Et annet liv

Jeg ser henne fremfor meg , hun står fremfor speilet og gjør seg klar.

Klar for en ny arbeidsdag , det er noen som venter på henne der ute.

Klokken er 06.30 og ute er det mørkt , vinteren har tatt over landskapet.

Den hvite snøen gjør det litt lysere , og nå er hun på vei ut for å sette avtrykk etter seg.

Små fotspor som vinden visker vekk , alene går hun ut i mørket for å starte en ny dag…

For hver gate vi kjørte gjennom igår så kom de , minner fra et annet liv dukket opp.

Huset vi bodde i står der enda , men nå er det andre som står fremfor speilet der jeg engang sto.

Minner jeg ikke visste jeg hadde kom tilbake igjen , minner jeg har fortrengt.

Klumpen i halsen vokste , jeg kjempet hardt for å holde tårene inne.

Ville ikke slippe de ut , redselen for hva som ville komme hindret meg fra å slippe taket.

En tåre ville bli til flere , et sammenbrudd var like om hjørnet.

Et liv , mitt liv , et lykkelig liv.

Jeg klarte ikke løfte på lokket , for det som befant seg under var for smertefullt.

Mitt liv , mine avtrykk i snøen er for lengst visket bort.

Mitt liv , mine spor på de grønne vidder er usynlig for det blotte øye.

Mitt gamle er borte , borte for alltid.

Et vindpust kom og tok det med seg.

Vårt liv min kjære , de gode samtalene ved kjøkkenbordet.

Meg og deg med vinden i ryggen , mens vi beveget oss raskt over hvitkledde vidder.

De harde ord som falt , lyden av smellende dører som satte punktum for harde ord.

Vårt liv min kjære , borte for alltid.

Jeg skulle så gjerne ha spolt tilbake , gjort alt på nytt.

Men vårt gamle liv er over , og vi sitter igjen med sorgen.

Vi sitter side om side , din hånd ligger over min.

Vi deler de samme minnene , vi deler en sorg så stor…