En varm søndag….

“Mamma elsker fotball men meg vil hun ikke se på” sa min lille gutt til min datter lørdag kveld, og igjen ble jeg helt tatt på senga. For hvor kom dette i fra, jeg hadde jo alltid vært med på alle kamper bortsett fra en. Men den ene gangen var tydeligvis nok for en liten gutt, og igjen ble jeg påminnet om hvor mye mitt nærvær betyr for en liten gutt.

Noen ganger tenker jeg at jeg gir far og sønn litt friere tøyler om jeg ikke blir med, da slipper jeg å sinke eller komme i veien for de på noen måte. Men jeg skjønte fort at jeg var alene om å ha de tankene, det er så lett for å føle seg til bry når man trenger hjelp til alt. Så på lørdags kveld fikk jeg klar beskjed fra en liten gutt, jeg hadde bare med å være med!

Vi sto opp til nok en fantastisk dag værmessig, men siden det var meldt regn tenkte jeg det var best å kle på meg bukse. Men der satte gubben foten ned, og når jeg kom ut skjønte jeg hvorfor gubben nektet å kle på meg bukse. For allerede før klokken 09 00 var det 20 grader ute, og enda varmere skulle det bli.

En liten gutt skulle spille tre kamper med laget sitt denne søndagen, og kampene skulle spilles på Nymark som ligger rett ved siden av Brann stadion. Akkurat det stedet er kjent som en varmegryte, og det fikk vi virkelig merke i går. Når jeg som elsker varme syns det blir altfor varmt da er det varmt, og den eneste lille skyggen på hele området var bak kaketeltet.

Det er mange år siden jeg har opplevd en sånn trykkende varme, og selv om vi har hatt det varmt i det siste så kunne det ikke måle seg med gårsdagen. Selv vinden var varm, og med en svart rullestol limt til kroppen tok det ikke lang tid før svettedråpene begynte å piple frem. At gubben holdt ut skjønner jeg ikke, men jeg har en mistanke om at det var takket være kakene i kaketeltet at gubben overlevde.

Men til tross for hetebølgen i går fikk vi en fin stund sammen, og det mest rørende øyeblikket fikk jeg når en liten gutt midt under kampen kom løpende ut mot sidelinjen der jeg sto for å spørre meg om jeg syns han var flink. Jeg så hvor mye det betydde for han at jeg var der, og det varmet mammahjertet mitt. Det er så godt å få den bekreftelsen noen ganger, for noen ganger blir mine indre demoner veldig høylytte…