MAMMA PÅ HJUL

På tirsdag ringte min lillebror og inviterte oss på grilling, og da nølte vi ikke med å svare ja. For min bror bor i Gulen, der vi hadde familiehytten vår gjennom hele oppveksten min. Jeg er enda snurt på min far som solgte hytta til min eldste bror uten å gi oss andre søsknene samme muligheten.

Men min far tilhører den gamle generasjonen, og på den tiden fikk alltid eldste sønn tilbudet først. Jeg husker godt den siste gangen jeg var på hytta etter jeg ble syk, og når jeg innså at det skulle bli min siste tur på hytta ble sorgen for stor for meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg stri gråt hele veien hjem den gangen, og fremdeles den dag i dag gjør det vondt hver gang jeg kommer inn til det som en gang var mitt barndomsparadis og får øye på hytta. Under ligger en film fra kjøreturen vår i går, og hvis dere orker å se til slutten der vi snur på plassen til min lillebror så vil dere se hytte inne i bukta.

Jeg er glad min lillebror valgte å bygge hus der inne, og hadde ikke jeg blitt syk så hadde nok jeg gjort det samme. For jeg elsker det stedet, og hver gang jeg kommer inn der kommer barndomsminnene flommende over meg. Jeg kan lukke øynene mens vi kjører innover og likevel vite hvor jeg er, svingene er grodd fast i ryggmargen på meg, og før hver sving dukker nye minner opp.

Mine tre eldste barn snakker enda om hytten, for hver gang jeg hadde fri reiste vi inn dit. Nå er det min yngste sønn som får nyte godt av de samme omgivelsene som jeg en gang løp rundt i som barn, og at han elsker det fikk jeg et bevis på i går. “Dette har vært den beste dagen i hele mitt liv” utbrøt han når vi kom hjem, og det kan jeg takke min lillebror og min svigerinne for.

For nok en dag fikk vi nydelig vær, jeg kan nesten ikke tro hvor heldige vi har vært med været denne sommeren. Jeg er glad for at vi ikke la de store ferieplanene i år, spesielt med tanke på dette været. Jeg misunner ikke de som er i sydligere strøk nå, snakk om bortkastede penger hvis det er varmen de har reist for.

Minstemann fikk i hvert fall en innholdsrik dag i går, han fikk kjørt tube etter min lillebror sin båt i går, og bade i sjøen. Det var hele 23 varmegrader i sjøen i går, og jeg hadde mest lyst til å be gubben hive meg uti i går også. For at det var godt over 30 varmegrader på land i går er jeg ikke i tvil om, heldigvis var det litt vind i luften.

I går fikk jeg også besøke min barndomskamerat, og det er alltid like kjekt. Jeg trenger ikke si så mye med han i nærheten, for han prater for oss begge to. Barndomsminnene er mange for oss begge, og de blir alltid dratt frem når vi møtes. Kjekt for gubben også å høre på, så jeg er glad vi tok turen opp til han mens vi var i området i går.

I morgen setter vi kursen mot Kristiansand, og der venter nye opplevelser. Vi skal bo på hotellet som ligger rett ved siden av dyreparken, så det blir kort vei å gå på lørdag. Vi har erfart at det lønner seg å ha to dager til disposisjon når man besøker dyreparken, for det er mye og utforske. Så i dag skal jeg bare lade batteriene, og gjøre meg klar for nye uforglemmelige opplevelser…

Reklame | Alvaskin

Jeg har i alle år slitt med litt hårvekst i ansiktet, men etter jeg ble syk ble det enda verre. Det ligger til familien å ha hårvekst i ansiktet, både min mormor og mor var og er plaget med det samme. Jeg husker enda hvordan jeg som ung jente hjalp mormor med å fjerne hår fra haken før vi skulle i middagsselskap.

Selv om jeg er alvorlig syk så er jeg fortsatt en kvinne, og alle kvinner ønsker å se bra ut. Jeg har aldri vært spesielt forfengelig av meg, sminke ble kun brukt ved festlige anledninger. Men uønsket hårvekst har jeg tatt meg tid til å fjerne, problemet har bare vært at det har kostet meg både smerte og tid opp gjennom årene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For jeg har prøvd det meste, høvel, voks, napping og utallige hårfjerningskremer blant annet, men enten har jeg fått allergiske reaksjoner av produktene eller så har det gjort så vondt at jeg ikke har klart å fullføre. Så jeg har brukt høvel i alle år, den eneste ulempen med høvel er at hårene vokser så fort ut igjen.

For en stund siden ble jeg tipset om et produkt fra Alvaskin, en liten ansiktsepilator som skulle fjerne selv de korteste hårene raskt og smertefritt. Litt for godt til å være sant tenkte jeg for meg selv, ja helt til jeg faktisk prøvde den selv.

Jeg ble overrasket over hvor god den lille maskinen var, selv de hårene som nesten ikke syntes tok den. Jeg har fått så usedvanlig mye dun i ansiktet etter jeg ble syk, ja like mye som et nyfødt barn. I tillegg har jeg alltid vært plaget med svarte små hår under haken, ikke særlig attraktivt spør du meg.

I alle år har jeg brukt høvel for å fjerne disse hårene, men nå kan jeg endelig pakke høvelen bort! Jeg kan virkelig anbefale Alvaskin Epilux til alle dere som sliter med uønsket hårvekst i ansiktet, og er du rask så kan sikre deg 30% fradrag ved kjøp. Min erfaring med den lille ansiktsepilatoren er helt fantastisk, så jeg kan virkelig anbefale den til alle dere som sliter med hår i ansiktet… ..

Gud jeg er heldig, jeg måtte faktisk be gubben knipe meg i armen i går kveld. Den engelen som henger over sengen min har nok brakt meg lykke, noe må det i hvert fall være som gjør at jeg fremdeles sitter her i dag. Jeg fikk den engelen av en leser for mange år siden, og siden har den hengt over sengen min og voktet over meg. Jeg har hele livet elsket engler, og stuen vår bærer preg av det.

Tenk at jeg nå er inne i mitt tiende år som ALS syk, og at jeg fremdeles klarer å dra på ferieturer med mine kjære. Egentlig burde jeg ha ligget under torva for lengst, i hvert fall i følge prognosene til legene. Takknemligheten har vært større enn størst i helgen, og ekstra stor ble den når jeg satt på vakre Grotlestranden under den varme sola og så på far og sønn boltre seg i det krystallklare vannet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Opplevelsene har stått i kø denne helgen, og mye av det kan jeg takke været for. Det har vært helt fantastisk å sitte ute på kveldene og nyte de vakre omgivelsene som Knutholmen har å by på, for å ikke snakke om den fantastiske maten vi har fått servert. Jeg kan virkelig anbefale alle om å ta en tur til Knutholmen om sommeren, dere kommer ikke til å angre.

Det ble en veldig varm biltur hjem i går, så varm at gubben ikke klarte å klage. Selv jeg syns det var for varmt i bilen i går, spesielt når klimaanlegget ikke fungerer i bilen. At det var 40 grader inne i bilen i går er jeg ikke i tvil om, og det selv med vinduene oppe. Jeg skulle gitt mye for å være om bord yachten på bildet under, jeg må si jeg ble en smule misunnelig der jeg satt i en overopphetet bil.

Så det var rimelig godt å komme frem i går, og det første som møtte meg når jeg kom ut av bilen var liljene mine som sto i full blomst. Jeg gikk tidlig til sengs i går, timevis i en varm bil slo meg helt ut. Men jeg var snar med å komme meg i rullestolen i dag tidlig, og det var da gubben lurte på hva jeg egentlig var lagd av.

En god natts søvn er alt jeg trenger, og det er ganske imponerende etter ti år med denne sykdommen. Mens mange andre ALS syke sliter nå som det er varmt så elsker jeg det, for smertene mine blir nesten helt borte i denne varmen. Heldigvis ser det ut som om varmen skal fortsette noen dager til, og det er godt nytt for meg. I dag ble jeg ønsket velkommen hjem av det ene ekornet som holder til her, og som dere ser så føler den seg trygg på meg…

Siden vi ikke har de store ferieplanene i år så tar vi ting litt som det kommer, vi prøver å finne på noe som alle har glede av, men det viktigste er at minstemann blir fornøyd.  På torsdag feks var vi på sirkus, og det ble en fantastisk opplevelse for både store og små.Lysshowt var helt fantastisk, videosnutt av det kommer senere. Det er ikke ofte vi får anledning til å gjøre slike ting, så det er ekstra kjekt når vi faktisk gjør det. .

Denne helgen bestemte vi oss for å ta en utflukt, og siden det mest sannsynlig var den siste helgen med finvær på en stund måtte vi benytte den luken fullt ut. Nå er det over et år siden vi var her sist, og da var vi ikke like heldig med været. Det bør egentlig være bra vær om du skal besøke denne plassen, ellers er det ikke så mye å ta seg til. For i Kalvåg ligger vakre Knutholmen, og det var dit vi satte kursen til i går. Det ble en varm kjøretur, og glosene til gubben økte i volum for hver sving.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men jeg visste at den deilige sjøluften ventet, den ville nok kjøle gubben og glosene ned. Selv om bilturen var av det varmeste slaget så var utsikten spektakulær, jeg blir alltid bergtatt av omgivelsene her inne. Hadde jeg hatt anledning så hadde jeg kjøpt en hytte her, for her er nydelig bare forbokstaven når jeg skal prøve å beskrive dette stedet.

Spesielt om sommeren når været viser seg fra sin beste side, og der er vi heldige denne gangen. Ja det er varmt på dagen, men den friske sjøluften hjelper på. Likevel klager gubben, ikke over været ute denne gangen, nei nå er det rommet som er for varmt. Det er klin umulig og gjøre dem mannen fornøyd, jeg har kastet inn håndkleet.

Et av høydepunktene ved Knutholmen er restauranten her, de serverer nydelig mat. Mat som selv jeg kan nyte, og i går fikk jeg nyte en herlig fiskesuppe. Dette kommer til å bli en fantastisk helg, og jeg er så takknemlig for at jeg atter et år kan få feriere sammen med mine. Siden det er meldt dårlig vær neste uke så setter vi mest sannsynlig kursen mot Kristiansand i slutten på neste uke, for en liten gutt vil til dyreparken…

Jeg har lenge visst at hjemmesykepleien har hatt bemanningsproblemer, spesielt nå som alle skal ha ferie. Vi har heldigvis blitt skånet for vikarer fra utlandet, men jeg har hørt flere skrekkeksempler fra flere brukere som jeg har kontakt med. For nå under sommeravslutningen leier de inn vikarer fra blant annet Italia og Sverige, og de får begrenset med opplæring.

Heldigvis har jeg en mann som kan stille opp de gangene hjemmesykepleien ikke har kjente sykepleiere de kan sende ut, men det er ikke slik det skal være. Så i dag vil jeg dele innlegget som sykepleier Sylvia har skrevet, Sylvia er en flink sykepleier som har vært hos meg ofte.

Jeg syns hun er tøft som tør å dele dette med oss, og jeg er enig med henne i at noe må skje. Våre sykepleiere fortjener så mye mer, for vi klarer oss ikke uten dem. Så i dag vil jeg bare takke Sylvia for at hun tør å være ærlig, jeg håper at ordene dine vil nå frem til våre folkevalgte og at det vil føre til en endring…

https://www.ba.no/jeg-vet-ikke-om-jeg-greier-a-vare-sykepleier-mer/o/5-8-3059465

For en fantastisk helg vi har hatt i Bergen, det har vært så varmt at jeg nesten ikke har trengt å kle på meg. I mangel av bikini har jeg sittet i bh og shorts hele helgen, men jeg har stort sett holdt meg i skyggen. Det har vært alt for varmt i solen, og når jeg sier det ja da er det virkelig varmt.

Gubben  har ligget rett ut på sofaen stort sett hele helgen, enda det var varmere inne enn ute i skyggen.  Spesielt på ettermiddagen, for da ble vi velsignet med litt vind. Men på lørdag fikk gubben virkelig kjørt seg i varmen, for på lørdag dro gubben ut og kjøpte noe som hadde stått på ønskelisten lenge, og det til stor glede for en liten gutt.

Et oppblåsbart boblebad ble kjøpt inn, men om gubben hadde visst hvor mye arbeid det skulle ta å få satt det opp hadde han nok aldri kjøpt det. Gradestokken nærmet seg 29 varmegrader når gubben kom tilbake fra butikken, og glosene begynte allerede når gubben måtte bære eskene opp til huset.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det som egentlig bare skulle ta en halv time tok til slutt fem timer, og etter hvert som timene gikk økte volumet på glosene. På et tidspunkt så gubben ut som en nykokt hummer, og like etter kunne jeg sverge at gubben talte i tunger. Først når klokken hadde passert halv ni på kvelden kunne vi begynne å fylle vann i boblebadet, selv var jeg bare lettet over at boblebadet fortsatt var intakt etter gubbens mange raserianfall.

I går ble boblebadet innviet av en liten gutt, og jeg tror gubben syns alt strevet var verdt det når han så hvor lykkelig en liten gutt ble. Vi fikk han knapt nok opp av vannet i går, ikke så rart kanskje så varmt som det var. Jeg skulle gitt mye for å slenge meg oppi jeg også, for det er døden å sitte i en helsvart rullestol på slike dager.

Det er en av de tingene jeg savner mest om sommeren, kunne stupe i vannet for å kjøle meg ned. Men i stedet for ble jeg dømt til et liv fanget i egen kropp,  og de siste nettene har virkelig vært et helvete. Dynen og lakenet har klistret seg til kroppen, ikke særlig behagelig når man ikke klarer å bevege seg. Men jeg klager ikke, for slike deilige dager er en sjelden vare her på Vestlandet…

Jeg må starte dette innlegget med å skryte av min datter, hun er neimen ikke mye mørke redd. I går var det siste arbeidsdag for gubben før ferien, og i mangel av assistenter hadde min datter sagt ja til å være hjemme med meg. Gubben tok meg opp i halv åtte tiden før han dro på jobb, slik at min datter skulle slippe unna den biten.

Egentlig var det meningen at jeg skulle plasseres i rullestolen etter morgenstellet var unnagjort i går, men jeg kjente når jeg våknet at formen ikke var helt bra. Jeg er egentlig helt bra igjen etter antibiotakuren, men fremdeles hangler jeg litt. Så selv om det var meldt et strålende vær så tok jeg ingen sjanser, jeg ba gubben plassere meg i hvilestolen i stedet for i rullestolen.

Men så sto min datter opp, og da fikk jeg jaggu høre det. “Det kommer IKKE på tale at du skal sitte inne i dag”  sa min datter med en myndig tone i stemmen, “jeg skal ut og sole meg og du skal være med” sa hun bestemt. “Ja da må du bruke heisen” sa jeg med en litt spak stemme, for min datter har nemlig aldri brukt heisen før.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg klarer nemlig å stå på beina ved forflytning enda, og da bruker jeg en dreieskive som jeg kan stå på som snurrer rundt. Det er det min datter alltid har brukt når hun har forflyttet meg, men da er det tryggest å være to. Siden jeg ikke var helt i form og hun var alene var det tryggest for oss begge om hun brukte heisen, men siden hun aldri hadde brukt den før var jeg helt sikker på at hun ville gi opp tanken om å få meg ut.

“Gå nå bare ut og sol deg, jeg kan heller gå ut når gubben kommer hjem” , men det nektet min datter å høre på. Hun dro heisen ut i stuen og ba meg forklare hva hun skulle gjøre, og ti minutter senere satt jeg i rullestolen. En mer behagelig heistur har jeg aldri hatt, selv om hun aldri hadde gjort dette før var hun ferdig utlært etter en runde. “Jeg tror du må lære opp assistentene og hjemmesykepleien fremover” sa jeg med en stolt stemme, jeg var mektig imponert der jeg satt.

Så takket være min datter kunne jeg sitte ute og nyte varmen i går, og det gjorde meg utrolig godt. Det var når gubben kom hjem at jeg virkelig ble glad for at min datter hadde klart å få meg i rullestolen, for det var en slagen mann som kom hjem i går. Han går helt ned for telling med en gang gradestokken bikker 20 varmegrader, og når vi nå har over 30 grader sier det seg selv at gubben ikke klarer å holde seg oppreist…

Helt siden jeg fikk ALS diagnosen så har jeg kjempet for mine barn, først for min datter som på den tiden bare var elleve år, og etter det har jeg prøvd å kjempe for min sønn som fyller ti år om noen måneder.  For selv om jeg har en dødelig diagnose så må jeg kjempe for at mitt barn skal få hjelp, hvorfor lurer du kanskje på? Jo fordi jeg har “feil” diagnose.

Jeg skulle ønske at alle barn av alvorlige syke foreldre fikk det samme tilbudet, men slik er det dessverre ikke. Siden jeg var så uheldig å få en sjelden sykdom som ALS så ble mine barn også frarøvet et rikt aktivitets og hjelpe tilbud, og det er sårt for meg som mor og tenke på.

I ti år har jeg kjempet, ikke bare mot egen sykdom men også for barna mine. Jeg er veldig takknemlig for at jeg faktisk har fått følge mine barn i ti år med denne sykdommen, jeg vet at det ikke er mange med samme diagnose som er like heldig. Men la oss være ærlig, ting kunne sett helt annerledes ut dersom jeg hadde fått en kreftdiagnose.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For det første hadde overlevelsesevnen vært mye større, for i dag finnes det en rekke kurer mot mange kreftdiagnoser. Jeg hadde faktisk hatt et håp om jeg hadde fått kreft, det hadde jeg ikke den dagen jeg fikk ALS diagnosen. “To til fem år” sa legen, “det finnes ingen kur” var neste beskjed.

Men det var i tiden etter at diagnosen var fastsatt at jeg oppdaget det, jeg fikk ingen støtte til mine barn. Jeg ble helt overlatt til meg selv, ingen psykolog hjelp til verken meg eller mine barn. Gudene skal vite at jeg prøvde, vår familie var i en akutt krisesituasjon, så hvor var hjelpen når vi trengte det?

Det verste jeg noen gang har gjort var å fortelle mine barn at deres mor skulle dø, spørsmålene var mange og jeg hadde på det tidspunktet få svar. Redselen i øynene på mine barn traff meg hardt den dagen, og sorgen ble altoppslukende. Men vi var overlatt til oss selv, det var ingen hjelp å få.

Det eneste jeg kunne benytte av var gratistilbudene i kommunen fikk jeg beskjed om, men der var det lang ventetid. Jeg søkte etter støttegrupper og aktivitetstilbud for barn med ALS foreldre, men der fantes det ingenting. Jeg tok kontakt med kreftforeningen for å høre om de hadde noen tilbud vi kunne delta på, men de hadde svært få tilbud som vi kunne benytte oss av. Det var da jeg skjønte at jeg hadde fått feil diagnose.

Feil diagnose for både meg og mine barn, for når man får en sykdom som kun rammer noen få så er tilbudet deretter. Jeg blir glad når jeg ser at barn med kreftdiagnostiserte foreldre kan velge og vrake mellom ulike aktivitetstilbud, spesielt på denne årstiden. Men så ser jeg på min sønn og det er da jeg føler på det, hvor urettferdig det er at ikke mitt barn får det samme tilbudet bare fordi jeg har fått “feil” diagnose…

Selv om formen min er mye bedre nå så er jeg fremdeles sliten, men ikke sliten nok til at jeg har lyst til å gjøre hundre ting. Jeg er nå inne i den “nå er det kjedelig” fasen å være syk, heldigvis for min del dukket det opp noe som ga meg en real utfordring. Viltkameraet kom nemlig forrige uke, og det skulle vise seg å gi både meg og min mann noe å fikle med.

Min mann som ikke forstår engelsk bannet kraftig når han oppdaget at bruksanvisningen ikke kom på norsk, ikke det at jeg tror det hadde hatt noe å si om den faktisk hadde kommet med en norsk utgave. Min mann skyr nemlig bruksanvisninger, jeg kan telle på en hånd de gangene han faktisk har vært nødt til å ty til bruksanvisningen i løpet av disse 17 årene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men selv uten bruksanvisning fikk gubben viltkameraet opp og gå, og det var da min jobb begynte. For når gubben tok inn kameraet og koblet det opp til datamaskinen min fikk jeg sjokk, det var hundrevis med få filmsnutter fra det siste døgnet. Det var da jeg skjønte at dette kom til å ta tid, i tillegg innså jeg at jeg ikke kunne laste opp hundrevis av små video snutter.

I over et år nå har jeg hatt et video redigeringsprogram liggende på datamaskinen min, men jeg har aldri funnet ut av hvordan det fungerer.  Jeg har vel aldri orket å sette meg inn i det skal jeg være ærlig, men nå som jeg hadde hundrevis av filmsnutter å gå i gjennom hadde jeg ikke noe valg. Jeg måtte finne ut av det redigeringsprogrammet, for først da kunne jeg sette sammen disse små film snuttene.

Hele helgen har jeg prøvd å finne ut av det, slike ting er ikke fullt så enkelt når man kun har to øyne til redskap. For mens dere funksjonsfriske kan bruke fingrene til å skrolle dere lekende lett gjennom ting på nettet så kan jeg bare bruke øynene mine, og det er ikke like enkelt bestandig.

Men stoltheten blir desto større når jeg faktisk får det til, og på lørdags kveld knakk jeg endelig koden på video redigeringsprogrammet. Tre korte filmsnutter ble satt sammen til en film, og jeg kunne se stoltheten i øynene på gubben når jeg viste han filmen. Så nå har jeg laget tre filmer av dyrelivet her hos oss, og nå kan jeg dele de mest dere.

Den første filmen er ble fanget opp av viltkameraet midt på natta, opprinnelig var det to filmer, men av en eller annen grunn klarte jeg ikke laste ned den ene filmen. Det skjer tydeligvis mye spennende her på natten, vi vet det er ugler her i området, vi har hørt de på kvelden men vi har aldri sett de.

Den andre filmer er av ekornene og fuglelivet rundt ekornmateren, tre små video snutter som jeg har limt sammen til en.

Den tredje filmen er filmet fra klokken 11 00 på formiddagen til 19 30 på kvelden, rådyrene på filmen bryr seg tydeligvis ikke om klokken, de kommer midt på lyse dagen og bryr seg lite om oss som bor her. Filmen er på fire minutter, så se gjerne hele filmen for å få med deg alle blinkskuddene…

Det var alt for meg denne gangen, men jeg regner med viltkameraet kommer til å fange opp flere fantastiske små øyeblikk, og da skal jeg dele de mest dere.

Hilsen fra en nyforelsket naturfotograf…

Dette har vært en grusom uke, det er lenge siden jeg har vært så dårlig. Jeg har hatt feber hele uken, men det verste har vært den smerten i hodet og nakken. At jeg har hatt en urinveisinfeksjon er jeg ikke i tvil om, men denne gangen har jeg nok også pådratt meg influensa. Det har vært en grusom uke, men i dag føler jeg meg heldigvis mye bedre.

Men selv når jeg er dårlig så må jeg kjempe for å få hjelp, og det er det som gjør at jeg blir så inderlig forbanna! Det hele begynte på mandag, da ba jeg hjemmesykepleien ta en urinprøve av meg.  De tok en test uten å få utslag, men det var da det første problemet oppsto. For jeg skulle egentlig leverer inn urinprøven til fastlegen min, men det gikk bokstavelig talt i vasken når hjemmesykepleieren tømte ut urinprøven i do.

Fastlegen min er ganske vanskelig på det området, hun nekter å skrive ut antibiotika uten urinprøve. Jeg hadde ikke krefter til å ta en ny når hjemmesykepleieren kom tilbake noen timer etter, og ikke fikk jeg anledning til å ta en ny dagen etter heller. Jeg har nemlig ikke assistenter på dag for tiden, alt har gått helt i grus nå før sommerferien.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Siden gubben ikke kunne være mer borte fra jobb før han går ut i ferie så har mine eldste barn byttet på å være hos meg, ja mine foreldre har også vært nødt til å stille opp. Dagene gikk og jeg ble bare dårligere og dårligere, og jeg skjønte at uten antibiotika kom jeg aldri til å bli bedre.

Det er ikke ofte jeg ber fastlegen om hjelp, jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har kontaktet henne de siste årene. På onsdag var jeg så elendig at jeg så stjerner, og det var da jeg ba min mann kontakte lungelegen min. Selv om han var på ferie så reagerte han med en gang, og dagen etter kunne vi hente ut antibiotika fra apoteket.

Lungelegen hadde skrevet ut mange tabletter, så nå har jeg liggende til neste gang jeg har behov for antibiotika. Jeg er så glad for at jeg har den lungelegen jeg har, Ove Fondenes er en fantastisk mann. Han strekker seg langt for sine pasienter, selv på sin egen fritid kommer han oss til unnsetning.

Jeg fikk en real hestekur med antibiotika, en tre dagers kur som jeg virkelig har hatt effekt av. Fremdeles er jeg litt pjusk, men i forhold til hvordan jeg var tidligere i uken så er jeg ti ganger bedre nå. Jeg har en mistanke om at jeg har hatt covid influensa i tillegg til urinveisinfeksjon, for så dårlig har jeg ikke vært på mange år.

Jeg har fått så mange meldinger og kommentarer fra dere de siste dagene, og det har varmet mye skal dere vite. Jeg har ikke hørt krefter til å svare, men jeg har lest alle deres varme ord. Det er når jeg ligger nede for telling at dere virkelig gir meg lys i mørket, og det betyr så uendelig mye for meg. Så tusen takk til alle dere som har sendt meg melding og lagt igjen varme kommentarer, dere er grunnen til at denne bloggen fortsatt lever…