MAMMA PÅ HJUL

Det var bare å komme seg opp idag også , for idag skulle vi på tur. En liten gutt kom løpende inn på soverommet mitt idag tidlig , han har gått og trippet siden igår kveld. Det er alltid like stort hver gang søskenbarna skal besøkes , de finner bestandig mye glede i hverandre. Spesielt glad ble Isak når vi fortalte at denne gangen skulle vi ikke bare på dagstur , vi skulle nemlig overnatte der også.

Gubben heiv seg rundt og begynte med pakking , det er ikke bare bare når vi skal på tur. Man skulle egentlig tro vi skulle på ferie en uke , og ikke bare være borte i et døgn. På ekte Finnmarks vis dundret en halvskallet gubbe rundt , og som vanlig rant glosene ut fra start til slutt. Jeg derimot har nå lært meg å ta livet med knusende ro , nå får nemlig en gubbe igjen. For hvem tror dere det er som vanligvis organiserer slike ting , joda meg. Så jeg finner det egentlig ganske underholdende når en gubbe en sjelden gang må hive seg rundt , det er rett og slett herlig og se på.

Tre personer og en firbeint venn var omsider klar , og klokken 10.30 satte vi avgårde. Egentlig var planen at neste stopp var en fergekai , men så ringte telefonen. Det var min bror som kunne opplyse om at fergen sto , det var noen tekniske problemer på gang. Takk og lov for at han ringte så kjapt , den telefonen sparte oss noen timer i unødvendig kjøring. Heldigvis er det to veier vi kan ta , og siden fergen var ute av drift så fikk vi heller kjøre rundt fjorden. Egentlig gjorde det ikke så mye , det er litt kjekt å bytte litt på veivalget også. Dessuten har jeg så mange minner fra nettopp denne veien , så det var nesten som å kjøre ned memory lane.

Turen gikk fortere enn antatt , selv om det er lengre og kjøre så var turen over på et blunk. Jeg tror nok den ferien i sommer gjorde sitt , dette var ingenting i forhold. Vi hadde nesten ikke fått stoppet bilen før en liten gutt var på vei ut døren , turen har nok ikke gått like fort for han. Søskenbarna sto klar og ventet , og det ble et gledelig gjensyn for oss alle. Jeg er heldig jeg , heldig som har denne muligheten. For når min bror og fruen bygde dette huset så har de tenkt på alt , hele første etasje er tilrettelagt. Jeg kjører igjennom garasjen og rett inn i huset , det er mye bedre plass her til rullestolen enn hjemme.

Bad og soverom ligger vegg i vegg , og begge rommene er så romslige at jeg kan kjøre inn og snu. Ja til og med toalettet er godt for meg og sitte på , alt er tenkt på. Så her er det ingen problemer for meg og overnatte , her har jeg det som plommen i egget. Selv om jeg likevel må innrømme at det er litt spesielt og sitte på en veranda og se rett bort på hytta , det tror jeg aldri jeg kommer til å venne meg til.

Men her ble det ikke mye tid til å henge med nebbet , det var nå heller ikke grunnen til at jeg var her. Det ble full rulle fra første stund , denne tiden måtte utnyttes. Vi har fisket , flydd drage og kjørt firhjuling (Isak måtte selvfølgelig ha den med) , timene har bare flydd avgårde. Jeg er så misunnelig på min bror som bor her inne , for dette er paradis på jord.

Nå lukter det deilig i hele huset , min kjære svigerinne er i full gang på kjøkkenet. Mannfolkene derimot er ute og klatrer i tretoppene , sånn går det når man finner barnet i seg selv. Et lite fjernstyrt helikopter ble nemlig også tatt med på turen , men nå ligger det i toppen på en 15 meter høy gran. Så nå gjenstår det å se hvem som kommer ned først , helikopteret eller to mannfolk….

Idag bærer det avgårde igjen , landeveien venter.

Turen idag går til min lillebror , og som dere vet bor han i mitt hjertets paradis.

Mitt barndoms paradis ligger i det fjerne , jeg skal nå vende tilbake på ny.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men det er med en liten bismak , et minne er enda ikke grodd.

En hytte med sjøen har i alle år vært mitt terapi sted , den eneste plassen som har gitt meg fullstendig ro.

Blant bølgeskvulp og måkeskrik har jeg sittet , på små barneføtter har jeg løpt rundt.

Men nå er det over , en hytte med sjøen er et lukket kapittel for meg.

Jeg har ikke vært der inne siden min siste hytte tur , jeg har ikke klart.

Min lillebror har nemlig hus rett overfor en hytte med sjøen , fra hans veranda kan jeg sitte og se.

Se på det som nå er uoppnåelig , tre små bokstaver har gjort det umulig.

Aldri mer skal jeg få vasse barbeint i fjæra , løfte på steiner der små krabber gjemmer seg.

Aldri skal jeg få føre en liten motorbåt på sjøen igjen , ligge i timevis med et pilkesnøre.

Dette er bare et av mange sår , jeg har mange sår som aldri gror.

Men tilbake drar jeg , nå for en liten gutt.

For meg er det så viktig , han skal få oppleve mitt paradis.

En liten gutt skal også få kjenne på de samme gledene , de samme gledene som mor engang hadde….

Idag kjente jeg det , jeg trengte en hviledag. Egentlig skulle jeg hatt min siste dag på Nordås idag , oppholdet nærmet seg slutten. Men siden det var litt oppstartproblemer og noen dager har falt vekk på grunn av sykehus avtaler , så har jeg vært så heldig og få utvidet oppholdet med en uke. Derfor tok jeg en avgjørelse idag , det var bedre og ta seg fri en dag for å klare en uke til.

Så idag har jeg bare sløvet i godstolen , og det har vært såååå deilig. Det har ikke akkurat blitt mye tid til avslapping i det siste , og det sier kroppen ifra om. Isak derimot var klar som et egg idag , det var nemlig planleggingsdag i barnehagen. Da jubler alltid en liten gutt , for da dukker det opp en mulighet. En mulighet til å bli med pappaen på jobb , og det er alltid stor stas for en liten gutt.

Lykkelig og fornøyd for han ut døren , det var ingen problemer med å få han ut døren idag. Jeg tror jeg var like lykkelig , idag så jeg frem til å dra meg litt i senga. Men er det ikke typisk at da begynner kroppen og våkne til liv , gudene skal vite at jeg savner det enkle liv. For med en full blære var det ingen utvei , jeg måtte på do. Jeg kan ikke lenger løpe på toalettet bare for å løpe like fort tilbake til en varm dyne , ting tar litt lengre tid nå enn før kan man si.

Jeg så ingen vits i å legge meg etter det , her var det bare å komme seg opp.  Så da ble det en like tidlig start på meg likevel , godstolen ble neste stopp. Men jeg har likevel fått slappet av , ja jeg sovnet faktisk der en stund.

Igår fikk jeg meg et aldri så lite sjokk på Nordås , jeg ble nemlig veid igår. Jeg har jo hatt det på følelsen , ja jeg har sett det også. Vekten har begynt å peke nedover , jeg er blitt en smule for tynn. 52 kilo er ikke mye å skryte av , spesielt ikke i min situasjon. Jeg trenger å ha noe og gå på dersom jeg blir syk , og tydeligvis får jeg ikke i meg nok kalorier på egenhånd.

Derfor ble starten på en fetekur startet idag , nå måtte PEGen utnyttes for fullt. Men når man plutselig får mye kalorier på engang inn i kroppen så blir det en reaksjon , en innskrumpet mage sa tydelig ifra. Kvalmen kom over meg som en flodbølge , og kaldsvetten var til å ta og føle på. Heldigvis har jeg medisiner til ethvert bruk , en kvalmestillende tablett ble redningen. Jeg har aldri fått så mye næring på sonden før som idag , og jeg må innrømme at det skjærer meg litt i hjertet. Men det er nødvendig for å holde meg stabil , så da får jeg bare bite tennene sammen og svelge enda en kamel.

Ja dere lurer sikkert på hva som skjer med Tv 2 sendingen , det er ihvertfall alt jeg har tenkt på idag. Det ble en liten utsettelse for det skjer så mye rundt om i verden for øyeblikket , men en gang i løpet av neste uke blir det ihvertfall. Nå skal jeg fortsette med sløvingen resten av kvelden , bare nyte kvelden fremfor TVen. Men i morgen blir en kjekk dag , vi skal nemlig på tur. Hvor og hvem vi skal til får dere vite i morgen , jeg tar dere selvfølgelig med. Riktig god helg til dere alle , nyt den så godt dere kan…

Hver kveld ligger jeg alene , alene i et altoppslukende mørke.

Alene i stillheten ligger jeg , i en stillhet som omfavner meg som et hvitt klede.

I et lite stille rom har mørket lagt seg for lengst , men en stille pust avslører at det er liv i et mørke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mitt liv , og alt jeg klarer å tenke på i kveld er jeg er lei for det mine kjære.

En tåre kommer , lydløst baner den vei.

En vei for de som enda ikke er kommet , for de som ligger i en øyenkrok og venter.

Venter på tur , den første tåren baner vei for et helt liv.

Et helt liv med tårer , tårer som representerer mange liv.

Mine tårer er for mine kjære , mine mest dyrebare.

En etter en fyller de opp mine øyne , små salte dråper står i kø.

De kommer flommende nedover et sart kinn , de kommer fra mitt innerste indre.

Små lydløse dråper kommer fra hjertet , et hjerte som roper jeg er så lei meg mine kjære.

I et mørkt lite rom ligger jeg , stillheten blir brutt av et indre skrik.

Et skrik som er usynlig for det blotte øre , men som kan sees om du ser inn i to øyne.

Hver dag møter mine øyne deres øyne , og hver dag roper de like høyt.

Små dråper roper ut om en urettferdighet , en urettferdighet som kommer fra meg.

Jeg er grunnen til at dere lider , jeg har gitt dere en hjertesorg så stor.

Den største sorgen i livet har jeg påført dere , en sorg dere for alltid må leve med.

To øyne lukker seg i et mørkt stille rom , men små salte dråper finner likevel en vei.

Mine tårer er for dere mine kjære , og mine tårer tar aldri slutt…

Idag har jeg virkelig fått testet kroppen , ja ihvertfall utholdenheten.

Dagen startet på perfekt vis , et oppvarmet basseng lå og ventet på meg.

Det ble en travel start idag og , men travelt har det vært nå i to uker.

Nytt søvnutstyr måtte leveres før Nordås idag også , så her var det bare å komme seg opp.

Det er rene spabehandlingen og komme uti et oppvarmet basseng , spesielt idag når det var litt ruskevær ute.

Jeg fikk gått noen skritt idag også , og det er en spesiell følelse.

Beina lever sitt eget liv under vannoverflaten , jeg tok meg i å måtte sjekke at det faktisk var mine bein.

Men fy så kaldt det er å komme opp , en varm dusj har aldri vært mer etterlengtet.

Når jeg satt i dusjen så skjønte jeg at dette kom til å bli en travel dag , en etter en banket på rom døren min.

Jeg fikk knapt på meg klær før neste avtale var i gang , og innimellom dukket plutselig andre ting opp.

Denne torsdagen har vært den travleste hittil på Nordås , og jeg skjønner knapt hvordan jeg har klart det etter den gårsdagen.

Lite visste jeg at det skulle bli enda travlere , noen ganger er det like greit at man ikke vet.

For siden det har vært så travelt idag har jeg ikke fått vært på dataen , og der lå en melding fra gubben.

Det var ikke før jeg kom i bilen at jeg så han hadde prøvd å ringe , og da var klokken 14.30.

Uvitende ringte jeg opp igjen , det var da overraskelsen kom.

Tv 2 ville komme hjem til oss!! Ja og det om to timer!!

Alt jeg klarte å tenke på var huset , det har blitt lite tid til husarbeid i det siste.

Her var det bare å komme seg hjem i en fart , kun et gir var godt nok.

Isak kom forvirret hjem idag , skulle han på Tv liksom?

Men han er blitt så vant med dette , han brydde seg lite om et svært kamera.

I en og en halv time var de her , og det ble en fin stund.

Isak har kost seg veldig , dette ble nok et minnerikt øyeblikk for oss alle.

Nå gleder vi oss til å se det ferdige resultatet , kanskje en liten gutt spesielt.

Jeg lover å holde dere underrettet , jeg var litt rask ute idag.

Men er det lov å være litt sliten nå? For det er jeg nemlig.

Så nå har jeg lagt beina høyt , nå skal kvelden nytes.

Kveldens underholdning er klar , ikveld blir det fotball.

Nyt kvelden folkens , og tenk i morgen er det fredag igjen…

Det ble en misforståelse mellom meg og gubben , alt er som vanlig med andre ord.

Tv sendingen kommer IKKE ikveld , muligens i helgen.

Men nå skal det filmes her , så jeg må logge av.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg måtte bare oppdatere dere , vi får smøre oss med tålmodighet litt til.

I går satt du igjen ved min side , når jeg trenger deg som mest er du der.

For fem år siden ble livet ditt snudd om , tre små bokstaver rammet også deg.

Livet vi hadde var over , fremtiden ble mørk.

Den trygge hverdagen din forsvant , du måtte finne en ny vei.

Landeveien var din følgesvenn , gjennom land og strand reiste du rundt.

Bare deg og en lastebil , sammen på en endeløs vei.

Et liv du elsket , alene med egne tanker på en gatebelyst landevei.

Men brått kom det et endestopp , tre små bokstaver brakte en sjåfør hjem for godt.

I går satt du igjen ved min side , vår fortid kom opp.

Med sorg i stemmen delte du vår historie , vårt lykkelige liv.

Du har ofret mye min kjære , og du har gjort det for meg.

Jeg hører deg kjære , jeg ser det hver dag.

Hver kveld sitter du ved min side , holder min hånd.

Vårt gamle liv har vi mistet , et nytt liv har begynt.

Men jeg vet hvor mye det har kostet , du har ofret ditt liv for å holde meg trygg.

Sorgen spiser deg opp innvendig , jeg ser det hver dag.

Jeg elsker deg min kjære , du er min helt.

Du gir meg mot når jeg mangler det selv , gir meg styrke selv når du føler deg svak.

Ved min side du sitter , og jeg sitter ved din.

Helt til det siste skal vi sitte , så gi meg din hånd min kjære , takk for at du er min…

For en dag! Det har gått i ett siden jeg slo opp øynene. Idag var det ingen kjære mor , det var bare å komme seg opp når klokken slo 08.00. Nervøs gikk jeg til sengs igår , og min siste bønn for dagen gikk til en halvskallet gubbe. “Vær så snill og bli med meg i morgen” , hadde jeg kunne gått ned på kne så hadde jeg gjort det. Men innerst inne så visste jeg hva svaret kom til å bli , og når ordet nei som vanlig kom så gadd jeg ikke bruke mer krefter på det.

Så jeg sto opp idag forberedt på nok en dag jeg måtte takle selv , men det er jeg nå ganske så godt vant med. Assistenten dro meg opp på slaget åtte , og det føltes som om jeg har holdt pusten i hele natt. For jeg har lagt i natt og kverulert over alt vi måtte huske på , jeg hadde nemlig fått en huskeliste over alt jeg måtte ha med på sykehuset. Men før vi kunne begynne å pakke måtte en utfordring løses , dagen før fikk jeg nemlig beskjed om å ta med meg en ekstra ting.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En urinprøve måtte taes , og det er jo lettere sagt enn gjort. Løsningen ble en dusjstol , den er utstyrt med et bekken. Problemet er bare at den er så høy , det er ikke like lett og komme seg langt nok bak i stolen. Men jeg fikk nå ræva såpass langt bak at det var håp , jeg fikk til å fylle et glass i dag og. Plutselig gikk ytterdøren opp med et brak , og jeg lurte på hvorfor hjemmesykepleien bråkte sånn. Det var jo slettes ikke likt de , normalt sett går de veldig stille i dørene.

Jeg holdt på å dette av dusjstolen når jeg plutselig så et halvskallet hode komme til syne , en finnmarking hadde tydeligvis kommet på bedre tanker. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte , men lettelsen jeg der og da følte er ubeskrivelig med ord. Plutselig fikk vi litt bedre tid , det hjelper godt på med et par ekstra hender når man har det travelt. Dessuten sparte det meg for mye krefter , for en gubbe visste godt hva jeg skulle ha med meg.

Klokken 09.50 svingte vi inn på parkeringen fremfor sykehuset , og med nervene i høyspenn kjørte jeg inn på Nevrologisk avdeling. Det gikk ikke lang tid før en stresset sykepleier kom og hentet meg , det var tydelig og se at dette var en spesiell dag. Jeg kan bare tenke meg alt det arbeidet de må ha hatt i forkant , og jeg var første pasient ut i et helt nytt forsøksprosjekt. Nevrologen tok meg godt imot , humøret var det ingenting og si på.

Jeg ble vist inn på et undersøkelsesrom , og der sto en bioingeniør og ventet. 16 glass skulle fylles , dette skulle bli liv. Som jeg tidligere har nevnt så er jeg temmelig vanskelig å stikke , mine blodårer er så og si umulig å finne. Så da var det på an igjen , her måtte det varme til. Visste dere at jeg er utdannet helsesekretær? Og en stor del av utdanningen er nemlig blodprøvetaking. Jeg bodde i Vardø når jeg tok utdannelsen , og jeg var så heldig og få god opplæring av en fantastisk bioingeniør på legekontoret der. Takket være henne lærte jeg noen triks , men jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle være nødt å bruke de triksene på meg selv.

Etter en god oppvarming av hender og føtter startet en leteaksjon , og på min kropp må det letes på uvanlige plasser. Hånd overflaten ble redningen idag , jeg slapp heldigvis føttene idag. Men plutselig begynte en halvskallet gubbe og vri seg på stolen , blikket flakket bekymret rundt i rommet. “Æ trur æ må stå , æ studerer taket litt æ.”

Jammen sa jeg smør , jeg vet ihvertfall hvem jeg ikke skal ta med meg neste gang. Aldri har jeg hørt en halvskallet gubbe så stille før , han hadde møtt sin største frykt. Jeg burde jo ha forutsett det , for jeg pleide jo og true med å ta med meg noe utstyr hjem når jeg var frisk. Vi andre fikk oss en god latter , men bak meg satt en likblek gubbe og holdt pusten.

Vi overlevde heldigvis alle sammen , og en finnmarking kunne igjen puste lettet ut. Det var da jeg hørte det , på gangen kunne stemmer høres. Et filmteam var nå på plass , og herfra og ut ble det full rulle. Vi ble vist inn på et nytt undersøkelsesrom , og der satt Tv 2 og ventet. Idag har de fulgt hakk i hjel på alt hva jeg har foretatt meg , og det var så kjekt. Det er ikke hver dag jeg har et filmteam i hælene , men jeg gjør det gjerne igjen. Jeg er så takknemlig for alt fokus denne sykdommen får , denne sykdommen fortjener å komme frem i søkelyset.

Lunge prøver ble tatt , og heldigvis ser det enda ut som at jeg er stabil. Det var det jeg var mest spent på idag , jeg gruer meg alltid for å ta de prøvene. Et intervju var neste post , og her kommer det godt med å ha med en halvskallet gubbe. Men det rare er at jeg ikke var nervøs idag , det føltes egentlig helt naturlig ut. Jeg tror nok at jeg la igjen nervene på direktesendt Tv i fjor , fjorårets sending kan dere se her .

Jeg skulle få nærmere beskjed når det kom til og bli sendt , så da informerer jeg dere med engang. Men etter intervjuet var endelig øyeblikket kommet , og tre anonyme bokser ble funnet frem. Jeg måtte faktisk kjempe mot gråten der et øyeblikk , for når medisinen ble funnet frem så gikk det igjen opp for meg. Det største øyeblikket i min sykdomshistorie var nå i ferd å skje , dette øyeblikket har jeg ventet på i fem lange år. Så med meg hjem idag fikk jeg tre fulle bokser , tre bokser som symboliserer håp.

Lykken jeg følte når jeg kunne trille ut av sykehuset med tre bokser i sekken er ubeskrivelig , endelig er vi igang. På mange måter føler jeg at dette kom i grevens tid , nå bare håper jeg at dette bare er starten på noe. Dette måtte selvfølgelig feires , og planen var allerede lagt. Vi hadde lovet og hente en liten gutt tidligere , et kafebesøk var planen. Så nå sitter jeg her lykkelig og fornøyd med tilværelsen , det neste året blir spennende. Et år med ny medisin er nå påbegynt , et håp er kommet tilbake. Selvfølgelig håper jeg jo at det er medisin jeg nå får , men placebo eller ei så er vi i det minste igang med noe. Denne dagen har vært fullstappet av inntrykk , da er det godt å tenke på at et oppvarmet basseng er det som venter meg imorgen…

PS : Første dose skal inntas 21.30 ikveld , et håp er tent 💖

Endelig er dagen her , ventetiden er over!

Det kribler i hele kroppen , jeg føler meg som en ristet brusflaske.

Bare korken hindrer meg fra å sprekke , hele meg er i ferd med å boble over.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For fem år siden ble det mørkt , men idag er et lite lys kommet tilbake.

I fem år har jeg levd med en sykdom , en sykdom uten et snev av håp.

En hel verden har vært fylt av håp , men gang etter gang ble skuffelsen stor.

Falskt håp er det mye av , kynismen er stor.

Penger er viktigere , et menneskeliv er lite verdt.

Til slutt ga jeg opp , jeg måtte lære meg å leve uten håp.

Jeg måtte innse at det fantes ikke håp , det fantes ingen kur.

Fem år er gått , en sykdom har gjort sitt.

Min kropp er blitt et skall , et skall av livet som engang var.

Men idag er alt forandret , denne datoen vil for alltid bli husket.

Den 07.10.2020 er dagen , dagen da et lite lys ble tent.

Et lite vindpust er alt som skal til , mørket kan igjen komme.

Men idag skinner det , håpets lys er tent.

I fem år har jeg ventet , men bare fått nei.

Medisin utprøving har ikke kommet på tale , ikke før idag.

Medisin eller placebo er ikke godt å si , men jeg er takknemlig for at noe endelig skjer.

Så idag har ALS syke fått et nytt lys , håpets lys er nå for oss også…

Idag våknet jeg opp klar og opplagt , jeg sover nemlig som et spebarn for tiden. Det er ihvertfall ingen tvil om at trening gjør godt for kropp og sinn , tankekjøret som jeg pleier å ha når mørket senker seg er forduftet som damp for solen. Jeg orker ikke tenke lenger , og ifølge gubben er det like greit. Da slipper han kanskje å gå på tå hev , i følge han burde jeg ha vært på opphold året rundt.

Jeg var ihvertfall klar for en ny dag , ja selv formen virket bedre. Energien var kommet litt tilbake , og det kommer alltid godt med. Så idag bestemte jeg meg tidlig , idag skulle jeg gi alt. Det er rart hvor ting har forandret seg , det som jeg før så på som nytteløst gir meg nå stor glede.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For det er ikke til å stikke under en stol at det var engang jeg så på fysioterapi som nytteløst , hva var liksom vitsen? Kroppen min var jo i ferd med å dø likevel , all fysioterapi i verden kunne ikke forandre det. Jeg så på det som bortkastet tid , tid jeg ikke hadde.  Men nå er alt forandret , fysioterapi er nå noe av det beste jeg vet.

Hele muskulaturen min er våknet til liv , jeg ligger og kjenner små støt som farer gjennom kroppen. Små støt som representerer liv , muskler jeg trodde var død for lengst er nå i ferd med å våkne. Hver dag skjer det noe nytt inni kroppen , og det er så herlig å kjenne på. Så idag har jeg klart to ganger oppi stående , utholdenhetstreningen er i gang.

Det eneste skåret i gleden idag var at bassenget måtte utgå , et møte forandret planene. For med denne sykdommen så er fremtiden uviss , og tusen spørsmål dukker opp. Ja ikke bare hos meg , mine kjære har også spørsmål om hva som skjer når jeg en dag blir borte. Jeg har skrevet ned alle mine siste ønsker , men det hjelper lite for de som sitter igjen. Det er min mann som må ordne alt når jeg engang forlater , og spørsmålene har vært mange.

Tanken på å “rydde” opp etter meg er viktig , jeg vil forlate denne verden vel vitende om at jeg har gjort mitt. Derfor ble gubben kommandert til å møte opp på Nordås idag , nå skulle vi engang for alle legge en plan. Med god hjelp fra sosionomen min på Nordås fikk vi satt opp noen punkter , nå er vi ihvertfall igang. Dette er så viktig for meg , så jeg er takknemlig for at gubben ville bli med.

Men dere er vel sikkert spent på hva overskriften betyr , det er ikke hver dag Tv 2 ringer. Jeg har ikke pratet med Tv 2 siden God morgen Norge ringte for over et år siden , så overraskelsen var rimelig stor. Nå var det gubben som fikk telefonen , og med store øyne kom han inn til meg. Tv 2 vil nemlig ha et intervju med meg imorgen , det er ikke bare meg som syns det er spennende med en ny medisin. Men jeg hadde ikke forventet en telefon fra selveste Tv 2 , der ble jeg litt tatt på senga kan du si.

Herlighet , nå er det igang folkens , morgendagen kan ikke komme fort nok! Tenk om dette fungerer , tenk om jeg er så heldig som får en medisin som faktisk kan hjelpe! Det var ikke før Tv 2 ringte at det begynte å gå opp for meg , hvor stort dette egentlig er. Og her sitter lille meg , takknemligheten er så stor. Så morgendagen blir virkelig spennende , både ny medisin og Tv 2 venter..