En grå søndag

For et vær! Det begynte sent i går kveld, i likhet med humøret mitt gjorde været også et humørskifte. Det blåste kraftig opp og himmelen åpnet alle sine sluser, mørke skyer dekket horisonten. Kvelden endte i tårer for min del, rasende og frustrert tok jeg kveld.

Noen ganger får jeg bare nok! Jeg blir så jækla lei av å være meg, drittlei av å måtte være avhengig av hjelp hele forbanna tiden. Igår var en slik dag, og dagen idag har blitt preget av det samme. Kommunikasjon er noe dritt av og til, og idag har jeg følt at ingen har kunnet kommunisere.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Assistenter misforstår, BPA firmaet har kanskje forklart seg dårlig, gubben skjønner ingenting, og jeg tenner på alle plugger av det jeg blir fortalt. Dagen har vært preget av det komplette kaos rett og slett.

Men i likhet med været så lettet tilstanden her hjemme også, heldigvis ser jeg nå litt lysere på ting. Gubben slo på stortromma og mekket sammen en finnbiff gryte, noe som falt i smak hos hele familien. Det er kun små ting som skal til, og idag trengte vi alle et lite fint øyeblikk.

Isak har stort sett vært inne i hele dag, noe som er fryktelig kjedelig for en liten kropp. Men heldigvis har han tre søsken som kan underholde han litt, selv om det er mye røverstreker ute og går. Tre søsken er som søsken flest, minstemann må læres litt unoter.

Min datter er den verste, hun elsker å lære opp en liten gutt. Jeg er derimot ikke like fornøyd med den oppdragelsen til tider, for som regel skal den testes ut på meg. Idag sto en liten gutt fremfor meg med et lurt smil, det var ingen tvil om at han pønsket på noe.

“Lukk øynene mamma, jeg har noe godt til deg”

Jeg lukket øynene forsiktig, men fant ut at det kunne være lurt å være på vakt. Plutselig kjente jeg det, en kald sprut traff mitt ansikt. Storesøster hadde nemlig funnet frem vannpistolen fra i sommer, og mor selv var målet.

En liten gutt syntes tydeligvis dette var svært underholdende, for det hele endte med at han lå på gulvet og vred seg i latterkrampe. Storesøster var tydelig fornøyd med sin egen opplæring av lillebror, men jeg var ikke like begeistret.

Idag fikk jeg endelig beskjed om at den ene rundt meg som sitter i karantene har fått svar på korona prøver, den var negativ. Men hun hadde lungebetennelse, noe som jeg helst ikke vil ha igjen. Det positive er at jeg har lært, jeg gir nå beskjed ved det minste symptom. Det er bedre å starte en eventuell behandling tidlig for å være føre var, enn å vente til det blir verre.

I disse tider er det lett å bli paranoid, jeg kjenner på det selv. Hmm, jeg tror jeg føler meg litt dårlig, man kan jo risikere å bli syk av å engste seg. Så nå tror jeg at jeg skal ta meg en bolle, sette på en film for å få tankene over på noe annet. Kanskje jeg skal invitere barna på filmkveld, vi trenger litt hygge….