Jeg har kjent på det en stund nå, rastløsheten har vendt tilbake.
Et langt år med mye motgang har jeg nå lagt bak meg, og nå ligger nye blanke ark fremfor meg. Jeg vet ikke hvor mange kapittel jeg har igjen, alt jeg vet er at jeg må leve mens jeg kan.
På nyttårsaften fikk jeg for første gang en ny følelse, en følelse om at livet var levd ferdig. Alle mine mål hadde jeg oppnådd, alt jeg hadde kjempet for hadde jeg klart. Rundt meg sto en familie med en styrke så stor, en styrke som vi har jobbet for å få gjennom seks lange år.
På en fargesprakende himmel så jeg for første gang fremtiden uten meg, en ro fylte hele meg og jeg visste at når den dagen kom så ville familien klare seg fint.
Men her er jeg enda, og for første gang har jeg ingen nye mål.
For første gang føler jeg meg tilfreds, alt som skjer fremover blir bare en bonus. Livet har gitt meg så mye mer enn det jeg noengang kunne drømt om, og det selv med en sykdom som sakte bryter meg ned.
Hadde jeg bare kunne sett inn i fremtiden for seks år siden, da hadde kanskje ikke mørket blitt så altoppslukende den gangen.
Mine tanker går i dag til alle de som nå sitter der jeg engang satt, nylig diagnotisert med et kaos av følelser. Jeg vil så gjerne rope ut til de som nå ikke ser lyset lenger, jeg vil så gjerne gi de et håp.
Alt jeg kan håpe på er at de en dag får se det jeg ser nå, at livet er så mye mye mer enn tre små bokstaver. Livet går faktisk videre, og før eller senere vil gledene ved livet vende tilbake…
Jeg beundrer deg virkelig og håper du kan være en liten trøst for de som kanskje akkurat nå er så langt nede at de ikke tror det er mulig å noen gang komme seg oppover igjen. ❤️
♥️ ord blir fattige her, jeg beundrer deg for din styrke og klokskap. ♥️
Så nydelig og sant skrevet! Du er blitt klok (eller kanskje du alltid har vært 😉) og formidler visdommen slik at den både blir forståelig og kan brukes av andre ❤️
Du formidler en visdom så stor. Det er viktig å leve i nuet og sette pris på det man har uansett omstendigheter.
Dette er selvfølgelig ikke enkelt når livet butter imot.
Veldig flott at du klarer dette.
Jeg synes at du har fronter hvordan det er å leve med ALS på en fortreffelig måte. Du skriver og beskriver på en fantastisk måte. Du vil nok finne nye delmål å strekke deg mot, Du er et fantastisk forbilde for de som beklageligvis får denne forferdelige diagnosen nå og i framtiden. Du gir dem et håp om et godt og verdig liv 💜