MAMMA PÅ HJUL

Idag ble jeg vekket av to assistenter, for idag startet opplæringen. Men har jeg noengang fortalt dere at jeg kan være morgengretten? Forestill deg at du ligger og halvsover i senga en morgen, plutselig går døra opp og du hører en veldig glad og lys stemme som sier, “gooood moooorgen”, så kan du forestille deg det ganger to!! Jeg HATER det!! Det er helt greit å være glad i livet, bare ikke om morgenen 🙄Trenger det virkelig å prates så fryktelig mye om morgenen, egentlig så vil jeg bare at folk holder kjeft , men det var vel å dra den litt langt 🤣

Men ja, jeg er fryktelig dårlig på morgenen, enda jeg ikke står opp før ti. Jeg er lite snakkesalig, og måtte virkelig ta meg selv i nakken i dag. Jeg vil jo nødig skremme henne vekk med en gang 🤣Men alt i alt har det gått bra, det er imorgen vi setter virkelig i gang. For idag har hun bare observert, men imorgen skal hun få prøve seg. Det er bare synd at dette bare er en midlertidig løsning, det føles en smule meningsløst.

Plutselig innså jeg at slutten på denne uken vil bli fryktelig travel, alle avtaler har havnet opp på hverandre. I morgen har jeg fysioterapi og noen ærend jeg må gjøre. På torsdag har jeg kontroll på Haukeland, ansvarsgruppe møte, og min datter skal møte en fotball trener som gjerne vil trene henne på fritiden. Fredag begynner både min datter og sønn på skolen igjen, og da er det selvsagt foreldremøte. På fredag kommer også min venninne fra Voss og skal være her i helgen, vi er nemlig tre venninner som skal på konsert på lørdag, noe jeg gleder meg veldig til.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Planen er at vi skal ha jentekveld her på fredag, sitte og høre på god musikk og nyte noe godt å drikke. Det er altfor lenge siden sist, så dette blir stor stas. Jeg har et uthus på verandaen, så det skal vi ordne fint til med både varme og lys, så kan vi sitte der og se utover havet. Bare tiden strekker til, jeg innså plutselig hvor travelt det kommer til å bli. Men jeg elsker jo når det skjer mye rundt meg, så jeg får bare sette assistenten i sving, vi kommer nok i mål skal du se.

Jeg trenger en jentekveld. For de siste dagene har vært tunge, ja jeg sliter enda med å holde tårene tilbake. Så jeg trenger noe annet å tenke på, jeg trenger noe som rykker meg tilbake igjen, opp igjen i lyset. Da var det ekstra godt når en liten gutt kom hjem fra barnehagen i dag. En liten kropp med ubetinget kjærlighet i sitt lille hjerte, og det var akkurat det jeg trengte idag. Det er ingenting som gir meg mer lykke enn når min vakre gutt kryper opp på mitt fang for å gi meg det jeg trenger aller mest, den største kjærligheten som finnes…

Ja da sitter jeg her, tilbake i min stue mens jeg drømmer meg bort til en vakker plass. På vei hjemover på søndag kom tårene. Tårer for livet som var, tårer for å måtte forlate, og tårer for mine barn. For selv om helgen hadde vært fantastisk på alle måter, har den også påminnet meg på hvordan livet kunne ha vært. Den smerten når du innser at livet aldri blir som det har vært, den smerten er fryktelig tung og bære. For jeg ble påminnet om alt jeg går glipp av som mamma, alle tingene jeg ikke kan ta del i lengre, og den smerten er som å få ti kniver i hjertet på en gang.

Tenk om jeg bare hadde vært frisk, da kunne vi ha reist på hytten hver helg om så. Jeg kunne ha padlet kajakk med mine barn, fått være med de i båt, fisket hele dagen lang, og sett gleden i deres ansikter på nært hold. Det var fryktelig stille i bilen på vei hjem, stemningen var til å ta og føle på. Vi var alle triste over at nå var det over, vi var alle triste over at livet ikke er som før.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er første gangen på lenge jeg har sett tårene i øynene på mine barn, og når jeg sitter her og skriver om det renner mine tårer i strie strømmer. Det gjør så fryktelig vondt når jeg ikke kan gi de den ene tingen de ønsker seg mest i hele verden, en frisk mamma som kan bli med de på alle aktiviteter, en mamma som kan vise og lære de nye ting, og en mamma som pusher de helt til de får det til. En mamma som kan fikse det meste, og en mamma som er med på alt.

Jeg ville gjort hva som helst for en mulighet til, en mulighet for å være en mamma som jeg engang var, og når jeg ser smerten i øynene på mine barn, da ønsker jeg faktisk å dø. For den smerten er verre enn noe annet, den stikker så dypt, og den påfører mer lidelse enn et menneske kan bære. Den smerten får meg til å ønske at det hele var over, den drar meg ned i et mørke der ingenting gror.

Det er ingenting som er så jævlig (unnskyld ordbruken) som å se sine egne barn ha det vondt uten å kunne gjøre noe som helst, det finnes ikke en større smerte enn det. Min datter nydelig som hun er, mente at vi kunne dra alene, vi kunne få det til. Det er ingenting mer i hele verden jeg vil, kunne sette seg i bilen og bare kjøre avgårde med mine barn, uten å være avhengig av noen.

Men det livet er over, det livet er et tilbakelagt kapittel, og det gjør så fryktelig vondt. For tenk om jeg hadde blitt frisk nå, tenk om det hadde kommet en kur, ja da hadde livet vært perfekt…

Det har vært en tung mandag for min del, det var fryktelig tungt å reise hjem igår. Hjem fra plassen i mitt hjerte, hjem fra plassen som gir meg fred, hjem fra plassen der alle minnene bor. Hadde jeg hatt penger nok skulle jeg ha bygget min egen hytte der inne, en hytte jeg kunne trille rett inn i, og en hytte vi kunne bruke når som helst. Hadde jeg hatt penger nok ville jeg ha ansatt mine egne assistenter som jeg kunne reise med når som helst og hvor som helst. For tenk om jeg hadde hatt assistenter nok, da kunne vi ha dratt inn på hytta uten å være fullstendig avhengig av min mann, det hadde vært noe det.

Men nå sitter jeg bare og drømmer, for det er ikke slik virkeligheten er dessverre. Det er mangel på assistenter, for det er ikke lett å få tak i folk. Jeg hører at dette kan være en utakknemmelig, det er ihvertfall det de sier. Selv ser jeg ikke på det på samme måten. For jeg har nå jobbet i dette yrket selv, men det fantes ikke noe som ga meg mer glede enn å gjøre noe godt for andre. Jeg kunne ha skjønt det dersom jeg hadde vært en sur og bitter dame, men det er jeg ikke, jeg prøver hele tiden å gi noe tilbake for den jobben de gjør.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Idag hadde jeg en ny jente her. Hun skal jobbe til vi får tak i noen faste assistenter. Det var ingenting å utsette på jenta, hun virket både hyggelig og profesjonell. Men det irriterer meg at vi har havnet i denne situasjonen, for det var nettopp denne situasjonen jeg ville unngå. For det å ha noen her bare midlertidig er noe jeg hater, og ihvertfall med tanke på Isak. Det er nemlig ikke bare meg og tenke på, jeg må ha han i tankene også. For han blir jo knyttet til assistentene, og da er stabilitet veldig viktig.

Men nå har jeg ikke noe valg, jeg må bare finne meg i at sånn blir det, ihvertfall denne gangen. Det er tungt nok å måtte være avhengig av hjelp, men når bemanningen begynner å skrante, ja da blir det enda verre. Alt jeg kan håpe på er at det dukker opp noen snart, men det ser ut som det blir vanskelig å få inn noen med det første.

Så derfor har jeg en dårlig dag i dag, en mørk sky har lagt seg over hodet mitt, og idag er jeg bare fryktelig lei meg. For selv om helgen har vært fantastisk på alle måter, så har den også påminnet meg om hvordan livet kunne ha vært dersom jeg hadde vært frisk. Derfor sitter jeg nå og lengter, lengter tilbake til den eneste plassen i verden som kan gi meg barndomsminner og sjelefred…

Herlighet for en helg det har vært, jeg savner allerede den praktfulle utsikten. Jeg er så heldig jeg, som har den familien jeg har, og gode venner som strekker seg langt for å hjelpe. Denne helgen hadde ikke vært den samme uten dere. Min storebror og svigerinne som har vært helt fantastiske i helgen, underholdt alle barna med utallige aktiviteter og har vært et perfekt vertskap for oss alle, tusen hjertelig takk til dere for en magisk helg, det betyr så uendelig mye for meg.

For det har denne helgen vært, magisk fra start til slutt, og gårsdagen var intet unntak. En perfekt avslutning på en fortryllende helg fikk vi igår, med gåtur i bygda, middag med alle sammen og jeg fikk til og med være med å flytte kalvene i går, noe som bringte frem mange gode minner. Det å se min datter løpe etter kalvene slik jeg brukte å gjøre som ung jente, gjorde meg rent varm om hjertet, og jeg kjente tårene der de lå og lurte i øyenkroken.

For en perfekt avslutning, tenk så heldig jeg er som fikk oppleve dette igjen, jeg kjenner tårene kommer bare ved å tenke på det. Det sier litt om kvaliteten på helgen når min mann utbryter, “denne helgen har vært fantastisk”! Han har som meg storkost seg og virkelig nytt det å bare være til. Det gleder meg og se hvordan han gradvis oppdager at livet har mer å by på enn jobb og Tv. Han har sittet hele helgen og bare stirret utover sjøen og funnet roen med det. Nei nå skal dere få se film, fire filmsnutter som viser hvor fantastisk denne helgen har vært. Jeg måtte jo dokumentere vannski presentasjonen til min datter . Men jeg har også fått filmet min svigerinne på vannski, og selvfølgelig kalvene da.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så len dere tilbake og nyt mine små snutter av en magisk helg. Video nr 1 er min datter. God mandag til dere alle…

Dette har vært en real aktivitetshelg. Ungene har fått brynt seg på både vannski, kajakkpadling og slept etter båt. En helg helt etter min smak, Åååå hadde jeg bare vært frisk. Men jeg har nå kost meg gløgg i hjel, tenk så mye besøk og underholdning på en helg tror jeg ikke jeg har hatt før, slitt ut vertskapet har vi også klart 🤣Jeg har ikke mye lyst til å dra i dag, men nå er det over for denne gang.

Jeg er så imponert over min datter, tenk på fjerde forsøk kom hun seg opp på vannski, hun som aldri har prøvd før. Det hadde jeg faktisk ikke trodd, så der imponerte hun virkelig. Men takket være tante som ga god veiledning så klarte hun det jaggu meg. Gratulerer så mye!!

Idag åpnet hele himmelen seg, det var rene syndefloden som kom ned. Men det stopper ikke oss, her boltrer de seg i havet på tross av vær og vind. Elementene skal utnyttes for enhver pris, så det var bare å tre på seg våtdrakt og komme seg uti, her skal det lekes til siste slutt.

Som avslutning på en fantastisk helg har vi valgt å spise middag sammen før vi drar hjem, hele familien skal innta lokal kafeen i bygda her, det blir prikken over i en. Så nå skal jeg nyte siste timene i godt selskap med utsikt over havet der det ligger i all sin prakt….

For en herlig lørdag, jeg er så heldig som får muligheten til å være her. Tenk å få våkne opp til den utsikten, få nykokt krabbe servert til frokost og se ungene stå opp tidlig for å få med seg mest mulig av dagen. Det er så deilig å se hvordan barna blomstrer her inne, her er det ikke et eneste kjedelig øyeblikk, det er noe som skjer hele tiden. Her er det noe for enhver smak, men så er vi nå heldig som har min bror og svigerinne her, de underholder til den store gullmedaljen.

Så idag har det vært både båtliv og fiske, og jeg har full underholdning fra utestuen. Her sitter jeg med full oversikt over alt som foregår i sjøkanten, Tv har vi slett ikke bruk for, til det er det for mye som skjer. Det fineste er å se hvordan min nest eldste sønn blomstrer. Han kjører båt og hiver seg med på alt som skjer. Han som holder seg for det meste på rommet bak datamaskinen, nå har han tatt Kaptein rollen på sjøen.

Vi har hatt en fantastisk dag og bildene taler nok for seg selv. Vi har hatt masse besøk av søskenbarna mine, unger i drøssevis,venner og min onkel, så Isak har storkost seg. Så i dag velger jeg å la bildene tale for seg, ord blir overflødig i denne stund. Ha en strålende lørdagskveld alle sammen…

Jeg ser henne fremfor meg, en liten jente med rødlig hår og hestehale. En liten jente med redningsvest på, diltende etter sin store sterke far. Jeg ser henne så levende fremfor meg, hun sitter lydig i båten for det har pappa sagt. Havet ligger der så blikkstille denne morgenen, jeg ser hvordan hun lener seg over rekka for å dyppe de små fingrene i det kalde vannet. De var ute i går kveld og, da satte de garnene som nå skal trekkes. Hun elsker havet den lille jenta, men mest av alt forguder hun sin pappa, hun skal bli like flink som han når hun blir stor.

Den lille jenta ser hvordan hennes pappa drar opp garnet med store sterke armer. Hun synes egentlig litt synd på fisken der den ligger fremfor henne og gisper etter luft, men mat må de ha sier far. Men likevel hiver hun en og annen fisk overbord når pappaen står med ryggen til. Det er sommer, og hun er lykkelig der hun sitter blant garn og lukten av tang og tare.

Jeg ser henne nå, men hun er eldre nå. Små barneføtter er blitt til en tenåring, puberteten raser i hennes kropp og alt som teller er å frigjøre seg selv. Men en ting er ved det samme, hun elsker fortsatt havet, fiske, ja og “litt” sin pappa. Hun er blitt stor nok til å manøvrere båten selv nå, faktisk så får hun lov til å kjøre på sjøen alene, hun er i ferd med å bli stor. Mor er ikke veldig begeistret for at hun drar avgårde i full knop, men det bryr hun seg ikke om. Hun elsker å kjenne vinden i håret der hun farer avgårde i full fart over de lette krusningene på vannet, i det lille øyeblikket er hun fri, fri som fuglen.Hun er sin egen Kaptein.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jenta er blitt voksen nå, men nå er alt forandret. Hun kan ikke lenger søke friheten på havet, hun kan ikke lenger kjenne vinden i håret, det er en ny Kaptein som har tatt over. Men hun er tilbake, tilbake i sitt barndomsrike som gir henne sjelefred, og hennes egne barn er med, og har tatt over roret. Nå sitter hun og speider utover havet mens hun ser sine barn utfolde seg i samme element som hun engang gjorde. Nå er det hun som sitter lettere bekymret tilbake mens barna utnytter havet for alt det er verdt. Hun tenker tilbake på en tid der alt var fint, en tid som ga henne så mye, og hun kjenner tårene presser på.

Men hun er glad for å være tilbake, tilbake til det eneste stedet i verden som kan gi henne det hun trenger mest av alt, sjelefred….

Jeg våknet opp til skyfri himmel og en deilig sol, snakk om flott start på helgen. Endelig var fredagen her, endelig skulle vi inn på hytten, det kriblet i hele kroppen. Men når jeg sto opp fikk jeg meg en guffen overraskelse, eller rettere sagt, assistenten fikk. For hele andre etasje var full i hundedrit, bikkja har tydeligvis hatt diaré i natt. Det rare er at jeg ikke har hørt han, for han pleier å gi beskjed opp og ned i mente når han er dårlig, men jeg har ikke hørt en lyd. Stakkars lille vakre vene, jeg kan forestille meg hvordan han har hatt det, vi er avhengig av hjelp begge to.

Så assistenten stakkar, hun måtte skrubbe hele gulvet. For innen vi hadde oppdaget det, hadde det rukket å tørke inn, det var som limt fast i gulvet, ja så var det lukten i tillegg, det ble en kjedelig start på helgen for hennes del.

Men alt var glemt jo nærmere hytta vi kom, humøret steg kraftig når vi kjørte av fergen, endelig på rett side av fjorden, endelig hjemme igjen.Mitt barndomsrike foldet seg ut fremfor øynene på meg, alle gode sommerminner kom flammende over meg som en flodbølge av pur kjærlighet. Her har jeg tråkket hver sommer fra barnealder, dette er mitt eget lille paradis.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hjelpen sto klar når vi kom og godt var det. Vi reiser ikke akkurat lett, og denne gangen hadde jeg bestemt at godstolen skulle med! Denne helgen skulle nytes for alt den er verdt, og jeg skulle sitte godt her inne. For du skjønner, rullestolen får jeg ikke med ned, til det er det altfor bratt og kronglete. Så da tok vi med hvilestolen, nå sitter jeg som en dronning og ser ut over havet, og her skal jeg sitte til vi drar  😍

Så nå skal jeg nyte helgen med mine kjære, så håper jeg dere også får en strålende helg. Legger selvfølgelig ut bilder fra bæringen, godt å sette familien i arbeid 🤣😎God helg!!! 

PS : Det er nærme sjøen her, så tror jeg må få noen til å gi min mann en dukkert 🤣 Hevnen er søt 😅

Av og til føler jeg at jeg har fått livet i gave på ny. Det finner du sikkert rart å høre ettersom jeg sitter her dødssyk og ikke vet hvor lang tid jeg har igjen. Men noen ganger føler jeg meg født på ny, øynene mine som før hadde skylapper på, er nå blitt vidåpne, og jeg ser livet på en helt ny måte. For det som betydde noe for meg før, betyr ingenting lenger, jeg har fått et nytt syn på livet. Jeg skulle ønske dere kunne ha sett livet gjennom mine øyne, hvor vakkert det er på tross av alle sorger og utfordringer vi må igjennom. Det finnes magi i selv de små ting, de lille tingene du kanskje ikke ser fordi du har skylapper på.

For de små ting er blitt store for meg, de små ting er det som holder meg i live. Jeg skulle med glede gitt avkall på alle materielle goder for en funksjonell kropp, jeg skulle gitt avkall på mye for bare en halv kropp. For tenk om jeg kunne beholdt min overkropp, tenk på alt jeg kunne utrettet da. Så om du nå sitter og fortviler over lammelser i beina, ikke fortvil, du har fortsatt utallige muligheter for et rikt liv. Jeg skulle gjerne hatt de samme mulighetene.

Hadde jeg bare hatt en sterk overkropp med muskuløse armer, ja da hadde jeg vært overlykkelig. Da kunne jeg igjen holdt hardt om mine barn, jeg kunne vært med på turer for egen maskin. Jeg kunne kjørt bil igjen, hentet og levert i barnehagen på egenhånd. Faktisk så kunne jeg ha trent igjen, bygget min kropp robust opp til å takle livet. Derfor hadde jeg mer enn gjerne tatt til takke med en halv kropp, da kunne jeg i det minste være en funksjonell mamma igjen, en mamma som tørket tårer og lappet skrubbsår.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men jeg har ingen kropp, ihvertfall ikke en som virker som virker. Jeg har ingen muskler igjen, jeg er helt og totalt fanget i egen kropp. Ikke kan jeg kle på meg, heller ikke gå på toalettet selv. Jeg kan ikke snu meg, heller ikke klø meg selv. Aldri mer skal jeg få holde rundt mine barn, aldri mer skal jeg få pakke de under dyna når kvelden kommer, faktisk så er det de som må hjelpe sin mamma når fortvilelsen tar overhånd. Så hva har man igjen da når kroppen er borte og stemmen er svak, har livet noe mer å by på når du sitter der helt hjelpeløs??

Svaret på det er et stort klingende JAAAA! Det er her de små tingene kommer inn i bilde og gir meg en hjertevarme så stor. For på tross av min hjelpeløshet, på tross av min forfalne kropp, så har jeg hverdager med små magiske øyeblikk nesten hver dag.

For alt jeg trenger har jeg. Jeg er omringet av kjærlighet, gode venner og nydelige barn. De gir meg gleder hver eneste dag, de gjør livet verdt å leve. For selv om jeg sitter her med en kropp som ikke virker, og selv om jeg vet at jeg skal dø. Så har jeg fortsatt et rikt liv med en fantastisk familie, og min familie ville jeg ikke ha byttet bort for noe som helst, min familie holder meg i live hver eneste dag…

Endelig er vi samlet igjen alle sammen, igår la jeg meg med et smil om munnen. Egentlig lo jeg meg i seng, for jeg var en smule irritert på min mann i går, men når han kjørte over seg selv mens han trillet meg over stuegulvet, ja da må jeg innrømme at det gjorde litt godt 😁Min mann mente jeg hadde “gamma” stolen, men jeg tror de høyere makter grep inn på mine vegne 🤣Herlighet altså, det er stygt å le av andre sin smerte, men selv jeg må innrømme at litt godt gjorde det . Han fikk ihvertfall smake sin egen medisin, det er ikke bare bare å kødde med meg, du vet aldri når universitetet griper inn 🤣

Jeg fikk ihvertfall humøret opp, og det var godt å våkne opp i dag til at min datter satt i sofaen. En dag igjen til vi reiser. Jeg er så glad for at jeg får denne helgen sammen med mine, dette blir en super helg. Barna får litt søskentid sammen, og mor skal nyte sjølukten for alt den er verdt. Jeg gleder meg til å kunne sitte ved havet igjen, komme tilbake til mitt barndomsrike hvor mine minner om en kjærkommen tid befinner seg. Min datter altså, hun vet å underholde. For jeg har hatt servicemann her i dag, og min datter ble helt rystet over det han sa før han gikk.

For idag fikk jeg montert en stang på veggen med toalettet slik at jeg kan holde meg i den under påkledning. Problemet var bare at servicemannen var neimen ikke sikker på om stangen var festet godt nok, noe som min datter ble sjokkert over. Det ble plutselig full oppstandelse her, “er han ikke rett bevart, skal du bare falle da liksom”! Så hun for på badet for å teste. Hun konkluderte med at den hang, ja i det minste enn så lenge, jeg er usikker på om jeg tør prøve i det hele tatt 🤣

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi er et radarpar meg og hun, det blir alltid action når vi er sammen, aldri et kjedelig øyeblikk. Så godt er det at vi enda har en uke til sammen før skolen starter, vi kan lage mye moro på den uken, og det beste av alt, hun strammer opp min mann når jeg ikke orker, det er girlpower det! Nå sitter hun og ser “broen” og ber meg røpe innholdet før det skjer, vi er prikklike på det området, blir det for spennende måååå vi bare vite.

Idag skinner solen du, da var det verre igår når jeg måtte søke tilflukt i garasjen, det var den lufteturen. Hadde det bare blitt sol i helgen, det gjør det litt lettere å være til, da kunne jeg vært litt ute på hytten også, det ville vært fint.

Uansett så håper jeg dere har hatt det bra så langt i uken, og at dere nyter livet for alt det er verdt. Ha en strålende kveld alle sammen….