Vakre Hardanger…

Advarsel: Dette innlegget kan inneholde et snev av overdrivelse, min og gubben sin humor, og ironi…

En velkjent buldring i trappa vekket meg i morges, og som vanlig prøvde jeg å stålsette meg på det som ville komme.
I ført Evas drakt ble jeg røsket opp av senga, så fort at tyngdekraften ga enkelte kroppsdeler et etterlengtet løft.
Jeg var på badet før jeg fikk sukk for meg, og nå var det tid for dagens første vask.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi bestemte oss nemlig igår, vi måtte opprettholde tradisjonen med en tur til Hardanger. Derfor var det nå full rulle, gubben hadde ingen tid å miste.
En kald dryppende vaskeklut klasket mot ansiktet mitt, og på et tidspunkt følte jeg meg som en drukna katt.
Klærne ble tredd på meg, jeg kjente hvordan jeg lettet fra bakken når gubben skulle dra buksa over ræva.
“Nu må æ for sat#n sette dæ på slankekur, det e jo som å dra et pølseskinn på grisen”.

Gubben dro og dro, men buksa møtte sin overmakt denne dagen.
Buksa som engang passet føltes nå ut som en hold in strømpebukse, at kjerringa hadde fråtset de siste dagene ble nå bevist.
Magen ble sugd så godt inn at jeg nesten ble redd for at den skulle komme ut bak, men jeg trøstet meg med at gubben da ville få større håndtak der bak som han kunne bære meg i.

Vi kom oss omsider avgårde, kraftig forsinket på grunn av en litt for liten bukse.
Nå var det Hardanger neste, en liten dagstur i godt vær.
De siste årene har vi nemlig alltid tatt en tur til Hardanger når svigermor er her, så her måtte vi holde tradisjonen ved like.
Turen gikk til vakre Øystese, det er nemlig en kafe/butikk der som vi alltid handler hos. Steinstø frukt og kaker pleier nemlig og ha verdens beste kaker, vi bruker alltid å hamstre forskjellige kaker når vi er der.

Dessverre ble vi litt skuffet i dag, de hadde for første gang ingen kakesorter.
Men vi fikk da kjøpt litt andre ting, blant annet en spekepølse som jeg gleder meg til å smake på.
Vi fikk en fin tur sammen i sola, ja hvis du ser bort i fra at vi ble angrepet av illsinte vepser på en bensinstasjon. Aldri har jeg sett gubben løpe så fort, mens jeg enda satt igjen var han for lengst forduftet. Inni bilen satt han og gaulet at jeg måtte forte meg, men akkurat det var lettere sagt enn gjort.

For i det jeg skulle kjøre ned fra sitteområdet der vi satt så kom det en bil med campingvogn på og stilte seg rett fremfor den eneste veien ned til bilen.
Så mens gubben satt og gaulte i bilen så satt jeg bom fast, ikke hjalp det på at jeg hørte en høylytt summing bak meg som kom nærmere og nærmere.
“Kjør ne te høyre” gaulte gubben bak stengte vinduer, en smal passasje dukket opp når jeg trillet ned over ujevne heller.

Med hjertet i halsen smøg jeg meg gjennom en trang passasje, her måtte jeg ha tunga beint i munnen.
Jeg kom meg ut til slutt, mirakuløst nok uten å lage riper i lakken til bileieren som hadde parkert idiotisk til.
Men nå var gubben mer enn klar for å sette kursen hjemover igjen, på denne bensinstasjonen skulle han aldri tilbake.
“Æ e finnmarking, så æ kommer helt sikkert til å daue dersom vepsen stikker mæ”.

Nå ligger gubben rett ut på sofaen, han har fått nok påkjenning for en dag.
Men han måtte gå over hele kroppen sin med lupe før han turte å legge seg ned, han måtte være sikker på at han ikke hadde blitt stukket.
Kjerringa derimot sitter i godstolen og lurer på om hun skal be svigermor om å få smake på spekepølsa, alt går nemlig i grisen for tiden…