Så var påsken over…

Vi våknet opp til et nydelig påskevær i går, og siden det hadde kommet 20 cm med nysnø den natten lå alt til rette for en fantastisk dag i skisporet. Jeg har sovet så godt disse nettene, fjell luften har gjort meg godt. Det var mye som skulle skje på hotellet i går, og siden det var vår siste dag ville vi selvfølgelig få med oss alt.

Med et hektisk program ble det en travel påskeaften for alle utenom meg og gubben, og det takket være min svigerinne. For rett etter frokost ville alle barna prøve seg i langrennssporet, og min svigerinne sa seg villig til å ta med seg alle tre barna på tur.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De fikk seg en nydelig skitur i et nydelig vær, men for minstemann ble det en strevsom skitur. For vi hadde helt glemt å sjekke skiene hans før vi sendte han av sted, og det viste seg at det satt gammelt klister under skiene hans. Stakkars gutt, for hvert skitak han tok samlet det seg store kladder med snø under skiene hans.

Men det er det som er så fint med vår gutt, han smiler uansett. Selv om teknikken ikke er så altfor stor så er viljen større, så han gikk på ren vilje under hele skituren i går. Jeg blir stadig overrasket over hvor mye energi som bor i en liten kropp, for selv om han var både svett og sliten etter skituren så løp han og søskenbarna rett på lekerommet når de kom tilbake.

Storefjell hotell er et paradis for unger, med to lekerom, basseng og en stor Tv stue er det ikke mangel på ting å gjøre. Vi har knapt sett snurten av minstemann på dagtid, han og søskenbarnet har løpt rundt på egenhånd. De to har hengt sammen fra morgen til sene kvelden, så det er ingen tvil om at vår gutt har hatt en fantastisk påske.

Mens barna var på skitur tok jeg og gubben livet helt med ro, og siden det var så fint vær hadde jeg lyst til å sitte ute. Det var to verandaer på hotellet, en oppe og en nede. Vi fant fort ut at den som var nede lå mer i le for vinden, så vi tok sikte på den. For første gang i år kunne jeg kjenne solen varme, og det var så godt å kjenne på.

Etter en stund gikk vi opp i resepsjonsområdet og satte oss der, og det var da vi skjønte at skitur gjengen hadde kommet tilbake. For nå satt de tre barna inne i Tv stuen og så på superkrim. Siden dagen hadde startet med påskejakt så hadde de eggene med seg, så gjett om de koste seg.

Men det var ikke lenge de fikk sitte der, for snart var det tid for påskens store begivenhet. Petter Katastrofe skulle nemlig ha konsert med bandet sitt Halva Priset, og for første gang åpnet de dørene for barn også. Det var en spent trekløver som ventet utenfor, og vi voksne gledet oss vel så mye.

Det var virkelig et skikkelig opplegg vi kom inn til, med flere dekket langbord og bar lå alt til rette for en fantastisk konsert. Min svigerinne tok med seg barna frem til scenen når de begynte, og det var lurt. For plutselig hoppet to av bandmedlemmene ned fra scenen, og når de spurte om minstemann og søskenbarnet ville bli med å gå rundt i lokalet under en sang var de ikke vanskelige å be.

Vi fikk en fantastisk konsert opplevelse alle sammen, selv gubben koste seg med musikken. Etter konserten var ferdig fikk vi bare en knapp halvtime før det var tid for middag, og vi hadde igjen booket oss inn til bordsetning nummer to som startet klokken syv på kvelden.

Akkurat det var jeg glad for at vi gjorde, for da fikk vi god tid før neste aktivitet på programmet. Igjen skulle det arrangeres quiz på hotellet, og denne gangen var det Michael Andreassen fra P4 som skulle stå for quizen. Premien var et hotellopphold for to voksne og tre barn på Storefjell neste påske, og det kunne være vi jo ikke gå glipp av.

Siden vi hadde vunnet under torsdagens quiz var selvtilliten høy, men denne gangen var spørsmålene mye vanskeligere. Likevel skulle det vise seg halvveis at vi var blant de fire beste før siste runde skulle starte, og det gav oss selvtilliten tilbake. Vi var en spent gjeng som satt og ventet når resultatet skulle leses opp.

Michael samlet inn alle arkene for å rette de, og når utdelingen av arkene med resultatet skulle begynne var det en spent stemning i hele lokalet. Bunken ble mindre og mindre under utdelingen uten at vårt lag ble ropt opp, og ble spenningen til å ta og føle på rundt bordet vårt. Men når Michael sto igjen med fem ark ble vi ropt opp, og det skulle vise seg at vi var bare to spørsmål unna for å få en andreplass.

Likevel var det kanskje like greit at vi ikke vant, for hvem skulle fått premien? Vi kan ikke vinne alt heller, og selv om vi ikke vant denne gangen så var vi godt fornøyd med egen innsats. Klokken var halv elleve når quizen var ferdig, og siden vi skulle reise hjem neste dag fant vi ut at det var på tide å ta kveld.

I hele går ble vi advart mot stormen som var på vei, men av erfaring så viste vi at nyhetene brukte å fremstille det verre enn det ble, likevel var det nesten så vi håpet på litt uvær på vei hjem. For det er jo litt spennende med snøstorm, spesielt over fjellet. I tillegg ville vi gjerne teste ut nybilen, det har ikke akkurat vært så mye vinter etter vi fikk den utlevert.

Når vi våknet i dag så det en stund ut som om vi hadde fått ønsket vårt innfridd, for ute snødde det kraftig, og alle fjelloverganger utenom Filefjell var stengt. Når jeg kom ut snødde det sidelengs, så min eldste sønn rygget bilen inn til inngangen slik at jeg slapp bli gjennomvåt.

Det første stykket ned fra hotellet hadde vi knapt nok sikt, men det bedret seg når vi kom ned. Plutselig fikk vi godt vær igjen, likevel var jeg glad for at vi hadde valgt å kjøre over Filefjell, for når vi kom ned så vi køen til Hemsedal. Mens vi kunne frese over Filefjell så var det kolonnekjøring over Hemsedal, snakk om flaks.

Denne påsken her flydd av gårde, men jeg reiser hjem med mange gode minner i bagasjen. Vi har hatt det helt fantastisk på Storefjell, og det var en liten gutt som slettes ikke ville reise hjem i dag.  Men det skal nå likevel bli godt å komme hjem, og det beste med å reise hjem i dag er at vi har en fridag og se frem til i morgen…