Her ligger jeg, klokken er 04.16, og jeg får ikke sove. På gulvet ved min side ligger en snorkende gubbe, en irriterende lyd som kan få enhver til å gå fra vettet. En lyd som sikkert brukes på torturkammer overalt i verden. Nede ved min fotende ligger en vakker liten skapning, jeg må virkelig konsentrere meg for å høre om han i det hele tatt puster. For i motsetning til sin far, så ligger han lydløs og stille mens han befinner seg langt inne i drømmeland.
Jeg ligger her i mørket og tenker tilbake over dagen, en dag som har vært litt preget av humøret mitt. Jeg har nemlig vært irritert idag, irritabel på min mann, noe som egentlig gjentar seg hvert år på denne tiden. For i motsetning til meg så kunne han gjerne avskaffet hele julen, han ser ikke gleden med noe av det. For det eneste han ser er arbeidet denne høytiden bringer med seg, og det er her irritasjonen min kommer inn i bildet.
For han slipper jo unna med det meste!! Og ikke skjønner jeg hva han sukker og peser etter borte i sofakroken. “Det må da holde å gi ungene hver sin 200 lapp” sa en gretten gammel gubbe som med ett ble forvandlet til en bestefar fra en annen tid. Hvor er gleden i det?? Jeg vil gjerne gi gaver som gleder, det er tross alt bare jul en gang i året. Det trenger ikke nødvendigvis koste all verden, men det skal ligge gaver til barna under juletreet hvert eneste år! Ihvertfall så lenge jeg er her.
Rettigheter : tegninger.no
Det ender derfor opp med det samme hvert år, ulikhetene fører til kjekling, ja enkelte ganger er trusselen om skilsmisse ganske nær skal jeg si deg. Men i år føler jeg det litt annerledes, jeg føler faktisk på en bekymring. For blir julen avskaffet når jeg ikke er her lenger? Vil det da henge fire små stusselige konvolutter på ett juletre som ikke er blitt pyntet?
Jeg har nemlig ingenting imot å pynte huset, jeg handler gjerne inn julegaver til både min og hans familie (noe jeg gjør hvert år). Men tradisjon er viktig for meg, de er viktig for barna. Derfor blir jeg irritert og bekymret når min bedre halvdel ikke ser ut til å bry seg, og ikke ser at dette er viktig for meg. Små hverdagslige problemer blir fort store når man vet at man skal dø, og jeg trenger nå mer enn før å se en vilje til endring.
Jeg tenker at dette er noe alle par kan kjenne seg igjen i, den samme småkranglingen som oppstår før jul. Men for meg er det blitt til noe mer, jeg trenger en bekreftelse på at det som er viktig for meg blir tatt hånd om, jeg kan ikke noe for det, jeg er bekymret. Ikke bare når det gjelder julen, men overfor barna generelt. Jeg trenger en lovnad om at mine barn blir tatt vare på selv om de er stor, at de får omsorg og kjærlighet selv om jeg ikke er her. Og sist men ikke minst, at noen tar ansvar for å holde familien samlet uansett hva som skjer. Jeg får ikke fred i sjelen før den bekreftelsen kommer.
Derfor blir julekranglingen den samme hvert år, for bekymringene trer ekstra frem på denne tiden. Det er ikke så lenge siden jeg var innlagt på sykehus og ikke visste hva som skjedde. Likevel var det rett hjem for å ta hånd om juleforberedelsene. Så ja, jeg ble irritert på min kjære i dag, irritabel fordi bekymringene er mange. Men jeg har fortsatt et håp, et håp om at vi kommer dit til slutt. Nå er klokken 05.45, snart ringer alarmen. Det blir nok noen sannhetsord når han våkner, for nå irriterer han både natt og dag, snooooork…
Samme her, har en som bryr seg lite. Mange som har det forskjellig ang. jul tror jeg, skjønner det er irriterende. Du skal se dine juletradisjoner blir ført videre via ungene, tar gjerne med seg det man er vokst opp med <3 <3 🙂 Så har du ei god datter som ordner opp, kommer til å gå fint det <3 🙂
Jeg håper det jeg også 💜Tusen takk Aud 💜
Jeg tror nesten det er sant at menn og kvinner er fra forskjellige planeter når det gjelder visse ting;-) Din kjære setter nok pris på julestyret han også, til tross for litt grynting. Tusen takk for at du skriver så sterkt og vakkert om livet. Du er en inspirasjonskilde til å sette mer pris på det vi har. Ønsker deg og dine en fin og fredfull jul. Klem
En riktig god jul til deg og Tove, og tusen takk for fine ord💜
Noen blogginnlegg siden sist jeg kommenterte, men jeg leser hver eneste dag.
Du skriver det alle damer føler og tenker, for de fleste menn er jula bare styr. Men hvem er først til middagsbordet? Spiser mest julekaker? Som storkoser seg når barna åpner pakker og jubler på julekvelden? Det er far, for mor et totalt utslitt. Derfor har jeg min kar mistenkt for å bare spille teater, han liker jula minst like mye som meg. For; når var det vi skulle til de? Og når kommer de til oss? Et år sa jeg, bare på tull, nei, jeg har avlyst alle besøk i år, du liker jo ikke jula og synes alt er et styr…..de øynene…..avlyst? Men det er jo tradisjon! Tulla… men har tenkt på det siden du ikke liker jula. Liker og liker…men….
Nå håper og tror jeg at du får mange juler sammen med dine kjære, men den dagen du er borte kommer tigerpappaen frem. Hvordan gjorde mamma det? Han og datteren din, med hjelp av guttene, kommer til å ha mammajulerspesial og litt ekstra. Tro meg. For han blir tradisjoner og minner viktig å holde for barnas og sin egen skyld.
Sender en stor klem til deg.
PS snorking; jeg er gift med verdensmesteren, kan våkne av at han snorker. Jeg har lært meg å falle inn i rytmen til snorkingen, da sovner jeg ganske greit.
Min mann bruker jula til å sove og spise, maten er nok favoritten med jula. Men han går og maser om hva jeg har kjøpt til han i gave 🤣Jeg tror også han skjerper seg når han blir alene, men det hadde vært fint med en bekreftelse istedenfor å fjase det bort.
Stor klem tilbake Kristin 💜