Jeg var så trøtt idag når jeg våknet , men jaggu våknet jeg fort når hjemmesykepleien kom. For jeg har fryst i hele natt , det var ikke før i dag tidlig at jeg fikk varmen i meg. Endelig kunne jeg blunde litt , endelig var kroppen såpass varm at jeg kunne få litt søvn. Men det var ikke lenge jeg fikk fred , noen minutter etter gikk det i ytterdøren. Med sammenklistrede øyne hørte jeg at skyvedøren gikk opp , sur som en padde var jeg slettes ikke klar for å starte dagen.
Enda surere ble jeg når det var tid for å gi meg medisin , hadde jeg kunnet så hadde jeg glefset etter henne. For der lå jeg god og varm under dyna , ja det vil si før en pleier entret rommet. ALDRI har jeg kjent kaldere hender , rett på magen ble de lagt. Hadde jeg kunnet hylt så hadde jeg gjort det , men igjen frøs alle ord i halsen på meg. Våknet gjorde jeg i vertfall , etter den starten var det bare å komme seg opp.
Men idag måtte jeg bare komme meg opp , for idag skulle vi igjen møte vårt største mareritt. Kjøpesenteret ventet , det er vel en grunn til at jeg har hakket tenner i natt. For hvem velger egentlig frivillig å gå på et kjøpesenter på en lørdag rett før jul , ikke meg i vertfall. Men jeg hadde ikke noe valg , nå måtte vi få unna julegavene til de som bor langt borte. Mammapåhjul bilen ble fylt opp av ufrivillige deltakere , det kom gloser allerede før vi hadde startet.
Første stopp ble likevel ikke et kjøpesenter , frisøren ble første stoppested. Lillebror og storebror skulle under saksen i dag , og denne gangen var valget av frisør enkelt. Selvfølgelig skulle de gå til hun som ordnet meg , en liten lekker salong var det som møtte oss. For oss var dette det sikreste valget , en frisør i et lite lokale passer bra i disse tider. En liten gutt var skeptisk når han gikk inn , men når mor lovet premie så kom han på bedre tanker.
Jeg satt i bilen med min datter , spent kikket vi inn vinduet og lurte på hvordan dette skulle gå. Men det gikk ikke lang tid før en liten gutt kom hoppende glad ut til oss , så stolt over den nye frisyren han hadde fått. Plutselig var han blitt så mye større , med blå lugg tittet han stolt opp på meg. Nå var det storebror sin tur , og han HATER og gå til frisøren , men akkurat det har endret seg etter idag. For også han kom strålende fornøyd ut døren , og jeg ble paff når han skrøt av hvor flink frisøren var. Så nå er det ingen tvil , denne familien har fått sin nye yndlingsfrisør.
Men det verste gjensto , alle prøvde å psyke seg opp til det som nå ventet. Likevel fikk jeg et lite håp når vi kjørte inn på parkeringen , dette var da ikke så gale likevel. Jeg tror det er første gang vi har funnet parkeringsplass med engang , og det attpåtil på denne tiden. Men jeg var ikke før kommet inn døren før det smalt , ja og det bokstavelig talt. Der satt jeg i rullestolen og ventet på at noen skulle lukke opp døren for meg slik at vi kunne komme oss over til det andre bygget , men i rulletrappen ved min side var det fare på ferde.
Jeg hørte hvordan min datter ropte på meg , men det var litt i seneste laget. Plutselig smalt noe stort inn i rullestolen min , forvirret kikket jeg til siden. Alt jeg så var en meterlang rekke med handlevogner , og den strakk seg helt ned i rulletrappen. Et lite hode kom til syne bak en blå rekke , og han så minst like forvirret ut som meg. Lettere forvirret spant jeg ut døren , her var det tydeligvis best å gå i dekning.
Som vanlig måtte selvfølgelig gubben komme med en slengbemerkning , jeg måtte jo se meg for! Rullegardinen min gikk ned , mens jeg bet tennene sammen fortsatte jeg i full fres til neste butikk. Vi er ikke akkurat rett familie for shopping , det fikk jeg erfare idag. Storebror valgte å ta bussen hjem før vi hadde begynt , min mann gikk som en militant fremfor oss , og min datter som oppførte seg som en folkesky katt og prøvde å skjule seg bak ethvert hjørne.
Jeg ga egentlig opp før vi hadde begynt , for og gå med en finnmarking på kjøpesenter er som å be om bråk. “Trenger de julegaver da?”, “Det er vel ingen som liker det der”, og sist men ikke minst , “det der er altfor dyrt!”
I tillegg så måtte vi innom leke butikken , og da gikk det helt i stå for en liten gutt. “Mamma jeg vil ha den , nei den , eller den!!” Jeg prøvde fortvilet og forklare at nå måtte han vente til julenissen kom , men det var som å snakke til en heavy rocker midt under en heavy metal konsert. Nei nå var det bare å gi opp , og nå begynte sulten og melde seg også. Derfor søkte vi dekning på Egon , vi valgte å trosse faren for å redde blodsukkerfall i siste liten.
Gleden ble imidlertid stor når vi fikk så god service , jeg tror nok en servitør så mine skeptiske øyne. Derfor fikk vi en hel etasje helt for oss selv , der kunne vi sitte i ro og mak. Men igjen oppsto det et nytt problem , for matbestillingen skulle foregå over mobilen. En lite teknisk gubbe satte i gang , og det tok ikke lang tid før de første glosene igjen kunne høres. I mitt stille sinn tenkte jeg at vi like gjerne kunne dra hjem , for med dette tempoet ble det vel midnatt før maten kom på bordet.
Etter tre forsøk ga imidlertid en gretten gubbe opp , han styrtet ned trappa for å bestille på den gamle måten. Nå sitter jeg her og ser på et titalls poser som står på et lite soverom , og ikke aner jeg hva som er blitt kjøpt. Det blir en spennende jul i år , for jeg har ikke peiling på hva som havner under juletreet til slutt. Men sånn går det altså når familien Flintstone drar på shopping , og idag er det jeg som priser meg lykkelig over at det er et helt år til neste jul…
















































