Når dagene går i surr

Idag gjorde jeg det jeg egentlig skulle gjøre igår , jeg valgte å ligge litt lenger. Etter fem år med denne sykdommen så skulle man tro at jeg nå kjente kroppen min , men faktum er at jeg ikke vet frem og tilbake lenger. Jeg aner ikke hva som trigger kroppen lenger , den lever sitt eget liv for tiden. Men er det en ting jeg har lært så er det og lytte til kroppens signaler , når kroppen sier ifra så er det bare en ting å gjøre. Derfor er jeg sjeleglad for at jeg denne helgen tok til fornuft , jeg valgte å hvile fremfor å presse meg selv som jeg vanligvis gjør.

Det tror jeg kroppen hadde godt av , for dagen idag har vært litt bedre enn igår. Nå håper jeg bare en rolig helg har gjort underverker , for i morgen begynner en ny travel uke. Jeg trenger alle krefter jeg kan få , jeg trenger å føle at jeg kan presse meg selv. Ellers er det liksom ikke vits , jeg trenger å føle at jeg fortsatt kan. Jeg elsker å overraske meg selv , ja og ikke minst de som bare går ut ifra at jeg ikke kan lenger. Det opplever jeg nemlig til stadighet , det er så enkelt å ty til hjelpemidler fremfor å sette meg på prøve.

Men på Nordås blir jeg testet , hver dag er det nye ting. Hjelpemidler blir ikke nevnt , her skal kroppen brukes. Så derfor har jeg vært relativt passiv i helgen , kreftene må spares til en ny uke. Denne søndagen har vært rolig for min del , godstolen har vært min venn idag. Men i et hus med seks personer er det alltid noe som skjer , det skorter ikke på underholdning her i huset.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen ganger går det litt fort i svingene , og nettopp det fikk en finnmarking erfare idag. En bursdagsinvitasjon skapte litt hodebry idag , sånn går det når kjerringa ikke blir skikkelig informert. Det begynte allerede i går , en bursdagsgave måtte ordnes. En liten gutt er i ferd med å bli en storsjarmør , for i tillegg til en gave måtte noe annet også kjøpes. Det var nemlig en jente som hadde invitert til selskap , og da var en liten sjarmør klar i sin tale. En rose måtte handles , og den skulle festes på en bursdagsgave.

Glad og fornøyd satte far og sønn avgårde , en finnmarking syklet som vanlig etter en rally kjører av en liten gutt. Hjemme satt jeg og nøt stillheten , endelig en stille stund for meg selv. Men plutselig gikk ytterdøren opp med et brak , og jeg skjønte ingenting når jeg hørte små skritt i gangen. Det første som slo meg var at nå var noe skjedd , en finnmarking er nemlig ikke kjent for å vite hvor bremsen er. Jeg så for meg gubben ned bakken i en helsikens fart , for alt jeg visste kunne han ligge på garasje taket til naboen.

Men årsaken var heldigvis topplokket til en finnmarking , halvveis fremme måtte han dobbeltsjekke. Det lønner seg nemlig å sjekke datoen , bursdagen var ikke før neste helg. Så like fort som de dro kom de tilbake , og en mamma fikk en rose idag. Vi får heller prøve på nytt neste helg , selvfølgelig skal vår lille storsjarmør få kjøpe en ny rose.

Heldigvis fikk vi besøk i dag , noe en liten gutt satte ekstra pris på. Mine foreldre kom innom en tur , og med ett ble det fullt liv i en liten stue. Et sjørøverspill ble funnet frem , en liten stue ble igjen fylt med latter og glede. Det ble så mye surr med brikkene at en liten gutt holdt på å le seg i hjel , morfar var tydeligvis en tullekopp.

Så selv om denne søndagen har vært rolig så har den likevel vært livlig , med en stor familie er det alltid noe som skjer. Nå håper jeg at jeg våkner opp i morgen og føler meg klar , klar for å teste nye grenser. Selv om noen her i huset kan nyte godt av høst ferie neste uke så gjelder ikke det meg , denne uken blir spennende på mange måter. Jeg håper dere har hatt en strålende helg og føler dere uthvilt , for jeg håper dere vil bli med. Det kribler i kroppen min med tanke på denne uken , og for første gang på lenge gleder jeg meg til en ny uke…