Dette har vært en kaotisk helg, og det kan vi takke gubben for. Gubben må ha sin lange to timers ettermiddagshvil på sofaen hver dag, og denne helgen har vi fått bevis på hva som kan skje dersom gubben ikke får sin faste ettermiddagshvil. Det har skjedd så mye denne helgen at gubben ikke har fått tid til å legge seg ned, og på søndag toppet det seg for gubben.
Mørket hadde knapt nok lagt seg over hus og hjem når gubben plutselig fant ut at han skulle lufte hunden, og plutselig fikk jeg en følelse av deja vu. Jeg skjønte ingenting når gubben plutselig stormet ut av huset, og en logrende glad hund fulgte lydig etter. Men like etter kom en liten hund inn igjen i stuen, og denne gangen med halen mellom beina.
Det var da jeg virkelig begynte å lure, var det ikke hunden han skulle ut med? Men jeg tenkte ikke noe mer over det, han hadde vel bare ombestemt seg. Tiden løp av gårde uten at gubben kom igjen, og det var da jeg kjente nervene tok meg. For jeg visste godt at gubben var gretten i mangel på en ettermiddagshvil, og jeg visste også av erfaring at når han var i det humøret kunne alt skje.
Etter det som virket som en evighet hørte jeg ytterdøren gå opp, og inn kom en trøtt og fortumlet gubbe. “Hvor har du vært” spurte jeg med en nysgjerrig tone i stemmen, men alt jeg fikk til svar var et dumt blikk som ikke oppklarte noen ting. Gubben slang seg ned på sofaen, og det var da jeg skjønte at her var det bare å smøre seg med tålmodighet.
Etter en liten time på sofaen begynte gubben å våkne til liv igjen, og det var da jeg stilte et spørsmål som fikk gubben til å reagere. “Kan du gå med hunden” spurte jeg en trett gubbe, og før jeg visste ordet av det sto nærmest gubben i sofaen. “GÅ MED HUNDEN” brølte gubben, og igjen kjente jeg hvordan hårene på kroppen min reiste seg i skrekk!
“Jeg gikk jo med hunden i sted, er du helt fjern eller” sa gubben spydig, og det var da jeg skjønte hvor mye de ettermiddagshvilene hadde å si for gubben. “Jeg vet ikke hvem du har gått tur med, men hunden har du ikke gått på tur med” sa jeg lettere nervøs, “hunden var nemlig inne med meg når du gikk på tur”. Heldigvis var min datter hjemme den søndagen og ble vitne til hele seansen, ellers hadde nok gubben aldri trodd meg.
Så nok en gang har gubben gått på tur uten hunden, og begge gangene har han gått glipp av sin faste ettermiddagshvil. Så man kan trygt si at gubben trenger en hvil hver dag, vi har virkelig erfart hva som kan skje ellers. Det eneste jeg fremdeles lurer på er hvem sin bikkje gubben har gått på tur med, for gubben påstår fremdeles hardnakket på at han har gått på tur med bikkja vår. Så dersom noen i nabolaget manglet en hund på søndag så kan dere spørre gubben, for han er den eneste som kan vite svaret på gåten…
*dævver!!*
Ikke faen om han får være barnevakt for jentene mine
