Da var dagen her, enda et kapittel er nå over. Jeg kjente på det i går kveld, og det tror jeg en liten gutt gjorde også.
” Tror du jeg kommer til å se de igjen mamma, jeg vil ikke at de bare skal bli borte.”
Fem år gammel satt han der, små øyne fortalte mer enn tusen ord.
Den aller siste barnehage dagen nærmet seg, og vi følte på det alle sammen.
Han var bare 8 måneder når han begynte i barnehagen, sykdommen hadde allerede begynt å ta over kroppen min.
Selv om jeg på det tidspunktet enda ikke visste hva som feilet meg så var det på den tiden at jeg skjønte at det måtte være noe alvorlig, det var nemlig på den tiden at armene mine begynte å svikte. Jeg klarte knapt løfte en liten gutt opp fra gulvet, jeg måtte dra han etter klærne for å få han opp på fanget mitt. Så selv om hjertet mitt brast av tanken på at han måtte begynne i barnehagen litt før vi hadde planlagt så var det også en lettelse, jeg klarte ikke stole på meg selv lenger.
Fem år har satt dype spor, en liten gutt har mange gode minner han kan se tilbake på.
Den oppfølgingen han har fått har vært fantastisk, og det samme gjelder kommunikasjonen mellom barnehagen og oss som foreldre. Ukentlige mailer om hvordan en liten gutt har hatt det har vært gull verdt for meg, jeg har fått muligheten til å følge en liten gutt tett hele veien. Så i dag vil jeg bare takke alle som har tatt så godt vare på vår lille gutt gjennom disse fem årene, vi kunne ikke ha fått en bedre barnehage.
Siden det var siste dagen i dag så fikk jeg grei beskjed av en liten gutt, jeg måtte komme og hente han idag!
“Du må komme med den store bilen din mamma, vi må jo ta alle klærne mine med hjem”
Så da var det bare å adlyde ordre, dessuten trengte jeg en tur ut etter å ha tilbrakt hele uken innendørs. Denne uken har flydd avgårde, og nå som barnehagen stenger ned så må far ta en liten gutt med på jobb den siste uken før sommerferien virkelig kan begynne for oss alle sammen.
Jeg fikk litt sjokk når jeg ankom barnehagen og så hvor mye ting en liten gutt egentlig hadde der, ikke rart han ville at mor skulle hente han med den store bilen. Enda godt assistenten jobber en uke til før hun også går på ferie, klesvasken ble nemlig ekstra stor i dag.
Det har virkelig vært en rar fredag, jeg kan nesten ikke tro at barnehage tilværelsen er over nå. Godt og vemodig på samme tid, et kapittel lukkes før et nytt kapittel åpnes til høsten…
Min datter hadde like lang fartstid i sin barnehage. Jeg var også heldig med barnehagen og tenker på den tiden som travel, men god.
Ja det er en herlig tid, fem år har sust avgårde 💜