Måned: mai 2026

Så kom drittværet tilbake, og plutselig sank gradestokken ned til lavere temperaturer. Jeg måtte finne frem ullteppet  igjen, plutselig ble det så innmari kaldt. Jeg har gått med en lett forkjølelse  i lengre tid nå, og det samme gjelder for gubben. Jeg øynet et lite håp om varmere tider forrige uke når vi fikk litt godvær, men nå er det på an igjen med drittvær.

Jeg er i det minste glad for at vi fikk gjort så mye forrige uke, og det takket være ene assistenten min. Hun tok på seg arbeidet med å spyle bort grønsken på verandaen og muren rundt huset, et arbeid som jeg virkelig satte pris på ble gjort. I går begynte hun arbeidet med å spyle plattingen oppe med grillhytten, for den var blitt helt svart på grunn av grønsken.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men i går kveld skjønte jeg at vi ikke fikk gjort oss ferdig oppe med grillhytten, for i går kveld rett før leggetid begynte det å snø. Så i dag våknet vi opp til vinter igjen, gubben måtte skrape vinduet på bilen i dag tidlig før han kjørte på jobb. Snakk om uflaks, for det er bare noen dager siden vi la om til sommerdekk.

At våren er sen i år er det ingen tvil om, men forhåpentligvis er det siste krampetrekning fra kong vinter. Når jeg bodde i Vardø fikk jeg høre et uttrykk som folket der brukte og si når våren var sen, og det er et uttrykk jeg har hatt med meg siden. Så når jeg sto opp i dag tidlig og så at bakken var hvit, ja da måtte jeg bare spørre, “Har ikke reinen kalva enda”.

Jeg måtte ta inn blomstene som jeg kjøpte i forrige uke, for de tåler ikke frost og snø. Enn så lenge står de i yttergangen, men det ser ut som om hortensiaen jeg fikk ikke har tålt frosten som kom i natt. Dette var det siste jeg trengte nå, jeg kjente det på kroppen i dag at kulden hadde kommet tilbake.

Nervesmertene mine blir ti ganger verre når det er kaldt ute, og i dag kjenner jeg at jeg lever for å si det sånn. Jeg har knapt nok sovet i natt på grunn av smerter i kroppen, og dessverre for meg ser det ikke ut som kulden skal gi seg med det første. Det er nemlig meldt enda mer snø i morgen, så det ser ut som om våren lar vente på seg…

Ja eplet faller ikke langt fra stammen, i hvert fall ikke i denne familien. Staheten har gått i arv fra far til datter, og den ble igjen satt på prøve i dag. Hjemreisen fikk nemlig en brå start i dag, min far lå plutselig rett ut på gulvet etter et fall på hotellrommet. Heldigvis gikk det bra med størstedelen av kroppen, men hodet fikk seg en trøkk. Et kutt over øyet åpenbarte seg plutselig, og siden min far går på blodfortynnende medisin så fosset blodet ut.

Min mor ringte gubben, og når jeg hørte hvor fortvilet hun var skjønte jeg at her måtte vi få tak i hjelp. Siden Svelgen ikke har verken legevakt eller lege lenger så ble løsningen å ringe ambulansen i Førde en god time unna, det er ikke akkurat like flott med denne sentraliseringen som regjeringen holder på med.

Ambulansen kom og stripset såret til min far, og dermed håpet vi på at det ville roe seg. Men det skulle vise seg å være mye forlangt, for når vi satte oss i bilen begynte såret og blø igjen. Det er her komikken begynner mellom to stabeiser, for når vi kom til Førde ba jeg gubben stoppe bilen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg skjønte at her måtte vi på legevakten, og siden såret blødde så kraftig så kunne det ikke vente. Men tror du min far skulle ha hjelp?? Nei da som vanlig nektet han, og det kom ikke på tale at han skulle på noe legevakt her i Førde! Men der satte jeg foten ned, jeg ba gubben kjøre opp til sykehuset hvor jeg visste legevakten lå.

Når min far skjønte at her kom han til kort overfor sin stae datter prøvde han seg på en skrøne, han påsto plutselig at Førde ikke hadde noen legevakt lenger. Jeg måtte humre litt for meg selv der jeg satt, til og med gubben dro på smilebåndet. Når vi kom opp til sykehuset og legevakt skiltet lyste mot oss med grønne store bokstaver innså min far at han måtte gi seg, og min mor gikk inn for å prate med de i resepsjonen.

Når hun like etter kom løpende ut igjen skjønte vi at han hadde fått time, så da var det bare å omrokere alt i bilen slik at vi fikk min far ut. Mens mine foreldre gikk inn på legevakten satt vi i bilen og ventet, en og en halv time senere kom min far strålende fornøyd ut igjen av legevakten.

De hadde fått så god behandling kunne de fortelle, og som om ikke det var nok så fortalte min far at legen som behandlet han var fra Svelgen. Han smilte fra øre til øre når vi trillet han inn i bilen, selv var vi bare sjeleglad for at vi hadde klart å overtale min far til å gå inn på Førde legevakt.

For dersom vi hadde ventet til vi var hjemme så hadde det endt med at gubben hadde måtte ta med mine foreldre på Bergen legevakt, og da hadde hele kvelden røket med i venting. Nå har vi omsider kommet oss om bord på fergen, så får vi håpe på at resten av kjøreturen forløper uten flere problemer…

På årets første dag i Mai måned valgte vi å dra på tur, og denne gangen gikk turen til hjemplassen til min mor. Svelgen er en liten plass i Bremanger, og her har jeg tilbrakt mange sommerferier opp i gjennom oppveksten. Etter at både min mormor og min onkel gikk bort har vi hatt noen å reise til lengre, og det er alltid litt trist å kjøre forbi husene deres.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Min mor har ytret i lengre tid et ønske om å besøke gravene til min mormor og onkel, for etter at min far ble satt tilbake etter lårhalsbruddet har de ikke kommet seg noe sted. Siden det plutselig dukket opp en langhelg tilbød vi oss og ta de med, dessuten sier jeg aldri nei takk til en tur.

Vi har hatt noen strålende dager her i det siste, og 1 Mai var intet unntak. Vi våknet opp til en knall blå himmel, solen varmet allerede godt halv ti om morgenen. Der satt jeg og nøt solens varme stråler når jeg plutselig kom på en gammel myte, for det sies at dersom det er godt vær på 1 mai så betyr det en dårlig sommer, så gjenstår det og se om det faktisk stemmer.

Noe tid til å dvele over den myten fikk jeg ikke, for akkurat da ringte min mor og lurte på hvor vi ble av. Det viste seg at gubben hadde vært litt overmodig noen dager før, han hadde sagt til min mor at vi skulle hente de klokken ni om morgenen. Men den avtalen røk når gubben forsov seg, når jeg sendte melding kvart over åtte lå han fremdeles og sov.

Så etter min mor ringte for å etterlyse oss hev vi oss i bilen, og når vi kom opp til mine foreldre satt de klare. Det tar oss ca fem timer å kjøre til Svelgen, men vi var sjeleglad for at vi valgte og vente til fredagen med å dra. Torsdagen var det nemlig en endeløs bilkø ut av byen, alle skulle komme seg på tur denne langhelgen.

Vi derimot slapp unna bilkø, og siden vi visste at søndagen også kom til å bli preget av endeløse bilkøer så valgte vi og korte ned  turen. Vi bor alltid på Bremanger fjordhotell når vi er i Svelgen, det er så fint der. Rommene er romslige og servicen er upåklagelig. Uteområdet er spesielt flott, med både fisker og stort lekeområde for barna.

På uteområdet står det en stor skute, og den er en skolegutt spesielt begeistret for. Han sprang rett opp til skuten når vi kom frem, og der ble han resten av ettermiddagen. Gubben og jeg gikk på rommet mens en skolegutt herjet fra seg, men vi hadde knapt nok kommet oss inn på rommet når det plutselig banket på døren. Det var min mor som kom, og når jeg så hvor oppspilt hun var skjønte jeg at noe var på ferde.

Det viste seg at min mor hadde truffet på slektninger her på hotellet, og nå ville de møte oss også. Så da var det bare å komme seg ut av rommet, for dette kunne vi jo ikke gå glipp av. Det ble et hyggelig møte med slekta som vi ser altfor sjelden, spesielt kjekt ble det for min mor.

Etter det plutselige slektstreffet var over bestemte vi oss for å spise middag på hotellet, for vi visste at de serverte god mat. Vi fikk en fin ettermiddag og kveld sammen, og med et strålende vær i tillegg så ble det en fin 1 mai for oss alle. Kontrastene var til og ta og føle på når vi sto opp i dag, for ute hadde gråværet kommet tilbake. Nå holder vi på og gjøre oss klar for å starte hjemover igjen, og selv om det nå regner ute så har vi i det minste fått en fin tur sammen…