MAMMA PÅ HJUL

“Nå har vi hentet bestemor mamma” sa en stolt liten krabat når han kom løpende inn her i går kveld. “Huff jeg er sliten, jeg har jo gått kjeeeempelangt”sukket han ved min side mens han holdt seg på kneet. Det tok tydeligvis på å hente bestemor, blåmerket som han fikk for noen uker siden begynte plutselig å gjøre vondt igjen. Jeg måtte smile litt av min vesle gutt.

Klokka var nesten åtte når de kom hjem igjen fra flyplassen, langt over leggetid allerede. Men det skulle vise seg å gå enda noen timer før denne gutten fant sengen, faktisk ble klokka over ti før han krøp under dyna.Han måtte nemlig leke med bestemor først, i to timer satt de rundt spisebordet dypt konsentrert over betongbiler og pirater, det var en fryd og se på.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Til gjengjeld sov Isak helt til ni i morges, min mann var lynrask på beina når han innså hva klokken var. For assistentene kommer nemlig ni, og da ønsker min bedre halvdel å være påkledd og oppe før galskapen begynner, for min start på dagen kan grense til litt galskap 😅

Det er lenge siden siden jeg har sett gubben reagere så raskt, litt morgentrim har han bare godt av. Men idag var jo også den store dagen, dagen da gubben skulle innta kjøpesenteret. Jeg skulle sitte hjemme og kose meg mens gubben måtte svette litt, endelig var flisa snudd. Så jeg satt hjemme og spiste julechipsen min, mens jeg ventet på at en bannende gubbe kom inn døren her.

Først må jeg bare fortelle dere om en liten juleglede jeg får hvert år på denne tiden, for på denne tiden kommer julechipsen min ut. Jeg sier min fordi jeg må være den som gleder meg mest hele året til den kommer ut. Jeg må bare huske å hamstre inn før det er for sent, jeg kan spise en hel pose alene.

Men tilbake til min mann, jeg fikk nemlig rett i mine antagelser. Det første han sa når han kom inn døra var, “det er jo jæ*la til arbeid”. Jammen sa jeg smør, han var helt ferdig etter et par gaver, jeg valgte å ikke kommentere, ja for husfreden sin skyld.

Så var det tid for prosjekt pyntjuletreet. Det er de samme problemene hvert år, hvor er juetrefoten, hvor har du lagt kulene, men hvor pokker er lysene blitt av?? Det som derimot dukket opp var lysene til flaggstangen. Du vet de lysene som en gubbe trodde han hadde kastet, og den samme gubben dro ut og betalte dobbel pris for å få tak i nye, ja det er gubben min det.

Det så ut som om juletrelysene led samme skjebne, jeg tror det var de som ble kastet, han som aldri gjør feil har nok tatt seg en akevitt for mye i fjor. Så den som nå måtte ut og kjøpe lys, ja det var en litt forbanna gubbe 😅Så nå sitter jeg her spent og venter, for det er nemlig ikke godt å si hva han kommer drassende med…

Stjerna var ihvertfall på samme plass, Isak måtte tyvstarte litt 

12 måneder, 52 uker, 365 dager er snart over, ett helt år er snart et tilbakelagt kapittel. Tenk det, jeg har levd i 480 måneder, 2080 uker og 14600 dager (ja om jeg har regnet rett da), det gir perspektiv syns jeg. Jeg skal en dag dø, bli borte for alltid. Men det er nettopp det, døden er bare en dag, jeg har levd i tusenvis.

 

Fortsatt lever jeg, selv om det så mørkt ut der en stund. Slutten på året kom plutselig, men heldigvis ble det ikke slutten på livet. Jeg klarte å kjempe meg tilbake, klarte å komme hjem til jul. Faktisk er jeg stolt over alt det jeg har fått til, for jeg lurte døden denne gangen, og jeg kom meg hjem og ordnet til jul.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

 

Ja for jeg er stolt, det er jeg ikke redd for å si. Stolt over at jeg orker, dag ut og dag inn, skrive innlegg etter innlegg, samtidig som jeg organiserer hus og assistenter. Jeg er stolt over at jeg orker å stå opp hver dag selv om dagene er grå, og selv om fremtiden er dyster. Jeg er stolt over at jeg ikke gir opp, selv om jeg har så lyst til nettopp det noen ganger.

 

Men jeg er ikke bare stolt på egne vegne, jeg er også stolt over min familie og venner. Stolt over at barna fortsatt behandler meg likt, stolt over at de ikke blir “flau” over meg når vi er ute, stolt over at de fortsetter å leve selv om dagene er vanskelig. Jeg er stolt over menneskene de er blitt, stolt over deres gode hjerter. Stolt over at de finner de små gledene i hverdagen, fryktelig stolt over at de ikke lar seg knekke.

 

Jeg er stolt over min mann. For selv om han klager litt vel mye noen ganger så er han der. Han blir ved min side til døden skiller oss, han står i det sammen med meg. Stolt over det livet vi har skapt sammen, stolt over at vi kjemper sammen for å beholde det så lenge som mulig. Jeg er stolt over alle våkennetter han stiller opp, jeg er stolt over at han er en mann til å stole på.

 

Mine brødre er sterke og det gjør meg også stolt. Jeg er stolt over at de alltid stiller opp uansett hva, stolt over at de står ved min side når det gjelder.Stolt over at vi deler et bånd, stolt over at vi kan både gråte og le sammen. Jeg er stolt over at de velger å gi meg gleder iform av opplevelser, ja jeg er stolt over at de er mine brødre.

 

Jeg er stolt over mine foreldre. Stolt over at de alltid kommer løpende selv om det ikke er lett. Jeg er stolt over at de holder min hånd når redselen er stor, stolt over at de tørker mine tårer. Stolt over at de klarer å holde seg sterke selv om jeg vet det koster, stolt over at de på tross av egne problemer og sorg , alltid er ved min side når jeg trenger de som mest.

 

Mine venner gjør meg stolt, jeg er stolt over at de tør. Jeg blir stolt over at de vil følge meg på denne reisen, stolt over at de orker å se meg på mitt svakeste. Stolt over at de alltid kommer hvor en jeg er, stolt over at de alltid strekker ut en hånd til meg og min familie. Jeg er stolt over alle øyeblikk vi har delt, stolt over at de fortsetter å oppmuntre når alt de vil er å gråte.

 

Men det er en ting til som gjør meg stolt, for jeg er ikke den eneste. Jeg er nemlig stolt over alle ALS syke, stolt over måten de takler sykdommen på. Jeg er stolt over styrken de viser, stolt over at på tross av denne ubarmhjertige sykdommen så smiler de så stort. Jeg er fryktelig stolt over å være en av dere, stolt over at vi kjemper sammen, det gjør meg stoltere enn noe annet….

 

 

 

Jeg som hadde så lyst til å dra meg idag, jeg var rimelig trøtt etter gårsdagens konsert opplevelse. Men her i huset er det ingen kjære mor, ihvertfall ikke ifølge min datter. “Mamma du har bare med å være med meg når jeg skal kjøpe gaver til vennene mine, hører du”! Jeg blir bare glad for at hun vil ha meg med, så den som var raskt på beina idag, ja det var meg.

Men før jeg forteller om dagen idag, så må jeg fortelle om kvelden igår. For rett før vi skulle dra på konsert så ramlet det inn med førjulsgaver her, og det ble en aldri så liten førjulsaften her. Mine foreldre hadde med seg både gaver og krumkaker fra en kollega til min mor. Jeg blir helt overveldet av omtenksomheten fra for meg vilt fremmede mennesker, er det rart jeg blir rørt? Her var det gaver til både Isak og min datter, og kakene gikk unna på et blunk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ingen boks er stor nok her i huset. Spesielt når boksen inneholder krumkaker💜💜

Det ble vill krangel mellom min datter og meg over disse sokkene. De var helt nydelige! 

En liten gutt fikk åpne gave før han la seg, for en perfekt avslutning på dagen. 

Som om ikke det var nok kom min tremenning også innom med gaver. Jeg ble målløs der jeg satt. Igjen fikk Isak gave, små piratfigurer som virkelig falt i smak. Det kommer vel ikke som en overraskelse hvis jeg sier det ble en sen kveld på en liten gutt igår. Men det stoppet ikke der, for jeg fikk også gave. En nydelig hjemmestrikket genser og nisser. Sistnevnte har hun også laget selv, maken altså!

Hun kom også med en stor skål med pastasalat og hvitløksbrød. Så vi har hatt kylling med nydelig tilbehør til middag idag, heldige oss. Ja du kan trygt si det ble en smule kaotisk før vi dro igår, men herlighet så koselig da. Jeg tror min mann også var overveldet, han ristet på hodet med et smil rundt munn.

Men nok om det, la oss vende tilbake til start, dagen idag. En ting er at jeg hater kjøpesenter, en helt annen ting er min datter. Eplet faller ikke langt fra stammen, for hun er ti ganger verre enn meg. Jeg tror hun glemte at det var hun som ba meg om å være med, og ikke omvendt .

“Ååå må du også handle”, “Nei mamma, du kan ikke rygge der,” Nå kommer du mamma, jeg ORKER ikke mer”! 

Jeg derimot syns vi var veldig effektive, en time og resten av gavene var unnagjort. Men jeg hadde enda et formål med å gå ut i dag, jeg måtte opp på sykehuset. Denne gangen var det bare koselig å dra på sykehuset, og det er det lenge siden jeg har kjent på.

Jeg hadde nemlig kjøpt en julehilsen til de som jobber på lungeavdelingen, jeg fikk så god behandling at jeg bare måtte oppom før jul. Det var så hyggelig å møte noen av sykepleierne igjen, spesielt nå under helt andre tilstander. Veldig takknemlig for at jeg fikk gjort akkurat det idag 💜

Reinsdyret fant sin plass med en gang 

Så jeg har igjen hatt en god men travel dag. Nå sitter vi og venter på julebesøk, svigermor skal snart komme. Endelig kan jeg senke skuldrene, jeg har kommet i havn i år også. Imorgen skal jeg bare nyte dagen hjemme mens gubben må dra på kjøpesenteret og handle sine to gaver som han har fått ansvar for, jeg gleder meg til det allerede 🤣

Forventningsfull og spent satte vi oss i bilen og freste avgårde for å rekke konserten i Grieghallen i går kveld. Ja gubben var kanskje ikke like ivrig som meg, han satt bak rattet og bannet over alle idiotene i trafikken som vanlig. Men jeg visste hva jeg gikk til, jeg har erfart at er det noen som kan skape stemning, ja så er det Kurt Nilsen. 

Vi kom frem til en fullstappet Grieghall, det er lenge siden jeg har sett så mange mennesker på en gang. Alle var ute etter det samme som oss, senke skuldrene litt og bare kjenne på å være til i en liten stund. Heldigvis var det lite folk ved den inngangen vi skulle bruke, så vi fikk en rolig stund sammen med vårt vennepar før dørene åpnet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fantastiske sitteplasser fikk vi også, nesten helt fremme med scenen. Det ble både stemningsfullt og magisk på samme tid, Kurt leverte som vanlig. Det var imidlertid tre nummer som stakk seg ut, tre nummer som ga meg frysninger og en kamp mot tårene.

Stjernesludd Kurt kan virkelig det med å formidle. Hans vakre stemme fylte hele rommet, han fikk tid og sted til å stoppe opp i det som ble et magisk øyeblikk.

Nordnorsk julesalme Fremført av den vakre Christel Alsos. Brått var jeg tilbake i Finnmark under stjernehimmelen. Jeg kunne nesten sanse nordlyset som danset over oss, og jeg tror jeg skimtet en tåre i en hardnakket gubbe også.

Deilig er jorden For en avslutning på en perfekt stund, hele salen reiste seg og stemte i.

Jeg tror jeg lar bildene og filmene tale, for seg selv, ord blir overfladisk. Len dere tilbake og nyt de vakre tonene, håper dere har en fin dag…

Tusen takk til Cato Torsvik for bilder og filmer

Vi nærmer oss den store dagen, roen har begynt å senke seg hos de fleste av oss. Skilsmissestatistikken har overlevd i år også, vi har lagt bak oss all krangling og endeløse køer med overfylte handlevogner og sutrete unger. Nå kan vi endelig begynne å fokusere på det som betyr noe, endelig kan vi senke skuldrene og bare være til.

 

Men så vandrer tankene mine til alle de som ikke finner roen, mine tanker går til de som sliter. For det er ikke alle som har det like godt, og julen blir bare en vond påminnelse om alt de ikke har.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

 

Noen mangler et hjem, det eneste taket over hodet er den dryppende våte pappesken som er i ferd med å smuldre opp.

 

Noen sitter ensomme og alene, kanskje har de mistet sine kjære, og vennene de engang hadde er det årevis siden de har hørt ifra.

 

Noen er i sorg, i dyp sorg over å ha mistet sin eneste ene. Gleden med julen er forsvunnet, og alt de sitter igjen med er et bunnløst mørke og knust hjerte.

 

Noen sliter med å få endene til å møtes, må velge mellom mat eller gaver til de små. Tårer og fortvilelse preger dagene, og alt de kjenner på er en maktesløshet av å ikke strekke til.

 

Noen sliter med sykdom, må tilbringe enda en jul på sykehus. Borte fra sine kjære ligger de og ser på at juledagene forsvinner like fort som de kom.

 

For lenge lenge siden ble et barn født i Betlehem. Han brakte med seg tro, håp og kjærlighet. For meg handler julen nettopp om det, men også om omtenksomhet og nestekjærlighet.

 

Det er ikke bare i julen vi må bry oss, men vi bør kanskje bry oss litt ekstra nå. For det er mange som har det vanskelig der ute, det er mange som sliter. Vi må aldri glemme hvor godt vi har det, og vi må heller ikke glemme de som ikke har det så godt som oss.

 

Så nå når roen har senket seg, nå når freden er i ferd med å legge seg rundt ditt innerste hjerte. Send en tanke til de ensomme og kalde, kanskje er det fortsatt tid til å gjøre en forskjell? Kanskje er det nettopp du som kan spre litt tro, håp og kjærlighet… 

 

Trøtt som en dupp våknet jeg av romstrering på badet, assistenten var kommet på jobb. Jeg kunne nesten ikke tro det! Jeg hadde ikke hørt at min mann og Isak sto opp, jeg må ha svimt av rett før klokken ringte. Heldigvis for min mann må jeg si, han slapp unna all irritasjonen som hadde bygd seg opp i løpet av natta, kanskje like greit at jeg sovnet🤣

Så dagen har vært rolig, jeg har ligget på lading i hele dag. Nå trenger vi litt ekstra magi, jeg og min kjære trenger å oppleve noe sammen. Nettopp magi er det jeg håper vi får ikveld, jeg håper Kurt Nilsen kan få en hardnakket gubbe i julestemning, det hadde vært magi det.

Litt før 12 kom min datter smilende inn døra her, nå var det nemlig juleferie. Halleluja, to uker fri, to uker med kos og moro, alle hjerter gleder seg. Jeg gleder meg mest av alle, gleder meg til deilige julemorgener sammen med mine kjære, sitte sammen og se julefilmer til langt utpå formiddagen. To uker med å bare være til, kjenne hvordan roen kommer snikende og legger seg rundt hjerte og sjel, det er jul for meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Imorgen begynner ferien for alle, og svigermor kommer også. Vi gleder oss alle, men kanskje spesielt en liten gutt som har ventet lenge på at bestemor skal komme. Det er nærmest blitt en tradisjon det også, hun har nå feiret jul med oss de siste årene, og det er like koselig hvert år.

Nå har min førstefødte hentet minstemann i barnehagen tre dager på rad, du kan tro han er fornøyd. Han ble derimot ikke like fornøyd når han hørte at vi skulle på konsert i kveld, “UTEN meg” spurte en fortvilet gutt med dirrende leppe.

Det er ikke alltid like lett for en liten gutt å forstå at mamma og pappa av og til trenger litt tid alene, han vil jo og på konsert. Da var det en trøst på såret at mormor og morfar skulle komme og passe han, det gleder han seg til. Men han måtte forsikre seg om at vi kom tilbake, det er tydelig at min sykdom har begynt å sette spor hos en liten gutt, og mammahjertet bristet litt når han spurte om vi kom hjem igjen.

Så nå skal datamaskinen legges bort, de siste timene før konserten skal tilbringes med Isak. Og tenk, imorgen tar han juleferie også….

PS : Det kommer referat fra konserten imorgen 🤗

Her ligger jeg, klokken er 04.16, og jeg får ikke sove. På gulvet ved min side ligger en snorkende gubbe, en irriterende lyd som kan få enhver til å gå fra vettet. En lyd som sikkert brukes på torturkammer overalt i verden. Nede ved min fotende ligger en vakker liten skapning, jeg må virkelig konsentrere meg for å høre om han i det hele tatt puster. For i motsetning til sin far, så ligger han lydløs og stille mens han befinner seg langt inne i drømmeland.

Jeg ligger her i mørket og tenker tilbake over dagen, en dag som har vært litt preget av humøret mitt. Jeg har nemlig vært irritert idag, irritabel på min mann, noe som egentlig gjentar seg hvert år på denne tiden. For i motsetning til meg så kunne han gjerne avskaffet hele julen, han ser ikke gleden med noe av det. For det eneste han ser er arbeidet denne høytiden bringer med seg, og det er her irritasjonen min kommer inn i bildet.

For han slipper jo unna med det meste!! Og ikke skjønner jeg hva han sukker og peser etter borte i sofakroken. “Det må da holde å gi ungene hver sin 200 lapp” sa en gretten gammel gubbe som med ett ble forvandlet til en bestefar fra en annen tid. Hvor er gleden i det?? Jeg vil gjerne gi gaver som gleder, det er tross alt bare jul en gang i året. Det trenger ikke nødvendigvis koste all verden, men det skal ligge gaver til barna under juletreet hvert eneste år! Ihvertfall så lenge jeg er her.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Rettigheter : tegninger.no

Det ender derfor opp med det samme hvert år, ulikhetene fører til kjekling, ja enkelte ganger er trusselen om skilsmisse ganske nær skal jeg si deg. Men i år føler jeg det litt annerledes, jeg føler faktisk på en bekymring. For blir julen avskaffet når jeg ikke er her lenger? Vil det da henge fire små stusselige konvolutter på ett juletre som ikke er blitt pyntet?

Jeg har nemlig ingenting imot å pynte huset, jeg handler gjerne inn julegaver til både min og hans familie (noe jeg gjør hvert år). Men tradisjon er viktig for meg, de er viktig for barna. Derfor blir jeg irritert og bekymret når min bedre halvdel ikke ser ut til å bry seg, og ikke ser at dette er viktig for meg. Små hverdagslige problemer blir fort store når man vet at man skal dø, og jeg trenger nå mer enn før å se en vilje til endring.

Jeg tenker at dette er noe alle par kan kjenne seg igjen i, den samme småkranglingen som oppstår før jul. Men for meg er det blitt til noe mer, jeg trenger en bekreftelse på at det som er viktig for meg blir tatt hånd om, jeg kan ikke noe for det, jeg er bekymret. Ikke bare når det gjelder julen, men overfor barna generelt. Jeg trenger en lovnad om at mine barn blir tatt vare på selv om de er stor, at de får omsorg og kjærlighet selv om jeg ikke er her. Og sist men ikke minst, at noen tar ansvar for å holde familien samlet uansett hva som skjer. Jeg får ikke fred i sjelen før den bekreftelsen kommer.

Derfor blir julekranglingen den samme hvert år, for bekymringene trer ekstra frem på denne tiden. Det er ikke så lenge siden jeg var innlagt på sykehus og ikke visste hva som skjedde. Likevel var det rett hjem for å ta hånd om juleforberedelsene. Så ja, jeg ble irritert på min kjære i dag, irritabel fordi bekymringene er mange. Men jeg har fortsatt et håp, et håp om at vi kommer dit til slutt. Nå er klokken 05.45, snart ringer alarmen. Det blir nok noen sannhetsord når han våkner, for nå irriterer han både natt og dag, snooooork… 

Jeg får jo flere gaver før julaften enn på selve dagen, hva har jeg gjort for å fortjene dette? Egentlig var det jo dere som skulle fått roser og gaver fra meg, for uten dere trofaste lesere hadde ikke bloggen min overlevd, dere er og blir fantastiske. Idag fikk jeg enda en pakke fra en av dere, denne fantastiske damen har heklet sjal til meg (med de nydeligste farger), duk til min datter, og en bamse til Isak. Igjen satt jeg oppløst i tårer over varmen og omtenksomheten som jeg får hver eneste dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg blir like imponert over hvor kreative og dyktige håndarbeidere enkelte er, jeg har fått så mye fint at jeg nesten ikke har ord. Små gleder som blir store når jeg vet de er gitt med hjertet, det er de aller beste gavene spør du meg.

Idag er jeg fryktelig trøtt, fryser gjør jeg også. For jeg tok meg en dusj i dag, og jeg fikk liksom aldri varmen i meg igjen etterpå. Da var jeg så heldig å få et deilig pledd i gave fra ene assistenten, det passet ypperlig idag. Hvert år kjøper jeg en liten ting til min faste assistenter, litt juleglede må de også få. I år ble det blomster, de gleder, og står seg lenge. Dessuten syns jeg de var veldig fin.

Jeg var nemlig så heldig igår å få en venninne på besøk. Ikke nok med at hun tilbrakte tid sammen med Isak, hun pakket også inn alle julegavene vi hadde kjøpt, og hun kjørte ens ærend ut for å kjøpe julegleder til assistentene fra meg. Heldige meg som har så mange gode hjelpere, uten dem vet jeg ikke om jeg hadde kommet i mål, jeg er dere evig takknemlig.

Jeg hadde helt glemt at jeg kjøpte julegardiner til kjøkkenvinduet sist jeg var ute, de lå med alle julegavene og dukket opp igår kveld. Så nå har assistenten hengt de opp, pyntet vinduet etter mine strenge retningslinjer, og jeg er strålende fornøyd med resultatet. Ble det ikke fint?

En liten gutt var også fornøyd når han kom hjem idag, det hadde nemlig vært nissefest i barnehagen. “Mamma vet du hvem som kom” spurte en hoppende glad liten gutt, faktisk så det ut som han hadde tissemaur i underbuksa, han klarte ikke å stå i ro. “Julenissen!! Og jeg fikk gave”. Det er en sann fryd med små barn i hus, det oppstår gleder hver eneste dag for tiden, heldige meg som får ta del i det.

Så dette har vært en god dag, og enda er den ikke over. Nå gleder jeg meg stort til imorgen kveld, da er det nemlig julekonsert i godt selskap. Ingen ringere enn Kurt Nilsen er valgt ut i år, han skal få æren av å spre litt juleglede til oss. Nå skal kvelden nytes som den alltid gjør, sammen med dem som betyr aller mest…

Jeg ser på min datter, hvor lik hun er meg. Med en omsorg så stor tar hun vare på alle i familien, kjefter når hun må, og gir trøst etter behov. Jeg kjenner igjen utålmodigheten hennes når ikke alt går som planlagt, og jeg kan føle på det samme raseriet når irritasjonen blir stor nok. Hun blir nok limet i denne familien, når jeg blir borte kommer hun til holde familien samlet. Hun er den ansvarlige og lidenskapelig opptatt av at alle skal ha det godt.

 

Min førstefødte er blitt til en voksen mann av få ord. Han tenker seg om før han svarer, en reflektert ung mann er blitt til. Jeg ser allerede nå at han vil bli en god pappa, han har så mye omsorg for lille Isak, og tilbringer mer enn gjerne tid med han. Kjører rundt på sine søsken, og stiller mer enn gjerne opp hjemme. Jeg savner den tiden når han var liten, en grublende gutt var han allerede da. Men jeg er stolt når jeg ser den voksne utgaven av en liten gutt, stolt som bare en mor kan bli. Han er filosofen i familien, så mange spørsmål men alt for få svar.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

 

Min nest eldste sønn ble født med et smil rundt munn. De første barneårene kunne han smitte sin glede over på alle rundt seg, kun ved å smile sitt bredeste smil. Han er den rettferdige av oss, alle fortjener å bli behandlet likt på tross av ulikheter og bakgrunn. Godheten hans prøvde jeg og beskytte så lenge som mulig, men skolen ble vanskelig å smilet forsvant. Han er den spesielle, den som sprer varme til selv det kaldeste hjerte. Jeg håper jeg er her fortsatt når han finner sin plass, når han finner seg selv, for da kan det skje mirakler sier mitt hjerte. Han er den sterke, som en løvetann har han kjempet seg frem i livet, han er min uslepne diamant.

 

Sist men ikke minst har vi den minste. Liten men med et hjerte så stort. Navnet Isak betyr den lattermilde, og det har vi fått erfare at stemmer. For gjennom sin latter sprer han glede, når jeg tenker meg om er han ganske så lik min nr to. Hjertene deres er like varme, og kjærligheten som strømmer ut bringer nytt liv til oss alle. Gjennom hans øyne har jeg oppdaget verden på ny, gjennom han finner jeg stadig nye gleder med livet. Mitt største ønske er å få se han vokse opp, følge han på veien mot ungdomsårene. Jeg vil så gjerne se hva han blir, for han er den som gjenstår. Han er den kjærlige, den som passer på at alle har det bra.

 

Alle mine barn har ulike egenskaper, men samtidig er de like. For de har alle en medfødt varme i seg, en evne til å gjøre godt. Jeg ser det på deres væremåte hver dag, jeg ser det på hvordan de er med hverandre.

 

Jeg har vært heldig som har fått fulgt tre av mine barn, men det gjenstår å se om jeg får lov til å følge sistemann. Men enda er det mye jeg vil oppleve, store begivenheter som jeg mest sannsynlig går glipp av. Bryllupsdagen deres, mitt første barnebarn, store dager som betyr så uendelig mye blir mest sannsynlig frarøvet meg.

 

Jeg kunne ha skrevet en hel bok om mine barn, og selv da hadde ikke ordene strukket til. Men en ting er sikkert, de er min livbøye, det er på grunn av dem at jeg fortsatt orker å kjempe. Gjennom dem opplever jeg nye gleder med livet hver dag, små gleder som før var kamuflert for det blotte øye. Nå vet jeg at min tid er i ferd med å renne ut, snart må jeg gi slipp selv om jeg ikke vil. Men inntil da skal jeg klamre meg fast, gripe hver mulighet som oppstår. For livet handler om å leve , og jeg lever lykkeligst når jeg er sammen med dem…

 

 

“Her er det bare å peise på” sa gubben igår mens han pøste på med vann i PEG en min. Han hadde glemt en ting, det som kommer inn må også ut, og han er fremdeles nattevakt 🤣Jaja heldigvis forløp natta uten de helt store problemene, og jeg våknet opp til en kropp som var mye bedre.

Faktisk har jeg mye å være takknemlig over idag, først og fremst for at jeg er mye bedre. Jeg hadde rett i mine antagelser, det var litt utslag på urinprøven, heldigvis var det ikke så mye, men nok til at legen vil starte en kur. Men etter at vi økte væskeinntaket så har jeg følt meg mye bedre, så Halleluja , det ser ut som det blir jul hjemme likevel.

“Mamma mamma, vet du hvem som hentet meg” ropte en liten gutt mens han kom løpende inn døren her. Det ble nemlig bestemt i går kveld at den eldste storebroren skulle hente i barnehagen i dag, med den nye kule bilen som Isak sier. Her i huset hjelper vi hverandre, og jeg er så evig takknemlig for at barna stiller opp når vi trenger det.

Idag kom også julegavene jeg har bestilt til familien, og jeg var fryktelig spent på å se resultatet. Spesielt etter at jeg hadde lest hvor dårlige kommentarer dette firmaet hadde fått, jeg var en smule skeptisk når vi åpnet esken. Som dere sikkert husker så har jeg bestilt julegaver som betyr noe i år, gaver som kan brukes som minner. Det skulle vise seg at jeg bekymret meg unødvendig, for de var rett og slett nydelige! Og nå gleder jeg meg til å vise dere hva jeg har funnet på, bilder kommer i romjulen.

“Ser du oss mamma” ropte en ivrig liten gutt her i ettermiddag. Jeg speidet både hit og dit men uten hell, to barn og en stykk hund var som sunket i jorden. Da så jeg plutselig et lite telt på gulvet, det ristet noe voldsomt og jeg kunne høre stille latter komme innenfra teltduken. Bildene under taler sitt eget språk.

De vet å kose seg de luringene, der satt de som sild i tønne og visket stille sammen, et herlig syn for et mammahjerte. Det er alltid liv i huset med fire barn, og jeg er evig takknemlig for hvert øyeblikk jeg får deltatt i, så idag har jeg hatt mye å være takknemlig over.

Men plutselig fikk vi et problem her, det var tomt for sondemat her. Ikke vet jeg hva som har skjedd, men igjen har noen sovet i timen. Vi ble nemlig enig om på sykehuset at hjemmesykepleien skulle ha det fulle og hele ansvaret med bestilling og håndtering av all mat og utstyr til PEG en. Men ikveld innså vi at her hadde det skjedd en glipp. Nå er det ikke bare hjemmesykepleien sin feil, assistentene har også et ansvar.

Så nå sitter jeg her og smiler for meg selv, for selv med et lite skår i gleden så er jeg lykkelig. Glad for at jeg er frisk igjen , og takknemlig for at jeg får tilbringe enda en god dag med mine kjære…