Ingen kjære mor…

Jeg bråvåknet idag tidlig , myste med øynene for å se hva klokka var . 05.30 og gubben var allerede i gang . Ikke vet jeg hva han gjorde med koffertene , men det kunne høres ut som han var i ferd med å kaste de fra trappa og inn i bilen , effektivitet er mantraet til min kjære . Skyvedøren gikk opp med et brak, og plutselig skjønte jeg hvorfor en liten gutt er så glad i å smelle med dører.

For i døråpningen sto en bestemt gubbe , og med faretruende skritt kom han mot meg .

“Nei , vær så sn…..” jeg fikk ikke fullført engang .

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Puter og dyne ble revet av meg , og der lå jeg i Evas drakt , hårene på kroppen hadde knapt klart å reise seg for kulden før jeg var plassert på badet. Lettere forvirret satt jeg på toalettet og lurte på hva som nettopp hadde skjedd , hårene på armene var like forvirret , halvparten hadde ikke fått reist seg enda .

“Skal man ha ting gjort må man gjøre det selv” sa gubben mens han demonstrerte det hele med å klappe i hendene . Ingenting i veien med det , tenkte jeg , men du kan nå sørge for at ræva mi ikke henger igjen i lakenet . Ja for så fort går det altså , jeg må faktisk kjenne etter om jeg fortsatt har en ræv å sitte på .

Så var det tid for vasking, eller rettere sagt et katteslikk. For jeg tror knapt vaskekluten berørte nesetippen før det var over , likevel ble jeg grundig tørket. Jeg hørte Isak som satt fornøyd i stua og så på barnetv , og takknemlig var jeg over at han slapp å være vitne til galskapen som utspilte seg på badet.

Da gjensto klærne , og her er det bare å lukke øynene og håpe på det beste . Jeg vet ikke om han tror jeg har vært turner i mitt tidligere liv , hvem trenger fysioterapi liksom ? Ikke jeg ihvertfall , for her blir alle ledd tøyd og bøyd i alle retninger, ja enten de vil eller ikke .

“Er du klar” spør en gubbe etter at han har fått meg på beina . Det sier litt om effektiviteten , når ordene han selv sier ikke henger med på det han gjør. Så blir trusa og buksa dratt så hardt opp at jeg plutselig fikk kjenne hvordan det må være å få et bukseløft. Hele sprekken ble nå ihvertfall fylt godt opp.

Rett i rullestolen og ut i bilen med meg , og her sitter jeg altså delvis klar for avreise. Ja for halve meg ligger enda i senga og lurer på hvor lang tid det tar for en gubbe å innse at han har glemt noe ….

Rettigheter : tegninger.no