Jeg grøsset når jeg våknet idag, for jeg hørte en lyd som jeg slett ikke ville høre. Regnet var tilbake i Bergen by, og det plasket ned i dag tidlig. Klokken var ikke 06.00 engang når jeg våknet, og da var det en skravling som vekket meg. Ja egentlig har jeg hørt skravlingen i hele natt, og det hadde tydeligvis alle andre også.
Jeg hadde nemlig en ny nattevakt på opplæring inatt, og når to er sammen ja da er det gjort. For min del må de bare skravle, jeg får ikke sove uansett for tiden. Men når hele huset har hørt de så er det verre, og det var noen irriterte fjes som sto opp i morges. I følge gubben var det like før han gikk ned i bare trusa, og det hadde blitt et syn de sent ville glemt. Men det sier litt når gubben våkner, for han kan sove gjennom et atombombenedslag.
Så idag var det ikke bare meg som var trøtt, hele familien var i samme sko. Det var bare en som var full i energi og klar for en ny dag, og det var en liten gutt. Han strålte på badet kl 06.00 i dag tidlig, for idag skulle han igjen få være med pappa i betongbilen. De skulle hente betong før barnehagen åpnet, og da er en liten gutt rask på beina kan du tro.
Det var ingen “vil ikke” å høre, ingen “orker ikke” på en liten tass. Nei idag var han påkledd før pappaen hadde kommet ned trappa, og han sto utålmodig i gangen og ventet. “Kom igjen pappa, vi har det jo travelt”, tiden gikk liksom ikke fort nok. Han som normalt sett skal ha grøt og stekte pølser til frokost brydde seg lite idag, han hadde ikke tid til frokost idag. Det siste jeg hørte var “Hade mamma, jeg drar på jobb”, og det var en setning jeg ikke hadde trodd jeg kom til å høre på noen år enda, hvem trenger skolegang når man allerede har fått jobb.
Men det har en pris, hardt arbeid tok tydeligvis på en liten kropp. For ti minutter etter han kom hjem fra barnehagen ble det stille i stua, en ettermiddagslur var nødvendig idag. Han ropte på middag, men før assistenten hadde snudd seg så sov han.
Jeg fikk meg i det minste en tur ut idag, men bare i hagen en tur. Det har vært så ustabilt i været at jeg tok ikke sjansen på å gå i barnehagen, men det må da bedre seg til imorgen. Det håper jeg ihvertfall , for jeg trenger en luftetur snart. Min tid har gått med til å løse tekniske problemer på bloggen, og til slutt måtte jeg henvende meg til support avdelingen. Men når de ikke finner ut av det så er det vel ikke rart jeg har slitt, så nå er saken min sendt videre. Jeg håper de finner ut av det , for jeg holder på å bli sprø.
Som dere ser av bildene så vokser det i min hage, men nå syns jeg at jeg har ventet lenge. For egentlig skulle vel tulipanene vært avblomstret til nå, men det gjelder tydeligvis ikke mine. Nei de er så vidt kommet frem, og jeg hadde aldri trodd jeg måtte vente så lenge. Men de kommer nå, og de kommer til å bli nydelige. Så får jeg bare smøre meg med tålmodighet, en tålmodighet som jeg ikke har…
