Endelig!

I går ettermiddag kom den mailen jeg har ventet på, en uke på overtid skulle jeg endelig få utstyret som jeg har ventet på.
Det var planlagt levering av stol og fotbrett i dag, ventetiden var over.
Vi fikk en telefon i morges for å avtale tidspunkt, avtalen var at de skulle komme klokken 12.
Men når klokken ble 12.30 uten at noen dukket opp ble vi lettere nervøs, hadde vi misforstått mon tro?

Heldigvis viste det seg at de bare var forsinket, en time etterpå ga vår firbeinte lille venn beskjed om at nå var det noen som kom.
Den hunden har en hørsel av de sjeldne, og jeg som trodde jeg hadde god hørsel.
Bjeffingen begynte allerede fem minutter før vi hørte bilen kjøre opp på utsiden, det er ingen tvil om at vi har fått oss en vaktbikkje i hus.
Jeg ble så glad når han kom med fotbrettet mitt at jeg nesten tok til tårene, nå kunne jeg endelig komme meg ut igjen.

Bonusen var synet av en ny hvilestol, den var litt av et syn i forhold til den jeg hadde.
En splitter ny utgave ble trillet inn i min lille stue, og den var utstyrt med trykkavlastende puter tilpasset meg.
Den andre stolen var altfor stor for meg, armlenene ble kun brukt til pynt. Så planen var at jeg skulle få en mindre stol denne gangen slik at jeg kunne bruke armlenene, frem til nå har jeg brukt tepper for å bygge opp armene.
Ved første øyekast så den nye stolen smalere ut, men når jeg satte meg oppi fant jeg ut at jeg er mindre enn jeg trodde.

Plutselig forsto jeg hvorfor gubben til stadighet kaller meg for Teskjekjerringa, jeg krymper litt for hver dag som går.
Jeg tror jeg må få meg en barnestol neste gang jeg trenger ny stol, ja egentlig skulle jeg fått meg en mindre rullestol også.
Men til tross for størrelsen på stolen så var den fantastisk å sitte i, mye bedre enn min forrige stol. Jeg kan til og med lade telefonen min i stolen, den er nemlig utstyrt med USB lader på siden.

Så idag er jeg godt fornøyd, nå kan jeg begynne å legge planer igjen.
En liten gutt har undersøkt den nye stolen min i hele ettermiddag, han måtte jo teste om den kunne gjøre de samme tingene som den andre.
Stolen har blitt kjørt opp og ned av en liten gutt, men til slutt konkluderte han med at den var godkjent. Så nå er livet perfekt igjen, ingenting kan stoppe meg nå…