En tøff liten gutt!

Denne helgen fikk en kaotisk start, for i går var det en opp giret gutt som kom hjem fra skolen. Jeg skjønte fort at noe hadde skjedd når en skolegutt kom inn i stuen, og når hun viste meg armen fikk jeg bekreftet mine mistanker. Et plaster skjulte uhellet, og det var først når en skolegutt tok av plasteret at jeg skjønte at her måtte vi ta en tur til legen.

Under en lek i siste friminutt på skolen skjedde uhellet, en skolegutt hadde tatt armen inn gjennom et åpent vindu, og når han dro armen ut igjen oppsto det en flenge i underarmen. Som helsesekretær har jeg sett mange åpne sår, så jeg så fort at her måtte det noen sting til for å lukke såret.

Først ringte vi til legekontoret der fastlegen holdt til, men der hadde de ikke tid til å ta han inn. Det var kun to leger på jobb denne fredagen, resten av legebestanden var hjemme på grunn av sykdom. Legevakten her i Åsane behandlet ikke sår fikk vi beskjed om, dermed måtte vi inn til byen på legevakten der.

En liten gutt var veldig nervøs for å dra til legen, spesielt når jeg sa at såret mest sannsynlig måtte limes eller sys. Heldigvis har jeg jeg jobbet på legekontor, og dermed kunne jeg forklare en nervøs gutt hva legen kom til å gjøre. Det er når det skjer slike ting at jeg kjenner på en bunnløs fortvilelse over å være syk, for det er svært begrenset hva jeg får hjulpet til med.

Mens gubben tok med seg en liten gutt på legevakten, kom min nest eldste sønn for å være med meg. Dessverre vet vi av erfaring at det ikke er like enkelt å komme til på Bergen legevakt, spesielt ikke en fredags ettermiddag. Det tok noen timer før de kom inn, og da fikk de bekreftet mine mistanker om at såret måtte sys.

Det var en tøff liten gutt som kom hjem i går kveld, han hadde vært så flink inne hos legen. “Legen gjorde akkurat som du sa mamma” sa en liten gutt når han kom inn i stuen, og viste stolt frem plasteret han hadde fått på. Endelig kunne jeg puste lettet ut, og helgekosen kunne endelig begynne…