Nå er det snart to år siden jeg startet denne bloggen , to år der følelser og tanker har blitt offentlig delt.
Jeg var en grønnskolling når jeg først begynte , og det er ingen tvil om at jeg har lært mye gjennom disse årene.
Noen ganger har jeg tråkket i salaten , ja og ikke bare en gang.
Men det er av feil man lærer , og jeg er tross alt bare et menneske.
Vi er alle mennesker her inne i denne bloggverdenen , mennesker med feil og mangler.
Forskjellen er bare at når vi gjør feil så blir det synlig , synlig for alle og enhver.
Det er en pris vi må betale , vi må tåle heten ved å være i det offentlige lys.
Uansett hva vi skriver så vil det komme meninger , meninger som er helt ulik en ens egen.
Jeg kan dobbeltsjekke innlegget mitt flere ganger før jeg publiserer , og stort sett gjør jeg nettopp det.
Men uansett hvor mye jeg sjekker så kan jeg aldri være sikker , sikker på at mine ord blir oppfattet riktig.
Jeg kan aldri være sikker på at det budskapet jeg prøver å formidle blir oppfattet , det er det kun du som leser kan svare på.
For alt jeg vet kan du lese noe annet mellom linjene , du kan tolke mine ord på en helt annen måte.
Det er det som er så fantastisk med ord , de får på en måte nytt liv når de treffer deg som mottaker.
Sangtekster er et godt eksempel , tekstene får nye vinger for hver person de treffer.
Jeg kan ikke styre din oppfatning av mine tekster , alt jeg kan gjøre er å håpe.
Håpe på at mine ord treffer noe hos deg , at mitt budskap er noe du kan kjenne deg igjen i.
Jeg er en av de heldige , mine ord har høstet lite kritikk.
Gjennom disse årene har jeg kun fått gode ord , nestekjærligheten har aldri vært større.
Men jeg ser at jo nærmere man kommer toppen så øker den , meningene øker i takt med plasseringen.
Netttrollene ligger og vokter , klar til å rive deg ned for den minste ting.
Noen ganger tenker jeg at folk ikke tør , for sparker du meg så sparker du en som allerede ligger nede.
Til og med på kvinneguiden har jeg kun fått gode ord , og bare det er en bragd i seg selv.
Selvfølgelig kan det jo være fordi jeg har gjort noe riktig , eller rett og slett fordi min blogg er dramafri.
Men i hovedsak tror jeg det er fordi folk gruer seg , de vil ikke gi kritikk til en som allerede har nok.
Min hverdag består av sykdom og familie , en familie som betyr alt.
Likevel tar jeg hensyn , mine to eldste gutter skåner jeg siden de ikke vil bli utlevert.
Mange vil nok si at bilder av en liten gutt er fy fy , men for meg er det en underliggende årsak.
Denne bloggen er nemlig ikke bare en blogg , den er en reise på godt og vondt.
Jeg er takknemlig for at jeg fikk denne muligheten , en mulighet til å fortelle min historie.
Plasseringen har ingenting og si for meg , jeg trives godt der jeg er , selv om en 6 plass idag føltes veldig godt.
Jeg har nemlig de beste leserne i verden , gjennom dere får mine ord nytt liv.
Kritikken vil kanskje komme men det skal jeg nå enda tåle , for jeg vet hvem som står bak min rygg…
Du skriver så bra. Vil si at du har ordet i din makt. Og du rører meg veldig med du skriver.
Jeg har fulgt deg i noen måneder. Kjenner selv en som har samme diagnose som deg. Men der har familien dessverre sviktet.
Håper du får en god dag sammen med din flotte familie. 🌹🌹❤️
Så trist å høre Signe , jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten familien min. Takket være dem kommer jeg meg opp hver dag , ja takket være dem klarer jeg å fortsette denne kampen. Ønsker deg en strålende kveld , og håper dagen din også har vært god 💜
❤️
💓
Jeg har fulgt deg i snart ett år, og daglig imponerer og overrasker du meg med dine ord,Vivian. Det er som Signe ovenfor skriver, du har ordet i din makt. Du beskriver ditt liv, dine opplevelser, oppturer og nedturer. Det er rett og slett livet du beskriver. Du treffer meg lengst inne i hjerterota gang på gang❤️ Jeg er så takknemlig for å kunne få lov til å følge deg, du hjelper meg og andre lesere til å være mer takknemlig for det livet vi har. Gratulerer med en flott plassering 👏 Det er så fortjent 💜 ønsker deg en fortsatt flott lørdag ☺️
Tuuuusen takk gode deg , dine ord går rett inn i hjertet mitt 💜
Takk for at du er så åpen og ærlig. Har fulgt deg også fordi noen jeg kjenner dessverre også har samme diagnose som deg. Da det kan være vanskelig for en «utenforstående» å forstå hvordan det er, så får jeg et lite innblikk gjennom dine ord. Så ved at du deler så hjelper du også andre.
Håper du har noen fine dager med familien <3
Tusen takk Kari for at du følger meg , og det er nettopp derfor jeg skriver denne bloggen. Jeg visste knapt at ALS fantes før jeg fikk den selv , og jeg skjønte fort at denne sykdommen var ukjent for mange 💖
Kritikk klarer vi oss ikke å unngå. Er det 100 som er enig med deg, vil det alltid være 1 som ikke deler det synspunktet. Det å lære seg å tåle kritikk må jo være noe av det viktigste når en velger å starte en blogg… Jeg har alltid vært veldig opptatt av at mine barn skal lære å takle kritikk, for den kommer “uanmeldt” og mange ganger overraskende og ufortjent. Jeg velger å tro at du ikke får mye negativ kritikk pga måten du går fram på, ikke pga sykdommen din Vivian. Du er rettferdig, ærlig, og “kaller en spade, en spade.” Viktig å ta opp det med negativ kritikk, og nettroll synes jeg, det er mye av, dessverre…. Bloggen din består av hverdagens gleder og sorger som vi er så heldige å få være med på. Du blogger ikke for å få dine meninger trumfet igjennom, å få fortalt hvor “dumme alle andre er som ikke ser det samme som deg…
Det er jo det som er det fine med mangfold , hadde alle ment det samme som meg hadde verden blitt et kjedelig sted. Jeg er glad mine ord får nytt liv når de når frem , det er det som gir meg glede ved å skrive 💜
Er så ening med de andre som legger inn kommentarer, på din åpenhet, ærlighet og du er så flink til å skrive❤️. Ønsker deg og din familie en fortsatt god helg🤗
Tusen takk kjære deg , riktig god helg til deg og 💖