Rengjøringsdag

Ja så var det torsdag igjen , og som vanlig på torsdager våknet jeg trøttere enn normalt. Det var tid for rengjøring av en svett kjerring , så her var det ingen bønn. Det var bare å komme seg opp , hoppe i det og få det overstått. Regnet hadde også vendt tilbake i løpet av natta , men naturen trenger vel seg en dusj også. Jeg kom meg ihvertfall gjennom dusjen idag også , men jeg syns det er et styr hver gang.

Idag var det tid for fysioterapi igjen også , og det i seg selv tapper meg for litt krefter. Smertene i kroppen var heldigvis ikke så vonde idag , så jeg kom meg igjennom uten de helt store lidelsene. Jeg puster like lettet ut hver gang økten er over , nå kan jeg gå inn i helgen med god samvittighet.

Men det er slett ingen selvfølge at jeg fikk oppleve denne helgen i det hele tatt , ihvertfall ikke etter det som skjedde igår kveld. Ja jeg overdriver ikke når jeg sier at gubben holdt på å ta livet av meg , jeg er fortsatt ør i hodet etter den hendelsen. Neste gang vet jeg ikke hva jeg gjør , en halvskallet gubbe skal være glad jeg ikke har funksjonene i orden.

For jeg ante fred og ingen fare når gubben skulle hjelpe meg på toalettet igår , lite ante jeg at jeg i neste øyeblikk skulle be om nåde. Jeg er vant til mye når det gjelder gubben , ja jeg har lært meg til å leve med alle uvaner og sære tvangshandlinger. Det er jo sånn i et forhold , noen ting må man bare overse. Men igår fikk jeg nok , når det går utover liv og helse da må jeg sette foten ned.

I det øyeblikket gubben fikk meg opp i stående smalt det , og lyden ga gjenklang i hele huset. Ja jeg tror faktisk jeg kunne høre at glassene klirret i skapet , og det var et øyeblikk der jeg trodde det var jordskjelv på gang. Ja jeg er helt sikker på at lyden gikk rett inn på Richers skala , ihvertfall må et helt nabolag ha hørt lyden.

Men det var det som kom etterpå som nesten holdt på å ta livet av meg , en bølge av kvalme slo innover meg når jeg hang over skulderen til en halvskallet gubbe. Det ble fort tydelig at det var en gasslekkasje på gang , den største gasslekkasjen i vår tids historie. Aldri har jeg kjent en mer intens lukt , og nå sev den rett opp i neseborene mine. Jeg har ikke nesehår igjen idag , og luktesansen min blir aldri den samme igjen.Jeg er godt vant med at gubben slipper ut “luft” iblant , men dette er noe av det verste jeg har vært med på. Faktisk tror jeg lukten sitter enda i veggene , så dagen idag har gått med til utluftning.

Heldigvis overlevde denne gangen også , men det var med nød og neppe. Jeg fikk ihvertfall luftet godt ut før en liten gutt kom hjem , han lurte nok på hvorfor det var så kaldt her plutselig. Det skulle vise seg at det var en liten luring jeg fikk hjem idag , for med engang en sliten pappa sovnet på sofaen var han klar. Jeg så hvordan han listet seg ut på kjøkkenet , og like etter hørte jeg en skuffe ble åpnet.

Plutselig sto han fremfor meg , og med en fing fremfor munnen signaliserte han at jeg måtte være stille. I den andre hånda holdt han en pose , en liten gutt hadde funnet lørdagsgodteriet. Så det var fornøyd liten gutt som satte seg ned ved min side , han hadde klart å lure pappaen sin igjen…