I over et år har jeg prøvd å søke om ny bil, og i den prosessen har jeg prøvd å få Nav til å komme på befaring her. Men det har ikke akkurat vært enkelt å de ut hit, ja det har i det store og hele vært vanskelig å få kontakt med Nav i løpet av denne søknadsprosessen. Men på mandag fikk jeg omsider en uventet melding, jeg hadde fått time for å diskutere muligheter for å ombygget bilen min.
Så i går dro vi av gårde opp til Kokstad for å prate med Nav, og jeg må innrømme at jeg var litt sur over at de ikke nevnte befaring med et eneste ord. Heldigvis tok min mann seg litt fri fra jobb for å være med, så han var allerede på plass når vi kom opp. Kaoset ble komplett når vi oppdaget at vi hadde møtt opp på feil dato, for egentlig var det i dag vi hadde time.
Heldigvis hadde han som har med ombygging fra Nav tid til å ta oss inn i går, og dermed slapp vi å kjøre slukøret hjem igjen. Jeg skjønte med en gang vi kom inn at en ny bil kunne jeg se langt etter, spesielt en mail firehjulstrekk. For i følge Nav skulle det mye til for å få en bil med firehjulstrekk, jeg burde egentlig vært student eller i fast jobb for å oppfylle kravene.
At jeg har et liv betyr lite for Nav, og han fra nav sa rett ut at de ikke tok hensyn til dette. Men så spurte jeg om de ikke hadde tenkt å komme på befaring hos oss, og til min store overraskelse så sa han ja til å komme og se på bakken vår. Vi avtalte at han skulle komme hit i dag og se, og jeg har vært rimelig spent det siste døgnet.
Litt før klokken ett hørte jeg han kom kjørende opp på plassen her, og med en gang han kom inn i stuen her så jeg at bakken hadde gjort inntrykk. “Er det i det hele tatt mulig å bo her” spurte han med skjelven stemme, og jeg måtte le når jeg så hvor blek han var rundt nebbet. Så nå skulle han rett tilbake på kontoret og skrive en fyldig rapport til juristene på Nav, men selv om han nå så behovet for firehjulstrekk så kunne han ikke love at jeg ville få tilslag for ny bil.
Men i dag er jeg bare glad for at de faktisk kom på befaring, for det er blitt altfor enkelt å sitte på et kontor bak lukkede dører og gi avslag uten å undersøke på forhånd. Så i dag skal vi feire med nystekte skillingsboller som min flinke assistent har laget, og krysse fingrene for at Nav ser behovet mitt for en ny bil med firehjulstrekk…
Å. Krysser fingrene for at det går i orden
Den bakken hos dere MÅ oppleves for å skjønne hvor bratt den er haha Syns det var kjempeskummelt, det samme sa Amira da me var der i sommer; “Ka gjør de på vinteren” sa hun hehe Krysser fingrene for ny bil ganske snart og i allefall før neste vinter 🙂