MAMMA PÅ HJUL

Jeg elsker denne tiden vi er inni nå, nedtellingen til jul har for alvor begynt. Det beste er at jeg også har en assistent som også deler min lidenskap for juleforberedelser, og de siste dagene har hun laget flere nydelige dekorasjoner til meg. Heldigvis hadde jeg mye julepynt liggende som kom godt til nytte, og mose og granbar har vi rett utenfor stuedøren her.

Så nå har assistenten laget flere borddekorasjoner og en dørkrans, og sammen med en annen assistent har de begynt å henge opp julelys ute. Så tidlig ute har jeg aldri vært før, men siden jeg har invitert til selskap denne helgen så bestemte jeg meg for å begynne litt tidlig i år.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Normalt sett bruker jeg å vente til første advent før jeg henger opp lys, men dette året har jeg begynt i omvendt rekkefølge. Stjernene og adventsstakene har normalt sett vært det første jeg har hengt opp, men i år har utelysene fått første prioritet. Jeg blir like overrasket hvert år over hvor tidlig mørkt det blir, og da hjelper det godt på med litt ekstra lys ute.

Etter jeg ble syk så omfavner jeg alt som kan gi meg glede, livet er altfor kort til å bry seg om hva andre synes og mener. De fleste av oss er altfor opptatt av hva andre mener, men nå kunne jeg ikke brydd meg mindre. Jeg lever mitt liv, og ingen skal fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt.

Hver dag jeg får på denne jord er en gave for meg, så jeg prøver å feire livet så godt jeg kan. I dag gleder jeg meg over lysene som har kommet opp, og jeg håper det også kan gi gjestene litt glede når de kommer hit på lørdag. Vi har mye å gjøre denne uken, så denne uken er jeg ekstra glad for at jeg har hjelp både formiddag og ettermiddager.

Jeg har også begynt å handle inn både til julekalender og julegaver, og nok ett år er jeg takknemlig over at klikk og hent/netthandel er oppfunnet. For er det en ting jeg ikke kan fordra etter jeg havnet i rullestol så er det fullstappede kjøpesentre. Jeg klarer ikke kjøre rundt blant stressede mennesker i julerushet, for folk løper meg bokstavelig talt ned for å komme seg fort frem.

Da er det enklere å sitte hjemme i egen stue og bestille ting, så får heller assistentene plukke opp de tingene jeg bestiller. Jeg har som mål og bli ferdig med julegavene i god tid før selve julaften, for da kan jeg heller bruke siste tiden til å nyte. Vi må huske på å stoppe litt opp i alt stresset, for vi må alle huske på hva denne tiden før jul egentlig handler om…

I dag vil jeg hedre to av mine viktigste menn, to menn som betyr alt for meg.
Uten de begge vet jeg ikke hva jeg skulle gjort, de står ved min side uansett hva.
Den ene har gitt meg visdom og ubetinget kjærlighet, den andre har gang på gang plukket meg opp fra et mørke så stort. I dag er det farsdag, og jeg vil bruke denne anledningen til å takke.

Min kjære mann, det finnes ikke ord nok når jeg skal forsøke å beskrive deg.

Sta som et esel står du på ditt, med bannskap og stadig nye gloser baner du deg din egen vei frem i livet. Du bringer frem både det verste og beste i meg, du vet alltid hvilke knapper du skal trykke på. Det er aldri et kjedelig øyeblikk med deg i nærheten, det er ingen som kan få blodpumpa mi i gang fortere enn det du kan.

Men det skal du vite, hver kveld takker jeg høyere makter for at du er min.
Hver dag får du meg til å føle meg levende, du gir meg tro når jeg selv er i tvil.
Gang på gang drar du meg opp, selv om døden henger over oss så gir du meg mot til å leve. Du er blitt min livbøye når det stormer som verst, du er mitt fyrtårn i et altoppslukende mørke.

Takk for at du orker, du er der selv når du mangler krefter.
Du er der når alt annet svikter, i dine armer er jeg alltid trygg.
Takk for at du fortsatt står ved min side, takk for at du ser meg for den jeg er.
Tusen takk for at du ikke lar tre små bokstaver overskygge, vår kjærlighet lever takket være deg.

Kjære pappa, du er min visdomskilde og trygge havn.

Helt fra jeg så dagens lys har du vært der, med ubetinget kjærlighet har du holdt meg trygg. Du har vist meg gleden ved havet, en felles glede ble til.
På små barneføtter har jeg fulgt deg, du har vært min største helt.

Alltid har jeg vært en pappajente , når mor sa nei visket du alltid ja.
Jeg har nok ikke alltid vært like enkel , men du ga meg aldri opp.
Ja bortsett fra når du skulle lære meg matte, da gikk det en kule varmt.
Alltid har du prøvd, prøvd å veilede meg inn på rett vei.

Så i dag vil jeg bare få si takk, takk for alt du har gitt meg.
Takk for alle de gangene du kom løpende når jeg ropte, skremte monstrene bort fra en barneseng. Takk for alt du har lært meg, gjennom hardt arbeid har du vist meg at jeg kan nå alle mine mål. Til slutt må jeg takke for at du alltid har gitt meg en hjelpende hånd, du har aldri vært langt unna når jeg har trengt deg som mest…

Gratulerer med farsdagen til dere begge to , tusen takk for alt dere gjør 🧡

Forrige uke spurte assistenten min om hun skulle gå ut og plukke mose, for da kunne hun tørke den og lage dekorasjoner av den. Så i flere dager har det ligget mose på baderomsgulvet på tørk, og først i dag begynte assistenten å bruke deler av den.

Neste helg skal jeg feire bursdagen min, og da tenkte vi å pynte litt til jul i samme slengen. Jeg har samlet opp en del kongler opp i gjennom årenes løp, og de kom til nytte i dag. For i dag laget min flinke assistent den første borddekorasjonen, og den ble helt nydelig!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den ene lykten min ute ble også pyntet, litt mose og kongler utgjorde en stor forskjell. Jeg elsker å pynte til jul, og da kommer det godt med at jeg har en assistent som deler den samme lidenskapen. Assistenten var også innom Fretex i dag, og der fant hun fine telys holdere og runde kubbelys holdere til en billig penge.

To av de ble brukt i dag til borddekorasjonen, så nå har jeg mange flere på lur til de andre dekorasjonene. Jeg gleder meg veldig til neste helg, for da kommer min datter også hjem. For første gang på mange måneder samles alle barna mine under samme tak, og mer enn det kan jeg ikke ønske meg i bursdagsgave.

På mandag skal jeg omsider få influensa og ny pneumokokkvaksine, så nå håper jeg at jeg holder meg frisk til da. Jeg glemmer aldri 40 års dagen min, jeg visste ikke om jeg kom til å overleve. Førti års dagen min ble feiret av alle andre på sykehuset, selv lå jeg og kjempet mot lungebetennelse.

Derfor setter jeg ekstra stor pris på alle de bursdagene jeg har feiret etter det, og hver gang jeg får lov til å feire min dag med familien blir jeg ekstra takknemlig. Neste uke skal vi henge opp julelysene ute, og det gleder jeg meg til. Det blir så tidlig mørkt ute nå, så det trengs litt lys ute nå for å skape litt stemning…

I går fikk jeg en overraskelse når gubben kom hjem, han hadde nemlig sjekket postkassen på vei hjem og der lå det en liten pakke. Det viste seg at pakken var fra en leser, og jeg blir like rørt hver gang jeg og min familie får noe tilsendt fra dere som leser denne bloggen.

Denne gangen var det en leser fra Frøya som hadde sendt en overraskelse, og pakken var til vår lille gutt. For akkurat denne leseren har sendt en gave tidligere til min sønn, hun trykker nemlig symboler på t-skjorter som hun gir bort i gaver. Min sønn har tidligere fått en t-skjorte med Tiger motiv, men den har han nå vokst ut i fra.

Han ble veldig glad i den t-skjorten, han gikk med den hele tiden. Derfor ble han jublende glad når han åpnet pakken og så at han fått en ny t-skjorte, spesielt glad ble han når han så at det samme tiger motivet var på. Så i dag må jeg bare sende en stor takk til Bjørg fra Frøya, du gjorde en gutt veldig lykkelig i går.

Dere som leser denne bloggen betyr så mye for meg og min familie, for dere viser for oss at dere ikke glemmer. Jeg har opplevd så mange ganger i løpet av disse ti årene at personer rundt meg har prøvd å begrave at jeg fremdeles eksisterer, og det gjør fryktelig vondt. Derfor betyr dere trofaste lesere ekstra mye for meg, for dere viser igjen og igjen at dere ikke glemmer.

I dag fikk jeg nok en overraskelse, for selv om vi er i november måned så blomstrer det enda ute. Jeg fikk sjokk i dag når jeg kom ut, for der sto prestekragene mine i full blomst! Ja ikke bare prestekragene, blodbegerne mine er også like fine enda. Jeg tror dette er det lengste blomstene mine har blomstret, man skulle ikke tro at man var inne i en vinter måned.

Men nå må jeg snart begynne å tenke på juleforberedelser, for det er ikke lenge igjen nå. Heldigvis har jeg flinke assistenter rundt meg, så vi skal nok klare å ordne til i år også. Gubben er heldig på akkurat det området, for hvert eneste år våkner han opp på julaften og da er alt ordnet. En ting er i hvert fall sikkert, så lenge jeg fremdeles lever så skal det bli jul i år også…

Først må jeg begynne dette innlegget med å gratulere Brann jentene med å vinne toppserien i går, dere er helt fantastiske 😍 Jeg skulle gjerne vært på Brann stadion og heiet dere frem, men været var så ufyselig at jeg holdt meg hjemme. Dessuten har jeg enda ikke fått time til årets vaksiner, og det er svært frustrerende at legekontoret hvert eneste år er så treg med å sende ut timer.

Så inntil jeg får vaksinene jeg trenger tar jeg ingen sjanser, for det siste jeg trenger nå er en infeksjon på toppen av alt jeg har vært i gjennom. Men det var ikke meg dette innlegget egentlig skulle handle om, nei for etter en lastebil kom på tunet har gubben blitt besatt.

Jeg har knapt nok sett snurten av han de siste ukene, alt har handlet om å få lastebilen EU godkjent. Finnmarksglosene har sittet løst de siste to ukene, og hver gang ting ikke gikk helt gubben sin vei har han blitt forvandlet til en sutrete liten unge. Det var heldigvis ikke så mange ting gubben ble pålagt til å utbedre, men de få feilene de fant har virkelig gitt gubben en utfordring.

Det som hastet mest var å finne vinterdekk til lastebilen, men siden nye vinterdekk kostet en liten formue så begynte gubben å undersøke bruktmarkedet. I to uker har gubben sine gloser fylt huset, og hver gang han kom over noen dekk som kunne passe bare for å oppdage at de var solgt ble glosene enda mer høylytt.

Det gikk til slutt så langt at det kokte over for gubben, det skjønte jeg når gubben truet med å selge unna både gravemaskin og lastebil til pakkepris. Heldigvis fant gubben noen rimelige gode vinterdekk til slutt, og da ble plutselig salgsannonsen lagt på is. Så forrige uke kjørte gubben igjen over fjellet, denne gangen for å hente vinterdekk. Så nå regner jeg med det blir full rulle til våren igjen, og da går jeg ut i fra at det er jeg som truer med å selge både utstyr og gubben til pakkepris…

Jeg sitter i en varm stue og ser ut på naturen som er i ferd med å skifte drakt, høst fargene får meg til å lure på hvor livet ble av. En liten glipe på veranda døren slipper den kalde høstluften inn, og jeg innser at vinteren er like om hjørnet. Årstidene går fortere forbi nå enn før, og hver gang en ny årstid dukker opp blir jeg påminnet om hvor liten tid jeg har.

I dag kom frosten tilbake, synet av rimet på bakken vekket smerten i meg, den smerten jeg føler på hver eneste dag men som ingen andre kan se. En smerte som har forfulgt meg helt siden tre små bokstaver slo ned, en smerte som er usynlig for det blotte øye men som tærer meg opp innvendig.

Smerten er kommet for å bli, den vil jeg bli nødt til å bære med meg til det siste. Smerten min er som årstidene, noen ganger er smerten mild og overbærende, andre ganger er den isende kald og ubarmhjertig. Min smerte representerer fortiden min, en fortid jeg hver dag ber om å få tilbake.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har vært syk i ti år nå, og på den tiden skulle man tro at smerten hadde blitt mindre. Men min smerte er like stor som den dagen jeg fikk diagnosen, og hver gang høsten ankommer med sin nydelige fargedrakt blir jeg påminnet om den skjebnesvangre dagen.

Den skjebnesvangre dagen da jeg for første gang så hvordan livet mitt var i ferd med å ebbe ut, den skjebnesvangre dagen da jeg for første gang skjønte at jeg ikke var udødelig. Livet ble plutselig så kort, og helt siden den dagen har viserne på klokken tikket litt fortere for meg enn alle andre.

Vinteren har nå så vidt begynt å melde sin ankomst, og igjen blir jeg påminnet om hvor kort livet er. Det hvite teppet har lagt seg over de høyeste fjelltoppene, og alt jeg klarer å tenke på er den dagen jeg må ta mitt siste farvel. For like sikkert som årstidene alltid kommer så vet jeg den dagen også vil komme, alt jeg kan håpe på er at det siste farvel blir så skånsomt som mulig for mine kjære…

Vi lever i en tid der overfladiske verdier tar altfor mye plass, et sveip mot høyre eller venstre skal avgjøre om du finner den store kjærligheten. Utseende kontrer personlighet, og livet som singel har aldri vært vanskeligere når det kommer til jakten etter sin utkårede.

Mange unge i dag har altfor høye kriterier i jakten på sin store kjærlighet, kriterier som jobb, inntekt, utseende, utdanning og bolig går igjen hos mange single. Problemet er bare at ingen av disse kriteriene betyr så mye når det kommer til det store og hele, det fikk jeg erfare når jeg ble syk.

For verken utseende eller inntekt betyr noe når du ligger der på din mest sårbare side, da skal jeg love deg at det siste du tenker på er tykkelsen på din partners lommebok. De viktigste egenskapene vil åpenbare seg når du selv klarer å slippe taket, og stole på at kjærligheten vil bestå selv om du har vist dine mest sårbare sider.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det du virkelig vil ha er en partner som ser på deg som om du er det vakreste som finnes på jord, som hver eneste dag forteller deg hvor mye du er elsket. En partner som frivillig går på butikken for å kjøpe bind når du selv ligger nede med store menstruasjon smerter, og som kommer hjem med en hel bærepose med forskjellige typer bind fordi hen visste ikke hvilken type du foretrekker.

Du vil ha en partner som sørger for at du kommer deg trygt hjem fra byen når du har drukket litt for mye, en partner som holder håret ditt og stryker deg kjærlig på ryggen når du spyr. Du vil ha en partner som steller med deg og gir deg omsorg når du selv ikke har ikke har krefter, som stiller opp for å ta seg av hus og familie når du selv ikke kan.

Du vil ha en partner som står ved din side når det blåser som verst, en partner som offentlig viser at hen har ryggen din når andre går i mot deg. En partner som ikke nøler med å skrike ut på dine vegne når du selv ikke klarer, og du vil ha en partner som velger å bli selv når problemene hoper seg opp.

Jeg ser på min mann og innser hvor heldig jeg er, for selv om han ikke har den rikeste betalte jobben eller den lengste utdanningen så gir han meg ubetinget kjærlighet hver eneste dag. Selv om jeg er syk og kroppen min er blitt til et ugjenkjennelig skall så ser han fortsatt på meg som om jeg er den vakreste jenta på jord, og hver eneste kveld bærer han meg til sengs og pakker meg inn under en varm dyne.

Min mann har stått ved min side gjennom tykt og tynt, han er en av de som kommer hjem med en hel bærepose med forskjellige typer bind når jeg går tom, og han vasker meg med en kjærlig hånd når jeg er dårlig og  ligger i sengen med oppkast over hele meg. Er det en ting jeg har lært de siste ti årene så er det hvor mye ekte kjærlighet kan tåle, og hvis du er så heldig som finner en partner som gir deg ubetinget kjærlighet på tross av dine feil og mangler, ja da vet du at du har funnet ekte kjærlighet…

Dette har vært en grusom uke, og i går var det like før jeg ba assistenten ringe etter ambulanse. Jeg har gått med forstoppelse i ti dager, og smertene har vært spesielt intense den siste uken. På onsdag tok jeg dobbel dose med laxlaxoberal dråper, og utover dagen kjente jeg at noe var på gang.

Når gubben kom hjem den ettermiddagen var jeg helt ferdig, på grunn av smertene hadde jeg ikke klart å tisse på hele dagen. Først klokken 18 30 onsdag kveld ba jeg gubben ta meg på dostolen, og for å si det sånn, den timen på dostolen var verre enn alle mine fire fødsler til sammen.

Lettelsen var stor når jeg omsider fikk tømt meg den kvelden, lite visste jeg at det verste var langt i fra over. Stakkars gubben den kvelden, for i fravær av kveldsvakt den kvelden falt alt på han. Alt som kunne gå galt den kvelden gikk galt, i tillegg til at det rant avføring ut av meg hadde hjemmesykepleien glemt å sjekke at den andre åpningen på mellomstykket var igjen når de koblet på meg sondematen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det førte til at all sondematen rant ut i stolen min og ned på gulvet, så i tillegg til at jeg måtte dusjes den kvelden, så måtte gubben vaske gulvet og stolen også. Det ble en sen og forferdelig kveld på onsdag, men natten ble enda verre for min del. Hele natten rant det ut av meg, og når assistenten kom på jobb neste morgen lå jeg og badet i avføring.

Jeg var så dårlig i går at jeg ikke kom meg opp av sengen, så assistenten og hjemmesykepleien måtte stelle meg liggende. Jeg skjønte at jeg var dehydrert på grunn av det store væsketapet, og siden formen var såpass dårlig var det nummeret før jeg la meg inn på sykehuset.

Sondematen kunne jeg bare glemme, den rant tvers i gjennom. Så jeg prøvde å få i meg mest mulig vann mens jeg lå i sengen, men selv om formen ble litt bedre rett etter væskeinntaket så gikk det ikke mange minutter før jeg ble dårlig igjen. Jeg turte ikke sende assistenten på butikken mens jeg var så dårlig, så jeg måtte be mine foreldre om hjelp til å handle på butikken.

Farris, eplejuice og blåbær biola ble kjøpt inn, og det første jeg måtte be assistenten lage var en blanding av farris og eplejuice. Det hjalp litt, så den ettermiddagen fortsatte jeg med å få i meg mye salt drikke. Klokken 18 i går følte jeg meg bra nok til å komme meg opp av sengen, og min snille mann tok meg i dusjen og byttet på sengen.

For første gang på over et døgn kunne min mann plassere meg i godstolen igjen, og det i tide for å få med meg Brann kampen mot Rangers. Dessverre varte ikke den gode formen lenge, for i tillegg til å være dehydrert og ha store mage problemer fikk jeg også menstruasjonen i går.

Når hjemmesykepleieren kom i går kveld ba jeg de gi meg biola gjennom sprøyter i knappen jeg har på magen, men det førte bare til at jeg ble skikkelig kvalm. Jeg måtte be gubben bære meg rett i seng etter at hjemmesykepleien hadde gjort seg ferdig, og igjen var tanken om innleggelse nær.

Det som plaget meg mest var at jeg hadde så mye luft i spiserøret, men når gubben fikk lagt meg litt mer på siden ble det bedre. Heldigvis fikk jeg sove litt i natt, og i dag når assistentene kom følte jeg meg mye bedre. Jeg er fremdeles slapp og sliten, og magen er enda ikke helt i lage.

Jeg krysser fingrene for at jeg nå er over det verste, et positivt tegn er at biola drikken ikke har kommet ut igjen. Nå skal jeg bruke helgen til å komme meg til hektene igjen, for dette har vært litt av en påkjenning for kroppen min. Hver gang slike ting skjer blir jeg redd, men min mann og minstemann blir enda mer redd. Jeg ser lettelsen i øynene på dem hver gang jeg kommer meg over det verste, for da vet de at de får beholde meg litt til…

PS : En stor takk til assistenten som var på jobb i går og min snille mann, dere er gull verdt for meg 💖

I går måtte jeg kaste inn håndkleet, økningen av smerteplasteret har virket mot sin hensikt. Jeg måtte rett og slett be hjemmesykepleien trappe ned igjen på dosen, for denne uken har jeg hatt det helt forferdelig. En kraftig forstoppelse har ført til at jeg lagt meg oppløst i tårer, og nå er det blitt enda verre.

Jeg har vært heldig opp gjennom årene etter jeg ble syk, jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har hatt forstoppelse i løpet av disse ti årene. Jeg har funnet en måte som fungerer for meg med henhold til næring og væske, og har jeg hatt antydning til litt hard mage så har jeg bare inntatt ekstra vann.

Men denne gangen har ingenting fungert, så jeg har sett meg nødt til å innta både dråper og pulver for å få driten ut bokstavelig talt! Enda har jeg ikke klart å få noe til, og nå kjenner jeg kreftene er i ferd med å ta slutt. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle ha sagt dette, men jeg vil heller leve med nervesmertene enn å ha det på dette viset.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så dette er grunnen til at det ikke har blitt så mange innlegg fra meg den siste uken, jeg har ikke orket rett og slett. For tiden har jeg mer enn nok med meg selv, det er så vidt jeg klarer å komme meg opp om dagene. Jeg er helt utslitt her jeg sitter, og hvis dette ikke gir seg snart så må jeg be hjemmesykepleien bestille klyster.

Jeg syns de siste fire månedene har vært blytunge, for jeg har fått så mange plager. Jeg har hatt sår på ryggen (som nesten er grodd nå heldigvis), jeg har hatt problemer med å sove skikkelig på natten, nervesmertene mine er blitt verre, og nå har jeg fått kraftig fått kraftig forstoppelse.

Det er slike ting som dette som gjør denne sykdommen umenneskelig å bære, og nå ser jeg hvor heldig jeg har vært i løpet av disse ti årene. Jeg har født fire barn, og tre av dem uten bedøvelse. Det sier mye om min smerteterskel, men nå skulle jeg gjerne ha tatt i mot både epidural og lystgass hadde jeg fått lov…

PS : En firbeint liten venn merker at mor ikke er i form, for han ligger i nærheten av meg hele tiden… 

Først av alt må jeg begynne dette innlegget med å takke assistenten min for god hjelp i går, for hver gang vi skal ut av huset får jeg en påminnelse om hvor viktig det er for meg å ha assistenter som kjenner meg og utstyret mitt. Assistenten jeg hadde med meg i går er en av de som har jobbet lengst hos meg, så hun kjenner meg veldig godt.

I går var det nemlig tid for Brann kamp, og både jeg og minstemann gledet oss stort. Men gårsdagens startet ikke særlig bra for min del, og det var et øyeblikk der hvor jeg lurte på om jeg avlyse. For etter dusjen merket jeg at det bygget seg opp med slim i halsen, og til slutt ble det så mye at jeg ikke følte jeg fikk puste skikkelig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kjenner jeg får angst hver gang det skjer, for det er ingen verre følelse enn å føle at man kveles. På toppen av alt hadde jeg fått bivirkninger av økningen på smerteplasteret, og det var magen det hadde gått verst utover. Jeg har slitt med forstoppelse i flere dager nå, og med de to tingene kombinert var det ikke akkurat et godt utgangspunkt for meg å dra på kamp.

Men første bud var å få slimet bort, og etter mange år med denne sykdommen så har jeg lært på den harde måten hva som fungerer for meg. Mye vann og maskebehandling fungerer best for meg, så i går satt jeg med masken på meg omtrent hele formiddagen. Det fungerte, og rett før vi skulle gå fikk jeg heldigvis opp slim klumpen som satt i halsen.

Så med slim klumpen borte var det ingenting som hindret meg fra å dra på kamp, og da var det bare å kle på seg å sette av gårde mot Brann stadion! Vi var heldigvis ute i god tid, og det kom godt med når vi ble opplyst av parkeringsvakten at vi måtte gå et stykke for å komme til våre rullestol plasser. Men når vi kom frem innså vi at gåturen var verdt det, for en bedre utsikt over banen kunne vi ikke fått!

Det ble en spennende kamp, og Brann jentene hadde overtaket store deler av kampen. Det ble vill jubel når våre jenter skåret det første målet, men skuffelsen ble stor når vi innså at de var ute av Europa League. Jeg skjønner godt at jentene på Brann var skuffet, men de gjorde en fantastisk innsats under kampen i går. Nå venter jeg på at de skal ta “Gullet hem”, for jeg vet de kommer til å klare å vinne toppserien i år…

PS : Det blir ikke siste gang vi skal på Brann kamp, for dette ble en fin opplevelse for oss alle, og spesielt for mor og sønn 💖