“Er du klar”

Før fuglene hadde rukket å åpne nebbet sto han der.

Jeg hørte det på buldringen i trappa at han var på vei

og før jeg rakk å få opp øynene hadde han entret rommet.

Jeg burde jo forutsett det, forberedt meg mer

men det var ikke før jeg hørte jordskjelvet i trappa at jeg innså det.

Vi har ingen assistent, det var ingen lavmælte godmorgen i sikte.

Nå hadde en gubbe tatt over

og nå ventet morgenstellet!!

 

“Er du klar” hørte jeg en stemme si

et øyeblikk der lurte jeg på om hele befalskolen hadde entret soverommet.

Stemmen var så skarp og bestemt at jeg tenkte at jaggu var det bra jeg lå i Giv akt stilling.

Før jeg hadde rukket å åpne kjeften satt jeg på sengekanten

og før jeg hadde fått opp øynene satt jeg på toalettet.

Jeg har en mistanke om at han har vært i Russland på kurs i effektivitet, for han har forbedret tiden sin med flere minutter siden sist.

En liten gutt sto med store øyne og fulgte med på galskapen

mamma fløy nærmest gjennom luften.

Ja det var et øyeblikk der jeg trodde jeg hadde fått vinger

jeg kjente luftstrømningen på vei ut mot badet.

Vaskekluten ble lagt i bløt

og når den ble klasket i ansiktet så satte jeg i et hyl!

For vannet var iskaldt!

Det var så kaldt at det kom ingen lyd ut av kjeften når jeg åpnet den

og igjen satt jeg på toalettet som en tro kopi av et kjent kunstverk.

Rettigheter: tegninger.no

 

Med kjeften vidåpen som en breiflabb fikk jeg tredd på meg klær

og nå sitter jeg i bilen med kjeften enda på vidt gap.

Jeg håper bare gubben lukker kjeften før vi starter

det blir så jækla til trekk ellers….