Det ble litt av en dag i går, og når jeg sitter her og ser tilbake må jeg bare le. Aldri før har nasjonaldagen startet så tidlig, selv om vi var sent i seng kvelden før. Vi måtte jo få med oss Norges opptreden i Eurovision, ja, til og med minstemann ville få med seg det. Så da ble det en sen kveld for oss, spesielt siden vi måtte stå opp klokken seks dagen etter.
Jeg våknet allerede klokken fem, livredd for at vi skulle forsove oss, lå jeg og voktet på klokken. Fem minutter på seks sendte jeg melding til gubben, for da kom jeg på at vi hadde glemt å pusse skoene til minstemann. Det var nemlig særdeles viktig at uniformen til minstemann så bra ut til den store dagen, medaljene og pen skoene måtte pusses blanke.
Gubben hev seg rundt på kjøkkenet rett etter at han hadde tatt meg opp, det var veldig viktig at minstemann fikk i seg en solid frokost før han skulle dra. Vi visste at buekorpset skulle marsjere i flere timer på 17. mai, og da var det viktig at han hadde noe å gå på. Minstemann dro allerede klokken halv åtte, vi dro en time senere.
Vi har aldri feiret 17. mai i sentrum før, så vi visste ikke hva vi gikk til. Likevel skjønte vi at vi måtte være ute i god tid, spesielt med tanke på parkeringsplasser. Det var bare én vei som var åpen inn til selve bykjernen, heldigvis var vi så tidlig ute at vi slapp å stå i kø. Men da vi kom inn der vi hadde tenkt å parkere ble jeg rimelig provosert, for den eneste rekken med handicap-parkeringsplasser var okkupert av biler uten gyldig HC-bevis.
Det er ikke akkurat flust av handicap-plasser i sentrum, og da er det ekstra provoserende at funksjonsfriske bare tar seg til rette. Spesielt på slike dager som 17. Mai, da føles det ekstra krenkende. Det endte med at gubben måtte hive meg av midt i veien, for så å luke parkere på den eneste vanlige parkeringsplassen som var der.
Like etterpå fikk jeg noe helt annet å tenke på, for når gubben begynte å kjøre rullestolen, gikk det opp for meg hvorfor vi er så sjeldent i sentrum. Gi meg gjerne navnet på vedkommende som har besluttet å legge brostein over så å si hele byen; en ting er i hvert fall sikkert: de har ikke tenkt på oss rullestolbrukere.
Hele kroppen ristet når gubben kjørte meg over brosteinen, og når vi endelig kom oss opp på fortauet som ikke var dekket av brostein, da holdt jeg på å falle ut av rullestolen fordi fortauet helte så mye nedover. Likevel hadde jeg bestemt meg, ingenting skulle stoppe meg fra å gå i tog med en buekorps soldat denne dagen!
Vi hadde hatt det så travelt at jeg ikke hadde tenkt på å kle på meg varme klær, alt jeg hadde på meg var en tynn sommerkjole og en åpen strikkejakke. Jeg hadde vært så opptatt av å pynte meg til 17 mai at jeg hadde glemt å sjekke værmeldingen, og det kunne jeg angre på i går. For det skulle vise seg å være bortkastet og pynte seg, for rett før vi skulle gå åpnet himmelen seg.
Mens gubben kunne ta på seg regnjakke med hette hadde jeg ingenting over hodet, og mens gubben freste ut noen lavmælte gloser over hodet på meg, måtte jeg le. Jeg kjente hvordan regndråpene begynte å finne veien ned bak ryggen min, så man kan trygt si at det hele ble en våt opplevelse.
Likevel var det en fantastisk opplevelse å gå i Flaggtoget, spesielt når vi møtte på hovedprosesjonen som kom i motsatt retning. Under ligger en link fra BA som har filmet både Flaggtoget og hovedprosesjonen, så håper jeg den fungerer for dere som vil se. Bergensere vet virkelig hvordan de skal feire 17. Mai, og når det gjelder tog så er det ingen som kan måle seg med oss.
Etter vi var ferdig i toget var det en sliten soldat som satte seg i bilen, men den som så ut som hun hadde vært i krigen var meg. “Du er en kriger, alt du holder ut” sa gubben når vi kom inn i bilen, selv var jeg bare glad for alt jeg hadde fått oppleve. Når vi kom hjem var jeg snar med å be gubben finne frem det elektriske varmeteppet, og det teppet ble redningen i går.
Gubben hentet mine foreldre ut til oss, for vi hadde lagt en strabasiøs plan om å grille. Heldigvis holdt det seg opplett lenge nok til at vi fikk reddet middagen, men i det øyeblikket gubben satte grillmaten på spisebordet, åpnet himmelen seg på nytt. Likevel fikk vi en fin 17. mai, og hvis jeg lever til neste 17. mai så blir det Flaggtoget på meg til neste år også, men da skal jeg huske å sjekke værmeldingen først…
Jeg så deg i toget, utrolig imponerende at du holdt ut!!
Slike jenter det vil gamle Norge ha💪🏻🇧🇻😄 Du altså!! Enig med gubben😅