Jeg er klar…

Så var det tid for litt fornyelse igjen, idag var det bare å komme seg opp.
I tillegg var gubben hjemme, og da er det ingen bønn.
For som vanlig når vi har planer så går det unna, er det en ting gubben er god på så er det effektivitet. I dag var intet unntak, jeg satt på doskåla før jeg visste hva som hadde skjedd.

Men det skal gubben ha, han er nøye når det gjelder kjerringa si.
Ja kanskje litt for nøye, det var ihvertfall den følelsen jeg satt igjen med når gubben stakk nesa si inn i armhulen min.
Intimsoner er vel og bra, men i følge gubben er de oppskrytt.
Etter seks år skulle man tro jeg var godt vant, men med en gubbe som min dukker det stadig opp nye forunderlige situasjoner.

Etter et raskt sniff i BEGGE armhulene (skulle tro det holdt med en) konkluderte gubben med at en vask måtte til, og igjen kjente jeg hvordan kroppen gjorde seg klar.
Synet av en dryppende våt vaskeklut ga igjen uvante reaksjoner, for når jeg tittet ned innså jeg at brystvortene igjen hadde forsvunnet. “Like greit” tenkte jeg der jeg satt, da slapp jeg i det minste å bli melket som en ku.
Ja for når jeg endelig klarte å riste av meg fire unger fra brystet fikk jeg en finnmarking, jeg tror jeg skal påspandere han sine egne bryster til bursdagen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Nok om det, enkelte ting trenger man ikke utdype mer enn nødvendig.
Nå sitter jeg i det minste godt plassert i frisørstolen, og enda godt er det.
For idag taler hårmanken sitt eget språk, selv frisøren lurte nok på hva jeg hadde gjort på før jeg kom. Så her sitter jeg med håret rett opp og lurer på hva resten av dagen vil bringe, for med gubben er det aldri godt å vite…