Jeg skjønte ingenting i går kveld når gubben gikk for å søke dekning, plutselig satt jeg alene i en liten stue. Det er fordelen med å ha to stuer, særdeles godt er det når kjerringa går helt bananas.
Akkurat det gjorde denne kjerringa nemlig i går kveld, alt jeg har lært av høflighet og besinnelse forsvant i løpet av ti minutter.

I en ny stol satt jeg, vreden sto ut av kjeften.
Min datter lurte på om jeg hadde fått rabies i løpet av den siste timen, men det var noe enda verre denne kjerringa led av.
Den stemmen jeg trodde jeg hadde mistet fikk nå nytt liv, og det var ikke akkurat bibelvers som rant ut av kjeften.

Finnmarkingen kunne bare gå å legge seg, for nå hadde vestlendingen tatt over. Gloser kom på både Finnmarks dialekt og strilamål, ifølge min datter så kom det noen på et ukjent språk også.
Gubben som lå på sofaen med døra igjen lurte på om kjerringa hadde fått personlighetsforstyrrelse, eller i beste fall blitt besatt av demoner.

Han ble enda sikrere i sin sak når kjerringa i den andre stuen begynte å tale i tunger, med 113 på hurtigtast åpnet han rolig skyvedøren for å se hva som var på ferde.
Men like etterpå smalt den samme døren igjen, en finnmarking hadde sett mer enn nok.
Det hjalp lite å ringe 113, den eneste som kunne hjelpe kjerringa nå var en eksorsist.

Selv husker jeg lite, kvelden i går er delvis tåkebelagt.
Ikke skjønner jeg hvorfor de overreagerer heller, såååå gale kan det ikke ha vært.
Men jeg har et vagt minne om at min datter løp på dør, hvorfor kan jeg ikke helt forstå. Alt jeg gjorde var jo å sette på en fotballkamp, hvor ille er nå liksom det?

Men det er tydeligvis ikke min mann og datter helt enig i, for i følge dem kunne kvelden i går betydd slutten for både kjerringa og et lite hus.
Snakk om å se døden i kvitøyet, det er nemlig det gubben påstår han så i øynene mine i går kveld. Men det verste var imidlertid alle de personlighetene som kom frem i går, hva de var har jeg enda ikke fått ut av han.

Det kan kanskje forklare hvorfor hjemmesykepleien forsvant så fort i går, jeg husker vagt at jeg bannet som en full sjømann der et øyeblikk.
Likevel tror jeg de overdriver, litt engasjert må det vel være lov å bli.
Men familien truer nå med å tilkalle en eksorsist, aller helst før neste landskamp. En god ting er i det minste kommet ut av gårsdagen fotballkamp, gubben har endelig skjønt at en psykolog kan være nyttig å ha…

Heia NORGE!!