Vi er fremme!!!

Denne siste etappen var i drøyeste laget for meg, det tok nemlig ikke lang tid før det gikk opp for hele familien at vi hadde valgt feil rute. Vi droppet nemlig å kjøre gjennom Tanadalen siden vi visste at det var en kjedelig rute, derfor gikk turen via Lakselv og Ifjord. Men det vi hadde glemt siden sist var hvor dårlig veistandarden er på denne strekningen, og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg har pådratt meg nakkesleng på turen.

Veien over Sennafjellet var veldig fin, så det begynte lovende kan du si. Men jo nærmere Ifjord vi kom jo dårligere ble veiene, og på et tidspunkt satt jeg bare og hoppet i rullestolen. Gubben ga gass over de verste humpene i håp om at jeg skulle få minst mulig påkjenninger, problemet var bare at hele veistrekningen var full av humper. Når vi kom til Ifjord måtte vi ha en pause fra den dårlige veien, men det tok ikke lang tid før gubben ble utålmodig.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Problemet var bare at min datter nå var begynt å bli tissetrengt, men landskapet rundt bydde ikke på en eneste gjemmeplass. Gubben foreslo bestemt at hun bare kunne sette seg bak en 20 cm høy busk, men den løsningen gikk ikke min datter med på. Hun hadde ingen intensjoner om å bli anklaget for blotting av forbipasserende, så den ideen måtte gubben gi seg på. Så mens gubben heiv ut snabben åpenlyst langs veibanen satt min datter inne i bilen og ønsket hun kunne byttet kjønn for et øyeblikk.

Det var en lettet gjeng som endelig kom frem til Tana, og den som var mest glad var nok min datter. Endelig kom hun seg på toalettet på Shell stasjonen som lå like før Tana bru, jeg kunne nesten se lettelsen i øynene på henne når hun kom ut igjen. Fra Tana gikk det strake veien rett til Vadsø, der måtte vi hamstre varer før vi satte kursen mot hytta.

Jeg har aldri vært så glad for å se den gule hytta komme til syne som jeg var i dag, og der ble vi møtt av en smilende velkomstkomite. Besteforeldre og søskenbarn til en liten gutt sto og ventet på oss når vi kom, og det ble stor gjensynsglede for alle sammen. Endelig var vi fremme og endelig kunne jeg strekke hendene i været og si at jeg hadde klart det, og akkurat nå kunne ikke livet vært bedre.

Jeg må takke alle som har fulgt oss på denne turen til Komagvær, det har vært en sann fornøyelse å lese alle deres kommentarer. Jeg skal selvfølgelig fortsette å legge ut øyeblikk og opplevelser vi får de neste ukene, men nå tar jeg meg en dag fri for å nyte omgivelsene og bearbeide alle inntrykk jeg har fått på veien. Men frykt ikke, for dette er bare begynnelsen på en tre ukers reiseblogg…

PS : Under ligger flere bilder og film fra da vi kjøpte opp til hytta…