Dagen derpå…

I natt tror jeg at jeg har vært i koma , jeg sovnet før jeg traff puta. Det tar på å feire 17 Mai , Jeg kjente det med engang jeg våknet , jeg følte meg like ille som ungdommene i dag. Faktisk tror jeg ungdommene var i bedre form enn det jeg var , det føltes ut som om jeg hadde vært på fylla i tre døgn minst. Det var en gang…

Jeg våknet opp i kaldsvette med en mage som slo kollbøtter , ikke akkurat den starten jeg hadde sett for meg. Passet dårlig gjorde det også , for i dag hadde jeg en avtale allerede klokken 10.00. Kristian fra Tobii skulle komme for å se på datamaskinen min , og innstallere en ny verktøylinje for meg. Det kom nemlig ut en ny oppgradert datamaskin for en stund siden , men jeg var ikke fornøyd med hvordan jeg kunne styre den , både tastaturet og museknappene var tungvinte å bruke. Så Kristian tok mine synspunkter med seg tilbake og begynte å jobbe med en ny utgave tilpasset etter mine ønsker , og nå var den endelig klar for å testes.

Jeg vil gjerne ha den nyeste utgaven jeg også , men ikke hvis den viser seg å være mer tungvint i bruk. Så idag var jeg virkelig spent på om jeg ville bli fornøyd , og ved første øyekast så det lovende ut. Noen forbedringspotensialer fant jeg selvfølgelig , jeg er ikke den enkleste å gjøre fornøyd. Men jeg har brukt det nye oppsettet i hele dag uten problemer , så når de siste endringene kommer på plass så blir dette veldig bra.

Resten av formiddagen har jeg tilbrakt i godstolen , i mangel på krefter så fant jeg ut at det beste jeg kunne gjøre var å ta livet med ro. Dessuten måtte jeg spare krefter til ettermiddagen , jeg fikk nemlig en mail om at blomstene jeg hadde bestilt i helgen var klar for å bli hentet. Jeg ble nemlig så fortvilet når Hjorten spiste alle tulipanene mine at jeg måtte finne på noe annet , så jeg bestemte meg for å plante noen stauder istedenfor.

Så det har jeg gjort i ettermiddag , plantet blomster. Håpet er at de vil trives i bedet mitt , og at de kommer igjen til neste år. Stauder er hardføre blomster som tåler det meste , og nettopp det trenger jeg. Når jeg ikke lenger klarer å pleie de på egenhånd så må jeg ha noen som klarer seg selv , for selv om gubben har blitt glad i hagearbeid så er han ikke født med grønne fingre.

En liten gutt ville mer enn gjerne hjelpe til , vi får håpe han får litt mer grønne fingre enn sin far. De løkene som var igjen i bedet ble gravd opp i dag , denne gangen ble de plantet i krukker slik at jeg hadde bedre kontroll. Plantene som en liten gutt tok med seg hjem fra barnehagen ble også plantet om i dag , så nå blir det spennende og se om vi får de til. Det eneste som mangler nå er litt sommervarme , jeg syns vi har ventet lenge nok nå…