Når livet falt i grus for seks år siden så ville jeg bare dø, en tanke om at det var bedre å bli overkjørt av en bil enn å måtte gå hjem og fortelle barna at mor skulle dø preget meg hele den dagen.
Fremtiden var mer skremmende enn selve døden, tanken på å måtte dø sakte skremte livet av meg. Sitte hjelpeløs å kjenne på at kroppen forsvant under deg, begrave seg selv litt etter litt. Jeg kunne nesten se det for meg, det samme marerittet vendte tilbake hver natt den første tiden.
I drømmen så jeg henne ligge der, i et to meters dypt hull.
Lyden av spadetak klinget i det fjerne, som en kirkeklokke som varslet om fare.
Hun ligger der bundet, med et skjerf fremfor munnen som demper hennes skrik.
Jeg kan se redselen i øynene hennes, og hvordan kroppen hennes dirrer av panikk.
Men det er ingenting hun kan gjøre, alt hun kan gjøre er å ligge der og vente på det hun vet vil komme.
Sakte men sikkert blir kroppen hennes dekket, små sandkorn legger over den klamme huden. Lyden av hjerteslag blir sterkere og sterkere, lukten av hennes redsel fyller hele meg. Hele kroppen er dekket nå, alt som stikker opp er et lite hode.
Spadetakene har stoppet nå, men jeg kan se på henne at hun vet at det bare er et spørsmål om tid før de begynner igjen.
Det er da jeg ser det, i det lyden av spadetak begynner igjen ser jeg at det er meg som ligger der.
Jeg bråvåkner, kroppen er klam og svett.
Virkeligheten innhenter meg, og det er da jeg innser det.
Livet med ALS er som å bli begravd hver eneste dag, sakte men sikkert forsvinner kroppen i dypet.
Det føles som om noe tungt ligger oppå meg, og den følelsen blir sterkere for hver dag som går.
Marerittet jeg hadde er ikke så ulikt livet mitt, jeg vet hvilken vei det går.
Likevel skal jeg forsøke å leve, leve livet mens jeg sakte blir begravd…
Du er Flink og skrive aldri sagt noe annet
du er en forfatter 😁
Men ikke kjekk lesing i dag🤔
.Men du er glad i livet og familien …. det holder deg…..i live…….leeenge ……..
Tenk nå snart skolestart
STOR DAG DET..😍😍
KLEM 🤗🤗🤗
Du har helt rett Inga , familien min holder meg oppe 💜Spesielt en liten gutt , han er min terapi i hverdagen 💜
Det er rørende å lese dine ord, du ordlegger deg så fantastisk selv om at det er trist lesing. Men vet du hva, du inspirerer og jeg skammer meg. For her sitter jeg å tenker på at det er “fælt” å skal fylle 50 år, det skal jeg ALDRI tenke igjen. Rart er det, men fælt er det absolutt ikke ❤ Du er heldig som har så fine mennesker sammen med deg og jeg håper av hele mitt hjerte at dette marerittet er langt unna. laaaangt unna ❤🙏❤
Åååå tenk 50 år! Så fantastisk 😍 Nei nyt det Lene, håper du blir feiret skikkelig 💜
Ja jeg er rik på kjærlighet Lene, den fantastiske familien min gir meg styrke hver dag🌷
Ja det skal feires, 2 fester skal det bli og det gleder jeg meg skikkelig til ❤ Takk, jeg skal nyte det og så vekk alle andre tanker..
Det kjennes helt hit hvor rik du er på kjærlighet og hva skulle man gjort uten familien, de er virkelig verdifulle 🙏❤ Klem
Ja 50 år fortjener to fester minst, måtte du få alt du ønsker deg og litt til 💜
Tusen hjertelig takk ❤❤
Du er så fantastisk til og ordlegge deg🙏
Selv om det er vondt og lese innlegget ditt, fyller det meg samtidig med hjertevarme, på en ubeskrivelig måte❤️
Det bevitner bare hvor god du er🌸
Håper du har en fin søndag med dine😉 God klem fra meg
Tusen takk kjære deg, takk for fine ord 😍
Sterk lesning 💜Du er en mester i å ordlegge deg, det er så enkelt å visualisere det du skriver. Håper du har hatt en fin dag, og får en fin kveld 💕
Tusen takk Trude, vi har hatt en strålende dag 💜
«Livet med ALS er som å bli begravd hver eneste dag, sakte men sikkert forsvinner kroppen i dypet.
Det føles som om noe tungt ligger oppå meg, og den følelsen blir sterkere for hver dag som går.
Marerittet jeg hadde er ikke så ulikt livet mitt, jeg vet hvilken vei det går.
Likevel skal jeg forsøke å leve, leve livet mens jeg sakte blir begravd…»
Dette er ikke noe å tulle med, og jeg håper du forstår meg riktig, jeg har full respekt for din situasjon og deg. Virkelig! Jeg prøver ikke omgjøre det du skriver her til noe trivielt, men jeg har kjent meg igjen i disse ordene, uten ALS eller lignende, eller i nærheten av noen slik funksjonshemming. Disse følelsene er det nok mange som har, følelsene, fordi det er slik livet er. Det som er bra er de siste setningene hvor en har bestemt seg for å leve mens en blir levende begravd.. uansett fysiske diagnoser, og blablabla.. det verste er vel når den mentale helsen ikke er sterk, når en gir opp… du er drittøff, et forbilde rett og slett!!!
Du har rett, jeg tror også andre kan kjenne seg igjen i dette. Livet er en prøvelse for de fleste av oss innimellom, man skal jaggu tåle mye til tider 💜