Måned: september 2026

Jeg har vært syk hele livet til minstemann, så da skulle man kanskje tro at jeg var den milde av to foreldre. Men her i huset er jeg den strenge, og der gubben sier ja, sier jeg som oftest nei. Så når guttungen i fjor ytret ønske om å farge håret sitt, sa jeg nei, for jeg ville ikke at han skulle ødelegge håret sitt.

Men helt siden den gang har guttungen mast, og i går da han og assistenten var på butikken fikk jeg tilsendt et bilde. En eske med lys blond hårfarge var tatt bilde av, etterfulgt av teksten: «Kan jeg få stripe håret mitt?». Det var da jeg skjønte at guttungen ikke kom til å gi seg, og det var da han endelig fikk svaret han ønsket seg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tenkte at striper var mye bedre enn å farge hele håret; dessuten har jeg en assistent som har jobbet som frisør før. Jeg har ikke hatt assistenter i helgene på lenge, men i dag hadde jeg hjelp. Assistentoppgavene sto i kø når hun kom på jobb, for både far og sønn hadde ønsker for dagen.

Boller skulle bakes, for minstemann hadde fått så lyst på skoleboller. Gubben derimot ønsket seg søndagsmiddag på en lørdag; koteletter i brun saus sto øverst på hans ønskeliste. I tillegg ville minstemann stripe håret – med andre ord har assistenten hatt fullt opp i dag.

Jeg derimot har gledet meg over blomstene mine i dag, for nå har de gule blomstene mine ute blitt lilla. For godt over en måned siden kom jeg over et tilbud hos Mester Grønn; de hadde tilbud på krysantemumblomster. To store gule krysantemum for to hundre, og de har virkelig gitt meg mye glede.

Planen er å ta dem inn når frosten begynner å vise seg, men enn så lenge trives de ute. De er så nydelige nå som de har begynt å skifte farge, og forhåpentligvis klarer jeg å beholde dem til neste år. Denne lørdagen har vært god for oss alle, og det takket være god hjelp fra assistenten min…

Vi gikk fra deilig sommervarme til full høst på et øyeblikk; det hele gikk så fort at jeg knapt rakk å blunke. September begynte med regn og blåst, og plutselig mistet jeg lysten på å gå ut. Nå har jeg i det minste ikke dårlig samvittighet for å sitte inne, for ute plasker det ned.

Både i går og i dag har jeg hatt assistent helt til åtte på kvelden, og det har vært deilig både for meg og gubben. Siden jeg hadde hjelp hjemme kunne gubben dra for å grave etter jobb, men denne gangen skulle han hjelpe en kompis. Det viste seg nemlig at gravearbeidet på tomten til min sønn ble for stort for gubben, i hvert fall med det lille utstyret min mann har.

Han gravde opp flere tonn med jord, og det var begrenset hvor mye han klarte å kjøre bort med lastebilen. Heldigvis har min sønn en veldig snill farmor, og nå har hun og mannen leid inn et entreprenørfirma til å ta seg av tomta til min sønn. Så nå blir det spennende å følge prosessen; planen er å bygge to hus på tomten, og så skal min sønn bo i det ene huset.

Siden jeg hadde hjelp i går, ba jeg assistenten gjøre noe for meg som jeg har tenkt på lenge, nemlig lakke to av lyslyktene som jeg har hengende i vinduene mine. Alle andre som jeg har hengende rundt omkring er svarte, men disse to var hvite da jeg kjøpte dem på Finn for noen år siden.

Jeg kjøpte to bokser med svart spraylakk for noen måneder siden, men jeg hadde helt glemt dem. Først i går kom jeg på at jeg hadde dem, og da var jeg snar om å sende assistenten ned i garasjen. Alt som skulle til var to strøk med spraylakk, og nå er de like svarte som de andre jeg har. Det er ikke så mye som skal til alltid, og nå sitter jeg bare og lurer på hva jeg skal fornye neste gang…

PS : Til slutt må jeg gratulere min gode venninne med kjøp av ny leilighet, jeg er så glad på dine vegne…