Jeg ble litt sjokkert…

De siste dagene har det tydeligvis oppstått et aldri så lite drama inne på Blogg.no, på grunn av tekniske problemer med overflytting til nye Google Analytics har blogglisten vært nede! Selv om dette var en varslet hendelse så førte det likevel til oppstandelse hos en del bloggere, og det gjorde meg en smule sjokkert. Det virket nesten som om det var verdens undergang for noen at blogglisten plutselig var borte, mens jeg kunne ikke ha brydd meg mindre.

For min del kunne de ha avviklet hele listen, for jeg ser ingen hensikt med den lenger. Den sier ingenting om de ulike bloggernes innhold, og den fører bare til usunn konkurranse hos enkelte. Selv hadde jeg ikke registrert at listen var borte hadde det ikke vært for at nesten alle skrev om det i går, selv hadde jeg nok med mitt. De siste dagene har vært tunge for meg, både psykisk og fysisk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I 1997 som 17 åring fødte jeg mitt første barn, våren var rett rundt hjørnet når min lille gutt så dagens lys for første gang en kald vårdag i Mars måned. Lite visste vi hva som ventet oss knappe tre måneder senere, og den 1 juli samme år slo lynet ned. Det var i det minste slik jeg følte det når faren til mitt nyfødte barn og kjæreste tok livet sitt, lynet slo ned fra en blå himmel.

Selv om det nå er 27 år siden det skjedde så kjenner jeg det fortsatt på kroppen hver gang 1 juli nærmer seg, det er som om det traumet er grodd fast i ryggmargen på meg. I tillegg sliter jeg fortsatt med en forkjølelse som ikke slipper taket, men jeg er heldigvis ikke blitt noe verre. Men her i huset er det ikke rom for å ta livet med ro, spesielt ikke nå som ferien er rett rundt hjørnet. Det er så mye som skal ordnes før vi drar, og det fikk jeg merke i går.

Jeg har nemlig slitt med datamaskinen min i det siste, så i går skulle jeg få en ny datamaskin. Kristian fra Tobii (de som produserer disse datamaskinene) kom for å hjelpe meg med å sette den opp, og det var midt i oppsettet av den nye datamaskinen at jeg kom på at jeg hadde glemt noe. Vår lille hund hadde time hos dyrlegen for å fjerne tannstein, og vi var allerede forsinket når jeg kom på det.

Heldigvis var min datter hjemme og hun heiv seg rundt og kjørte til dyrlegen, så det ordnet seg takket være henne. I tre timer holdt de på med hunden, og det var en temmelig slapp liten venn som kom tilbake. De måtte bedøve han for å få tatt hele munnen hans, og det var først i dag tidlig at han var sitt vanlige jeg igjen. Men jeg er glad for at vi fikk det gjort før vi reiser bort, en mindre ting å tenke på. Så nå har jeg fått ny datamaskin og vår firbeinte venn har fått rene tenner, det eneste som gjenstår nå er denne hersens forkjølelsen, måtte den bare forsvinne…

PS : Tusen takk til alle dere som har sendt meg så mange fine kommentarer med gode ord, det betyr så mye for meg 💛