

Jeg elsket å sitte og kjenne på roen og stillheten etter at barna hadde lagt seg, og det til gubbens store forargelse. Gubben er nemlig rake motsetningen, hadde han fått bestemme så hadde vi lagt oss klokken ni hver kveld. Gubben har alltid nektet å legge seg før meg, og det gjør han fortsatt.

Så det ble sent i går også, men siden jeg hadde assistent i dag fikk gubben mulighet til å ligge lenger. I dag har jeg tatt livet med helt med ro, for planen er at jeg skal ut i morgen. Jeg har nemlig bestilt noen barrotsstauder som jeg må få ned i jorda, og forhåpentligvis så kan jeg nyte synet av de om noen måneder…

Vi våknet opp til et nydelig påskevær i går, og siden det hadde kommet 20 cm med nysnø den natten lå alt til rette for en fantastisk dag i skisporet. Jeg har sovet så godt disse nettene, fjell luften har gjort meg godt. Det var mye som skulle skje på hotellet i går, og siden det var vår siste dag ville vi selvfølgelig få med oss alt.

Med et hektisk program ble det en travel påskeaften for alle utenom meg og gubben, og det takket være min svigerinne. For rett etter frokost ville alle barna prøve seg i langrennssporet, og min svigerinne sa seg villig til å ta med seg alle tre barna på tur.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De fikk seg en nydelig skitur i et nydelig vær, men for minstemann ble det en strevsom skitur. For vi hadde helt glemt å sjekke skiene hans før vi sendte han av sted, og det viste seg at det satt gammelt klister under skiene hans. Stakkars gutt, for hvert skitak han tok samlet det seg store kladder med snø under skiene hans.

Men det er det som er så fint med vår gutt, han smiler uansett. Selv om teknikken ikke er så altfor stor så er viljen større, så han gikk på ren vilje under hele skituren i går. Jeg blir stadig overrasket over hvor mye energi som bor i en liten kropp, for selv om han var både svett og sliten etter skituren så løp han og søskenbarna rett på lekerommet når de kom tilbake.

Storefjell hotell er et paradis for unger, med to lekerom, basseng og en stor Tv stue er det ikke mangel på ting å gjøre. Vi har knapt sett snurten av minstemann på dagtid, han og søskenbarnet har løpt rundt på egenhånd. De to har hengt sammen fra morgen til sene kvelden, så det er ingen tvil om at vår gutt har hatt en fantastisk påske.

Mens barna var på skitur tok jeg og gubben livet helt med ro, og siden det var så fint vær hadde jeg lyst til å sitte ute. Det var to verandaer på hotellet, en oppe og en nede. Vi fant fort ut at den som var nede lå mer i le for vinden, så vi tok sikte på den. For første gang i år kunne jeg kjenne solen varme, og det var så godt å kjenne på.

Etter en stund gikk vi opp i resepsjonsområdet og satte oss der, og det var da vi skjønte at skitur gjengen hadde kommet tilbake. For nå satt de tre barna inne i Tv stuen og så på superkrim. Siden dagen hadde startet med påskejakt så hadde de eggene med seg, så gjett om de koste seg.

Men det var ikke lenge de fikk sitte der, for snart var det tid for påskens store begivenhet. Petter Katastrofe skulle nemlig ha konsert med bandet sitt Halva Priset, og for første gang åpnet de dørene for barn også. Det var en spent trekløver som ventet utenfor, og vi voksne gledet oss vel så mye.

Det var virkelig et skikkelig opplegg vi kom inn til, med flere dekket langbord og bar lå alt til rette for en fantastisk konsert. Min svigerinne tok med seg barna frem til scenen når de begynte, og det var lurt. For plutselig hoppet to av bandmedlemmene ned fra scenen, og når de spurte om minstemann og søskenbarnet ville bli med å gå rundt i lokalet under en sang var de ikke vanskelige å be.

Vi fikk en fantastisk konsert opplevelse alle sammen, selv gubben koste seg med musikken. Etter konserten var ferdig fikk vi bare en knapp halvtime før det var tid for middag, og vi hadde igjen booket oss inn til bordsetning nummer to som startet klokken syv på kvelden.

Akkurat det var jeg glad for at vi gjorde, for da fikk vi god tid før neste aktivitet på programmet. Igjen skulle det arrangeres quiz på hotellet, og denne gangen var det Michael Andreassen fra P4 som skulle stå for quizen. Premien var et hotellopphold for to voksne og tre barn på Storefjell neste påske, og det kunne være vi jo ikke gå glipp av.

Siden vi hadde vunnet under torsdagens quiz var selvtilliten høy, men denne gangen var spørsmålene mye vanskeligere. Likevel skulle det vise seg halvveis at vi var blant de fire beste før siste runde skulle starte, og det gav oss selvtilliten tilbake. Vi var en spent gjeng som satt og ventet når resultatet skulle leses opp.

Michael samlet inn alle arkene for å rette de, og når utdelingen av arkene med resultatet skulle begynne var det en spent stemning i hele lokalet. Bunken ble mindre og mindre under utdelingen uten at vårt lag ble ropt opp, og ble spenningen til å ta og føle på rundt bordet vårt. Men når Michael sto igjen med fem ark ble vi ropt opp, og det skulle vise seg at vi var bare to spørsmål unna for å få en andreplass.

Likevel var det kanskje like greit at vi ikke vant, for hvem skulle fått premien? Vi kan ikke vinne alt heller, og selv om vi ikke vant denne gangen så var vi godt fornøyd med egen innsats. Klokken var halv elleve når quizen var ferdig, og siden vi skulle reise hjem neste dag fant vi ut at det var på tide å ta kveld.

I hele går ble vi advart mot stormen som var på vei, men av erfaring så viste vi at nyhetene brukte å fremstille det verre enn det ble, likevel var det nesten så vi håpet på litt uvær på vei hjem. For det er jo litt spennende med snøstorm, spesielt over fjellet. I tillegg ville vi gjerne teste ut nybilen, det har ikke akkurat vært så mye vinter etter vi fikk den utlevert.

Når vi våknet i dag så det en stund ut som om vi hadde fått ønsket vårt innfridd, for ute snødde det kraftig, og alle fjelloverganger utenom Filefjell var stengt. Når jeg kom ut snødde det sidelengs, så min eldste sønn rygget bilen inn til inngangen slik at jeg slapp bli gjennomvåt.

Det første stykket ned fra hotellet hadde vi knapt nok sikt, men det bedret seg når vi kom ned. Plutselig fikk vi godt vær igjen, likevel var jeg glad for at vi hadde valgt å kjøre over Filefjell, for når vi kom ned så vi køen til Hemsedal. Mens vi kunne frese over Filefjell så var det kolonnekjøring over Hemsedal, snakk om flaks.

Denne påsken her flydd av gårde, men jeg reiser hjem med mange gode minner i bagasjen. Vi har hatt det helt fantastisk på Storefjell, og det var en liten gutt som slettes ikke ville reise hjem i dag.  Men det skal nå likevel bli godt å komme hjem, og det beste med å reise hjem i dag er at vi har en fridag og se frem til i morgen…

I dag var det tid for påskejakt, og i den anledning fikk ungene en gåte de måtte knekke. De små grå fikk bryne seg der en stund, men imponerende nok klarte trioen å løse gåten. Spørsmålet er om dere klarer det samme? Det er bare å finne frem penn og papir for å prøve.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lykke til med å løse gåten, det er det som hører påsken til, gåter og spill. En fyldigere rapport fra oppholdet vårt her kommer i morgen, men jeg kan si så mye at vi våknet opp til et nydelig påskevær. Jeg håper dere har det bra hvor enn dere er, og at dere nyter disse påskedagene til det fulle…

For en fantastisk start på oppholdet vi fikk, og det gikk i full rulle fra vi ankom hotellet. Storefjell resort hotell ligger fantastisk til i nydelige omgivelser, og det beste er at det er så godt tilrettelagt for barnefamilier. Ekstra stas er det for minstemann at de to jevngamle søskenbarna er med på påsketur, de har stor glede av hverandre.

Vi ankom hotellet ca klokken fem i går ettermiddag, og deretter gikk det slag i slag. Minstemann var så oppgiret når vi kom frem, heldigvis ankom søskenbarna like etter oss. Det hjelper også på at våre tre eldste barn er med på tur, for de tar med seg minstemann uansett hva de skal. Vi hadde knapt nok rukket å komme oss inn på hotellrommet når min datter ringte, hun lurte på om minstemann ville være med å bade.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så mens den gjengen dro for å bade fikk vi slappe av en liten time, vi hadde nemlig booket oss inn til middag klokken syv. Vi fikk en fantastisk bordplassering med en fantastisk utsikt, og siden det var buffé var middagsutvalget stort for alle og enhver. Det er for meg det kjipeste med å ha ALS og bo på hotell, for selv om jeg fortsatt klarer å spise litt så er det ikke mye utvalg for meg på hoteller.

Men jeg nektet å la det legge en demper på oppholdet, for meg var opplevelsen i seg selv viktigst. Etter at alle andre enn meg hadde spist seg mett gikk vi å satte oss ute ved resepsjonen, og det var da vi oppdaget det. Hver kveld skulle det arrangeres quiz på hotellet, og det ville jo familien være med på!

Alle sammen fikk bidra, ja til og med jeg med min svake stemme. Jeg visste at for alle andre enn familien var stemmen min uforståelig, så de spørsmålene jeg visste svaret på sa jeg høyt. Arrangøren kunne meddele før vi startet at deltakelsen aldri hadde vært høyere når det kom til antall påmeldte lag, det var smekkfullt i lokalet.

Under quizen fikk vi også prøve oss på aktiviteter, en fra hvert lag kunne komme opp og prøve seg. Minstemann var tøff som turte å gå opp fremfor alle sammen, og igjen kjente jeg hvor rørt jeg ble når han gikk opp. Siden det var så mange påmeldte lag skjønte vi at vinnersjansene var små, derfor ble overraskelsen ekstra stor når vi ble ropt opp til delt førsteplass. Lagnavnet var heller ingen tilfeldighet, mormor og de ni ungene til ære for den eldste i laget.

Premien var to par skibriller, og siden minstemann hadde vært så tøff å gå frem fikk han det ene paret. En delt førsteplass på quizen ble en fantastisk avslutning på en perfekt første dag, og det var en stolt liten gutt som gikk til sengs i går kveld. Det ble litt for sent i går, vi var ikke i seng før klokken ett.

Jeg har sovet som en stein i natt, men jeg kjente at jeg gjerne skulle hatt noen timer til på øyet når jeg våknet i dag tidlig. Men når man bor på hotell kan man ikke ligge å dra seg til langt på dag, da ender man opp med å gå glipp av frokosten. Dessuten hadde vi planer i dag, i dag skulle vi nemlig teste ut skiløypene og slalåmbakkene.

Mens noen skulle gå langrenn tok vi andre sikte på slalåmbakkene. Gubben var veldig spent på føret, for planen var at han skulle kjøre meg helt opp til skibakkene. Når vi kom utenfor hotellet traff vi på en hyggelig dame, og hun kunne fortelle at det gikk helt fint å kjøre rullestolen opp til skibakkene. Snøen var så hard at det var nesten som å kjøre på betong, så det var ingen problem å komme seg opp.

Minstemann ville prøve seg på slalåm, men siden han aldri har stått på slalåm før sa min nest eldste sønn seg villig til å lære minstemann hvordan han skulle stå. Det er så fantastisk godt tilrettelagt her på Storefjell, med flere bakker du kan kjøre i og med personalet som gjerne hjelper til med både ski opplæring og praktiske ting.

Jeg var veldig spent på hvordan det kom til å gå med minstemann, men han tok utfordringen på strak arm. Etter tre testrunder følte minstemann seg trygg nok til å prøve seg alene, og jeg ble imponert over hvor fort han tok slalåmkjøringen.  Ikke ble han lei heller, i flere timer holdt han på i bakken.

Men etter ett par timer måtte jeg og min mor melde pass, det ble litt for kaldt for oss. Så vi dro tilbake til hotellet mens de andre fortsatte i slalåmbakkene, at jeg holdt ut så lenge som jeg gjorde kan jeg takke den nye kjøreposen min for. Den fikk jeg to uker før påske, og i motsetning til de andre kjøreposene jeg har prøvd fra Nav så er denne det beste jeg har fått.

Nå sitter jeg på hotellrommet og slapper av, gubben derimot ligger rett ut i sengen og snorker. Det har vært to fantastiske dager så langt her på Storefjell, og fremdeles har vi mange timer igjen av dagen. Jeg er så glad for at vi valgte å feire påsken her på Golsfjellet, det er den beste avgjørelsen vi har tatt…

Jeg skjønte ingenting når jeg våknet opp i dag, for det var helt stille i huset. Jeg hadde avtalt med hjemmesykepleien at de skulle komme en time før fordi vi skulle reise, og når de kom skjønte jeg at klokken var 08 00. Men hvor i huleste var gubben? Jeg skjønte ingenting der jeg lå, for normalt sett bruker han å stå opp grytidlig når vi skal ut å reise.

I sengen ble jeg liggende å lytte etter lyder fra etasjen over meg, men alt jeg hørte var hjemmesykepleien som holdt på med medisinen på kjøkkenet. Det var da jeg skjønte at gubben hadde forsovet seg, og det var da jeg ved hjelp av datamaskinen min jeg sendte han en melding.

“Er du våken” skrev jeg til han, og like etter kunne jeg høre noen velkjente finnmarksgloser komme fra etasjen over meg. Jeg stålsatte meg for det jeg visste ville komme, for etter et halvt liv sammen med gubben visste jeg at nå kom ting til å gå raskt unna.

Hver bidige gang vi skal ut å reise prøver jeg og si til gubben at vi ikke har det travelt, men uansett hvor mye jeg prøver så vender han det døve øret til. Brått kunne jeg høre en velkjent buldring i trappa, og denne gangen var buldringen ekstra sterk. Man skulle nesten tre at det var et løpsk godstog på vei ned trappa,  og hadde jeg kunnet velge mellom to onder så hadde jeg heller foretrukket et godstog fremfor en stresset gubbe.

Igjen kjente jeg hvordan kroppen min gikk i forsvarsmodus, og i det øyeblikket gubben entret rommet mitt var jeg blitt stiv som en stokk. Kun iført Evas drakt kjente jeg hvordan brystvortene mine trakk seg innover i det gubben rev av meg dynen, og det var et øyeblikk der jeg trodde at nå kom jeg til å gå brystvorte løs resten av min tid her på jord.

Stiv som en stokk ble jeg slengt over skulderen til gubben, og når jeg kjente at føttene mine nådde badegulvet stålsatte jeg meg igjen for det jeg visste ville komme. For med en kropp som var så stiv måtte det noe ekstra til for å få meg ned på toalettet, og gubben har av erfaring funnet ut at et klaps på ræva fungerer utmerket i slike situasjoner.

Resten av gubben sitt morgenstell husker jeg ikke så mye av, for det gikk så fort unna at jeg fikk bare en brøkdel med med meg. Nå sitter vi i  en fullstappet bil på tur til Golsfjellet, og været kunne ikke vist seg fra en bedre side. Solen skinner og vi er på vei til fjells, og fortsetter det slik så tror jeg vi får en fantastisk påske…

I går kom det en levering fra hjelpemiddelsentralen, i tillegg til en ny madrass til sengen min så fikk jeg også en eske med sklilaken. Hadde jeg visst hva de to tingene skulle føre til så hadde jeg aldri tatt i mot leveringen, men som alltid sa jeg meg villig til å teste det ut.

Etter jeg fikk sår på ryggen så foreslo ergoterapeuten min at jeg skulle teste ut en vendemadrass, en madrass som vender meg hvert femte minutt mens jeg sover. Assistentene gjorde alt klart i går, og det siste de gjorde var å legge på sklilakenet. Nå er det noen år siden sist jeg prøvde vendemadrass og sklilaken, så jeg var spent på om jeg ville klare å få sove på den nye madrassen.

Jeg trengte å være uthvilt til i dag, for med avreise i morgen så hadde vi mye og gjøre i dag. Dessverre for meg kjente jeg det med en gang jeg la meg i går, både madrassen og lakenet var vond å ligge på. I tillegg bråkte den nye madrassen sånn, en during som gikk meg på nervene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Som om ikke det var nok så føltes det ut som om jeg var om bord i en båt hver gang madrassen vendte meg, skulle nesten tre at jeg var til sjøs i full storm. Så jeg har ikke sovet et sekund i natt, jeg har bare ligget å kikket på klokken. Når gubben sto opp halv sju i morges hadde jeg fått nok, her var det bare å komme seg opp.

Assistentene ble ganske så overrasket når de kom på jobb, for det er ikke akkurat vanlig at jeg sitter påkledd i stolen så tidlig. Men egentlig var det like greit, for i dag skulle jeg både dusje og farge håret. I tillegg måtte vi pakke både til meg og minstemann, og ordne klar alle påskeeggene.

Selv om jeg har vært forferdelig trøtt i dag så har gleden over at jeg snart skal på tur vært større, og det er den gleden som har gitt meg krefter i dag. Nå håper jeg på at jeg ikke har glemt noe viktig, jeg har i det minste prøvd å tenke på det meste. Det eneste som gjenstår nå er å ønske dere alle en riktig god påske, håper dere får godt vær og klarer å skape mange uforglemmelige påske minner…

På fredags kveld begynte jeg på en ny medisin, og før jeg visste ordet av det var jeg helt slått ut. Med ett var det som om hjernen slo seg av, og det var en spesiell følelse. Jeg føler meg helt sløv her jeg sitter, og det føles ut som om jeg har fått små hull i hukommelsen.

Jaja det kunne vært verre, for her i huset kan det faktisk være en velsignelse med ett par hull i hukommelsen noen ganger. I hvert fall hvis du er gift med en gal finnmarking som jeg er, med alle hans mange påfunn så kan det være greit med hukommelsestap en gang i blant.

I morgen kommer min datter hjem, og det skal bli godt. Minstemann gleder seg veldig mye til storesøsteren kommer hjem, det ble nok en stor overgang for han når hun flyttet så langt bort. Det er ikke så ofte hun har anledning til å komme hjem, studentlivet er hardt og hektisk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men nå skal hun være hjemme en hel uke, og den uken skal vi utnytte til det fulle. På tirsdag skal vi ut på shopping, og handle godteri til påske eggene. For som tradisjon tro må vi selvfølgelig arrangere påskejakt, og i år blir jakten på Storefjell. Vi har vært på Storefjell en gang tidligere i påsken, og da fikk vi noen uforglemmelige dager.

Nå er det fem år siden sist vi var på Storefjell, men jeg er helt sikker på at vi får noen fine dager denne gangen også. Det er et flott hotell med mange aktiviteter for barn, i tillegg er det basseng avdeling som spesielt minstemann gleder seg til å utforske. Men det viktigste for meg er at vi får noenlunde bra vær, for da kan vi være litt ute også.

Det er det verste med denne sykdommen, at man blir fastlåst til en stol resten av livet. Jeg gleder meg så mye til det blir litt varmere temperaturer ute, så varmt at jeg kan kjøre ut og inn gjennom åpne veranda dører. Jeg har glemt hvordan det føles å være frisk, men når jeg kan kjøre rundt huset og ut gjennom åpne dører føler jeg meg litt fri igjen…