Måned: juli 2021

Jeg sluktnet som en stein i går og våknet ikke før klokken 06.00 idag , det var tydelig at alle inntrykkene hadde tatt på. Det er slike dager jeg trenger , full rulle fra morgen til kveld får alle problemer og utfordringer til å forsvinne.
Ja jeg glemte nesten at jeg var syk i helgen , det var ikke tid til å tenke på noe som helst.

Men idag var det på tide å lande , det var på tide å vende tilbake til hverdagen igjen. Likevel ble det en litt uvanlig start på uken , en veldig koselig start vil jeg si.
Vi kom nemlig veldig sent hjem i går kveld , vi rakk ikke den fergen vi egentlig hadde tenkt å ta. Derfor var vi ikke hjemme før 22.30, og da var en liten gutt ganske så ferdig. Ikke hadde han sovet noe på bilturen heller , så det var ikke så rart en liten gutt var helt skutt.

Kvelden endte med en hylekonsert, og det takket være et rødt stort jordbær. En liten gutt ble nemlig helt i hundre når han hoppet ut av bilen igår , det var kommet røde jordbær på plantene våre!! En helg borte var alt som skulle til , vi ble ønsket velkommen hjem av flere røde jordbær. Det første jordbæret ville en liten gutt ha , han sto og trippet utenfor inngangspartiet. Men før han hadde fått sukk for seg hadde gubben plukket det , og like etterpå hadde han spist opp hele bæret.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Han hadde nemlig ikke fått med seg at en liten gutt ville ha det, og da hjalp det ikke at det var flere jordbær på plantene. Skaden hadde allerede skjedd , en liten gutt var rasende sint der han lå på sofaen. Vi fikk han i seng til slutt, men han roet seg ikke før nærmere 23.30. Da var det kanskje ikke så rart at gubben ikke fikk han opp i morges, det var rett og slett umulig å få en liten gutt til å stå opp. I halvsvime lå jeg i senga når gubben kom inn og lurte på om jeg kunne ha han hjemme i dag, og jeg sa ja før jeg hadde tenkt meg om.

Klokken 08.00 sto en forvirret gutt i soveromsdøren min, hvor var pappa blitt av?? Til en liten gutt sin store glede kunne jeg fortelle at han skulle få være hjemme med meg i dag , og da sto jubelen i taket. Så vi har kost oss i hele dag , både ute og inne.
Men jeg var litt glad for at naboen var hjemme når vi gikk ut idag, han tok gledelig med seg en liten gutt for å spille fotball. Det var egentlig like greit at han kunne slite ut en liten gutt, for ellers måtte jeg ha kjørt som en tulling opp og ned gatene her.

Akkurat det var jeg ikke helt klar for i dag , så når naboen kom så jeg mitt snitt til å få han til å underholde en liten gutt. Jeg kjente at jeg var litt sliten idag , men det er vel lov etter en slik helg. Nå er jeg glad for at det nærmer seg leggetid for en liten gutt , for selv om dagen har vært koselig så har det gått i ett her i dag. Jeg er ihvertfall glad for en ting, at jeg kan styre TVen selv har virkelig kommet til nytte idag….

Jeg kjente hvordan det stakk litt ekstra i brystet i går, det var tid for å ta farvel.

Blikkene til hele familien sa sitt, det var ingen som egentlig hadde lyst til å dra.

En liten gutt protesterte villt, han ville bli sammen med sine nye venner.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Helgen ble enda mer uforglemmelig enn noen av oss hadde sett for oss, og aldri har jeg følt meg mer levende enn det jeg har gjort i helgen.

For første gang på seks år så var ikke sykdommen et problem, rullestolen ble ikke et problem.

Ingenting var umulig,36 alt var tilrettelagt slik at mor selv også kunne bli med på alle aktiviteter.

Det sto ikke ALS i panna mi lenger, jeg var bare en dame som kom for å fly.

Den følelsen av likeverd er noe av det jeg er mest takknemlig over, jeg ble plutselig en del av gjengen igjen.

Følelsen av å være hel fylte hele meg,  rullestolen var ikke et hinder lenger.

Ingen nysgjerrige blikk, ingen visking bak ryggen på meg.

Smil og omtanke var det eneste jeg møtte, jeg var et menneske på lik linje som alle andre.

Det fantes ingen hindringer, og plutselig følte jeg meg mer levende enn noengang før.

To små lydløse dråper traff puta mi igår kveld, to dråper av glede.

Takknemligheten fylte hele meg, hjertet mitt banket med en varme så stor.

Livet med ALS har gitt meg så mye tilbake, og denne helgen ga meg et pusterom fra alle begrensninger.

Høyt som en fugl fløy jeg,  jeg kunne endelig puste fritt igjen…

Endelig klarte jeg det , jeg har holdt på med filmene i hele dag.

Men til slutt klarte jeg det , så her kommer flyturen for oss begge to.

De to første filmene er fra min tur oppe i lufta , og de siste fra min datter sin tur.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så nå kan dere bare lene dere tilbake å nyte , håper dere tar dere tid til å se alle filmene fra start til slutt….

Bygland er blitt mitt nye paradis på jord , et mer idyllisk sted skal du lete lenge etter.
På en måte så føltes det ut som å komme hjem til noe kjent og kjært , Sørlandet har nemlig vært mitt bosted i barndommen.
Fra jeg var 6-14 bodde vi i Lyngdal , enda en perle som jeg har mange gode minner ifra.
Så når vi ble sittende på Brygga i går omringet av trillende søt sørlandsdialekt kom alt tilbake igjen.

Brygga er et samlingspunkt for de som bor på Bygland , en liten scene for konserter , kafe og ølservering bidrar til å holde stemningen oppe.
Det var her vi skulle møte Amun og familien i går , for det er på Brygga klubben har lokale også.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Som dere ser av bildene så er det et paradis for unger , vi fikk knapt en liten gutt opp av vannet igjen i går.

En båt skapte også begeistring , “se et sjørøverskip mamma”.

Vi var på Brygga litt før 13 igår , og vi hadde knapt satt oss ned før en opplevelse ble foreslått , Amun lurte nemlig om vi ville være med på båttur. Jeg kikket på han med store øyne , for hvordan hadde han tenkt å få rullestolen ombord?
Men det var når vi så båten at vi skjønte at denne klubben hadde det meste , de hadde tenkt på alt!
En lem ble slått ned og justert i riktig posisjon , og deretter var det bare for gubben og kjøre meg ombord.

For en fantastisk opplevelse det ble , en liten gutt ble helt sjokkert når han så at mamma var ombord. Og det var når vi begynte å kjøre at jeg kjente det , hvor mye jeg har savnet båtlivet.

Tiden gikk fort utpå bølgene blå , og plutselig så vi at himmelen ble mer og mer blå.
For et vær det plutselig ble , regnet og skyene vi hadde sett på værmeldingen forduftet ut i intet.
Det var da min datter og jeg så på hverandre , det var da vi skjønte at nå ble det flytur!
Jeg har egentlig ikke ord nok til å beskrive min andre flytur , for den følelsen jeg får oppe i lufta er ubeskrivelig.
Det gikk så fort fra vi sto på bakken til vi var i lufta at jeg knapt nok rakk å summe meg , og når vi kom opp på det høyeste kjente jeg hvordan hele kroppen slapp alt av spenninger.

Det var som om kroppen min ble født på ny , ja det føltes nærmest ut som om jeg var vektløs.
Jeg kunne blitt der oppe for alltid , jeg ble bare sittende og le av glede under hele turen. Men ned igjen måtte vi , og der nede sto det en utålmodig datter og ventet.

Så var det min datter sin tur , jeg var minst like spent på hennes vegne. Hun fikk fly med broren til Amun , og jaggu fikk hun seg litt av en tur. Hun fikk nemlig fly med en akrobatikk skjerm , her skulle de virkelig ha det gøy. Jeg så de oppe i luften , helt rolig svevde de rundt. Men plutselig stupte de i en loop nedover , jeg fikk sug i magen bare av å se på de. Jeg tror ikke jeg har sett et større smil på min datter før , det ble tydelig at dette ga mersmak.

Filmene fra selve flyturen får dere mest sannsynlig se litt senere i dag , det tok litt tid å laste de opp.
Til slutt må jeg få takke Amun med familie for den utrolige gjestfriheten vi har fått , en mer flottere familie skal du lete lenge etter.
Nå sitter vi faktisk og vurderer om vi skal dra tilbake om noen uker , for da skal det nemlig være en festival her på Bygland. Da kan vi fly igjen hvis vi vil , og hvem kan vel takke nei til det? Ikke vi ihvertfall….

For en lørdag , denne dagen oppfylte alle våre drømmer.

Vi våknet opp til overskyet vær , lett duskregn la en liten demper på humøret.

Jeg og min datter krysset alt vi hadde for at været skulle slå til , i dag ville vi fly!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Avtalen var at vi skulle prøve utpå ettermiddagen , og det skulle vise seg å bli det perfekte tidspunktet.

For ett par timer før vi skulle fly så vi det , skydekket forsvant. Og da sto jubelen i taket , endelig skulle vi få oss en luftetur.

Så det ble flytur på oss begge , og selv om jeg har landet for lenge siden så svever jeg enda.

Nå holder jeg på å laste ned alt av bilder og film , og den skal dere forhåpentligvis se i morgen.

Nå sitter jeg her med et stort smil rundt munnen , for en fantastisk dag!!

For en dag det ble i går , og for et vertskap vi kom til.
Samboeren til Amun disket opp med både middag og dessert , Amun selv som tok oss imot med åpne armer , ja hele familien gjorde oss varm om hjertet.
Tenk at fremmede mennesker tok imot oss på den måten , selv gubben ble rørt.
En flytur for to år siden er den eneste tiden vi har hatt med Amun , og nå åpnet de opp hjemmet sitt for oss.

Likevel skulle man tro vi hadde kjent hverandre i mange år , det var som å komme til et vennepar man ikke hadde sett på en stund. En liten gutt som alltid er sjenert overfor nye mennesker hoppet rett ut av bilen når Amun kom gående , og når sønnen kom ut for å leke med en liten gutt sprang han rett bort til han. Jeg og gubben ble bare stående og se på hverandre , hva skjedde egentlig?

Men det som også var så kjekt var at gubben og Amun kom så godt overens , gubben skravlet som aldri før. Latter og gode samtaler preget gårsdagen , tiden har aldri gått så fort før. Vi var fremme litt før 15 og dro ikke fra Amun før klokken 20, da var hotellet neste stopp. Både gubben og jeg var rørt over den mottakelsen vi fikk , det er ingen tvil om at vi har fått oss noen nye venner. De har virkelig fått en spesiell plass i våre hjerter , og helgen var knapt nok begynt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg var så gira når vi kom på hotellet , og enda mer oppspilt ble jeg når jeg så det rommet vi hadde fått. Det var jo rene panorama rommet , sist vi hadde et så stort rom var på Grand hotell. Helt paff trillet jeg inn døren , smilet gikk trill rundt på oss begge. Rett etter fotball kampen var det kveld , og jeg tror jeg sovnet før hodet traff puta.

Nå venter det nok en spennende dag , kanskje den mest spennende av de alle. For hvis værgudene er på vår side i dag så blir det flytur , min datter og jeg krysser alt vi har for at dette går denne gangen. Men det jeg er mest spent på er å se min datter oppe i lufta , Amun har nemlig tenkt å ta henne med på akrobatikk flyving. Så jeg er et eneste stort smil her jeg sitter , livet er herlig takket være en fantastisk familie på Bygland…

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang , denne fredagen har nemlig gått i ett.
Selve turen gikk knirkefritt , faktisk mye raskere enn vi hadde forutsett.
Som gubben sa så var det kolonekjøring over Haukeli , men vi var heldig som traff rett på begge kolonnene.
Været var så fint hele veien , men når vi nærmet oss kom de første regndråpene.
Amun inviterte oss hjem til dem når vi kom frem , og vi var alle spent på å få treffe han igjen.

Vi skjønte vi var kommet på landet når parfyme lukten slo imot oss , det var som å komme tilbake til barndommen igjen.
Landstrakte jorder og høye fjell var det som møtte oss når vi frem , et idyllisk lite gårdsbruk gjorde meg varm om hjertet.
En liten gutt sperret opp øynene når vi kom frem , her var det mye å se på.
” Mamma se på traktoren ” ropte han fra baksetet , og da var det gjort.
Amun tok imot oss med åpne armer , maken til gjestfrihet skal du lete lenge etter.
En liten gutt har fått møte grisene og vært med i traktoren for å spre gjødsel , i tillegg fikk han mange nye lekekamerater på omtrent samme alder.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Deilig middag har vi også fått servert , denne familien har virkelig fått en plass i våre hjerter.
Jeg skjønte fort at Amun hadde lagt en plan for helgen , så jeg tror denne helgen blir uforglemmelig for oss alle.
Jeg tror jeg lar bildene tale for seg selv ikveld , så blir det nok en spennende dag i morgen hvis været holder seg. Denne fredagen har vært fantastisk , jeg er nesten tom for ord….

Jeg våknet grytidlig i dag , ja faktisk før fuglene ute. Helt i svime ble jeg liggende og lytte , hadde jeg hørt noe mon tro? En lyd hadde vekket meg , men nå var det helt stille. En følelse vendte tilbake , enstilleførstormen fylte hele meg. Jeg kjente hvordan kroppen spente seg under meg , jeg turte knapt puste der jeg lå. Helt stille ble jeg liggende å lytte , og akkurat i det øyeblikket jeg hadde slått meg til ro med tanken om at det hele var en drøm hørte jeg det , et drønn kunne høres over et stille nabolag.

Hele kroppen dirret under meg , beina mine klapret som en klapperslange med ADHD. De stive urørlige fingrene mine fikk plutselig nytt liv , og nå gikk de like raskt som to trommestikker på en heavy metal konsert. Hodet mitt skrek LØØØØØP og tennene klapret så hardt at de var i ferd med å falle ut , med sammenklistrede øyne lå jeg der og ba en stille bønn. Men det var ingen høyere makter som kunne redde meg nå , for nå skulle vi på tur og gubben var på vei ned trappa!!

Hva som skjedde etter det vet jeg ikke , traumatiske opplevelser har det med å bli fortrengt. Men her sitter jeg altså , i en bil med gubben bak rattet. Noen tenner fra og til spiller ikke så stor rolle , alt som betyr noe er at vi er på vei. En ting er ihvertfall sikkert , du vet gubben er ivrig etter å komme seg avgårde når et drønn i trappa slår ut på Richters skalaen. Jeg er i det minste lys våken , og det kan jeg takke gubben for.

Ute skinner solen fra en nesten skyfri himmel , datamaskinen kan fortelle at det nærmer seg 19 grader ute enda klokken ikke er mye. Men inni bilen er det frostrøyk på vinduene , og etter klaprelydene som kommer i fra baksetene så blir jeg vel ikke den eneste som mister noen tenner i dag. Gubben har nemlig fyrt i gang airconditionet , og er det en som klarer å få minusgrader inni en bil midt på sommeren så er det gubben.

Livet med gubben blir aldri kjedelig , så hvem vet hva som kan skje på denne turen.
Men dere kan bare slappe av og lene dere tilbake , jeg skal nok holde dere underrettet.
Dette blir nok en begivenhetsrik helg , enda en uforglemmelig tur sammen med mine.
Gubben er nå i sitt rette element , glosene hagler som vanlig over sine medtraffikanter.
Selv syklisten på gangveien får høre det , eller rettere sagt JEG får høre det.
Med andre ord så er alt som vanlig her , Sørlandet venter og vi er klar for enda et eventyr…

Jeg hadde kun en tanke i hodet i dag når jeg våknet , idag måtte vi pakke. Tenk at det bare er noen timer igjen til vi drar , disse dagene har flydd avgårde. En liten gutt sto ved sengekanten min i morges , han måtte få svar på et spørsmål før han kunne gå i barnehagen.
“Er det etter denne dagen at vi skal dra mamma?” , et spørsmål som har gått igjen hele uken. Det er ingen tvil om at han gleder seg , det store samtaleemnet denne uken har vært denne helgeturen vi skal på.

Vi skal forsøke å komme oss avgårde så tidlig som mulig i morgen , det er tross alt noen timer å kjøre. Dessuten fant gubben ut at det var mye gravearbeid over Haukeli , så her er det bare å påregne god tid. Vi vil gjerne komme frem rundt middagstid , vi vil jo gjerne få mest mulig ut av denne helgen. Amun spurte også om vi ville treffe han i morgen når vi kom frem , og det vil vi jo svært gjerne. Så nå håper jeg turen går smertefritt uten de helt store forsinkelsene , slik at vi kan nyte fredags ettermiddagen på Sørlandet.

Jeg tok som vanlig ansvaret for å pakke til meg og en liten gutt , av erfaring så vet jeg aldri hva som havner i bagen dersom gubben pakker. Det er alltid greit å gjøre slike ting selv , da har jeg i det minste kontroll på hva som er med. Jeg krysser fingrene for at det blir sol i helgen , for til min store overraskelse så jeg at det var meldt regn på lørdag? Nei vet du hva , det regnværet får jaggu holde seg unna denne helgen. Vi har slettes ikke tid til noe regn nå , vi har altfor mange planer som ikke passer inn med regnvær.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Min datter gleder seg også , og det fikk jeg merke i dag. Hun har nemlig plaget vettet av meg i hele formiddag , gjort alt for forstyrre meg i dagens gjøremål.
“Nei mamma , du kan ikke pakke nå , det er jeg som skal ha oppmerksomhet den neste timen” 
Søsken sjalusi er jeg godt vant med , men at noen blir sjalu på en bag med klær har jeg aldri opplevd før. Hun skulle helt klart ha hatt en sommerjobb , gnage opp i meg hele dagen gjør meg klin kokos sprø!

Men jeg fikk da pakket ferdig til slutt , etter en time klarte jeg endelig å få min datter til å gjøre noe annet enn å plage moren sin. Nå håper jeg bare at jeg har husket alt , for ellers får jeg vel høre det fra gubben. Når en liten gutt kom hjem i dag satt storesøster og ventet på han , og når jeg hørte visking fra et lite sofahjørne skjønte jeg at her var det rampestreker på gang.

Gubben lå som vanlig på sofaen og sov , svake snorkelyder tydet på at han var langt inne i drømmeland. Med en penn i hånda lente min datter seg over han , nå skulle gubben få seg et kunstverk på foten. Jeg kunne se hvordan en liten gutt strevde med å holde latteren inni seg , med hånden fremfor munnen hoppet trippet han på gulvet ved siden av en intetanende far. En av leggene til gubben fikk seg et smilefjes , og like etterpå kikket to skurker bort på meg.

Så nå har vi fått smilefjes på beina alle sammen , en sur fot og en som er blid. Nå må vi bare sørge for at vi står opp med den riktige foten i morgen , ellers tror jeg det blir en veldig kjedelig tur…

” Det er urettferdig mamma ” , utsagnet kom fra min datter etter nok en dyp samtale.
Denne gangen handlet ikke samtalen om meg , jeg vet egentlig ikke hvordan vi kom inn på dette temaet.
Faktisk endte vi opp med flere temaer , og det hele startet med buksestørrelser.
Min datter har nemlig arvet det samme problemet som jeg engang hadde , et problem jeg neppe tror vi er alene om å ha.

Kjøpe bukser var bestandig et mareritt for meg , de eneste buksene jeg fant som passet var tights og joggebukser.
Skulle jeg mot formodning ha lyst på jeans eller andre bukser så støtte jeg bestandig på det samme problemet , og nå har min datter støtt på det samme problemet.
Mange av dere skjønner sikkert allerede nå hva som er problemet , en liten ting som skaper både frustrasjon og oppgitthet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg husker enda de gangene i prøverommet , en haug med bukser ble tatt med inn bak et forheng.
Det finnes ikke noe annet som kan ta fra deg all selvfølelse enn å prøve klær som ikke passer , og selv om jeg ikke var av den største størrelsen så var det nærmest umulig å finne en bukse som passet.
Jeans var det verste , og som ung jente trodde jeg at det var meg det var noe galt med.

Dersom buksene passet rundt livet så kunne du banne på at de var en meter for lang , og dersom lengden var perfekt så fikk man buksa knapt nok over ræva.
Med mine fotball lår og legger passet ingenting , i følge motebransjen var jeg et utskudd.
Aldri har jeg følt meg mer mislykket enn de gangene i et prøverom , det var en grunn til at jeg alltid gikk med skjørt.
Men det som alltid har irritert meg er at menn har ikke dette problemet , og det var når jeg påpekte dette overfor min datter igår at hun klaget over urettferdigheten.

For når menn skal kjøpe bukser så får de buksene nærmest skreddersydd , de kan velge både lengde og livvidde.
Mens vi kvinner skal passe inn i motebransjen sine mål så kan menn kjøpe bukser som sitter perfekt.
Traumatiske opplevelser i et prøverom kunne vært unngått hvis vi kvinner hadde fått den samme muligheten , jeg er enig med min datter når hun sier at det er urettferdig.
Ja det var altså gårsdagens dype samtale , vi er nemlig alltid klar for å løse store verdensproblemer….