Det koster krefter…

Igjen ble jeg grepet av håpløsheten, og igjen gikk jeg til sengs oppløst i tårer. Noen ganger blir det bare for mye; uansett hvor mye jeg prøver, ender jeg opp med å tape hver gang. Jeg prøver så hardt å leve til tross for denne ubarmhjertige sykdommen, men noen ganger blir det for tøft.

Jeg er omringet av høylytte stemmer – sterke stemmer som sjelden tar seg tid til å lytte. Med min svake stemme prøver jeg å få dem til å forstå, men mine ord lar seg lett overdøve. Gjemt bort i et ugjenkjennelig skall er det ikke lett for andre å se mitt virkelige jeg; alt enkelte ser, er en person som trenger hjelp til alt.

Uansett hvor dårlig dag jeg har, presser jeg frem et smil. Uansett hvor store smerter jeg har, kjemper jeg meg opp til en ny dag. Jeg gjør det fordi jeg ikke vet hvor lang tid jeg har igjen; jeg gjør det fordi jeg vet at jeg ikke er garantert noen morgendag. Noen ganger skulle jeg faktisk ønske at døden kom, for det ville vært en befrielse i forhold til de smertene jeg lever med.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selv om lungekapasiteten har holdt seg stabil i mange år nå, merker jeg sykdommen godt på kroppen. De to siste årene har smertene bare økt i styrke – så mye at jeg knapt har krefter til å stå opp om morgenen. Det koster mye krefter, mer enn jeg tror noen klarer å forstå. Livet er ikke så enkelt lenger, og hver dag skulle jeg ønske jeg fikk slippe.

Likevel prøver jeg å kjempe – kjempe for livet selv om det koster. For jeg vet at livet byr på lysglimt; små lysglimt som gjør livet verdt å leve. De kommer kanskje sjeldnere enn før, men jeg vet at de er der. Det er derfor jeg fortsatt kjemper, for jeg lever med håpet om at hver dag skal by på et lite lysglimt for meg og mine…