Jeg ser på min datter, hvor lik hun er meg. Med en omsorg så stor tar hun vare på alle i familien, kjefter når hun må, og gir trøst etter behov. Jeg kjenner igjen utålmodigheten hennes når ikke alt går som planlagt, og jeg kan føle på det samme raseriet når irritasjonen blir stor nok. Hun blir nok limet i denne familien, når jeg blir borte kommer hun til holde familien samlet. Hun er den ansvarlige og lidenskapelig opptatt av at alle skal ha det godt.
Min førstefødte er blitt til en voksen mann av få ord. Han tenker seg om før han svarer, en reflektert ung mann er blitt til. Jeg ser allerede nå at han vil bli en god pappa, han har så mye omsorg for lille Isak, og tilbringer mer enn gjerne tid med han. Kjører rundt på sine søsken, og stiller mer enn gjerne opp hjemme. Jeg savner den tiden når han var liten, en grublende gutt var han allerede da. Men jeg er stolt når jeg ser den voksne utgaven av en liten gutt, stolt som bare en mor kan bli. Han er filosofen i familien, så mange spørsmål men alt for få svar.
Min nest eldste sønn ble født med et smil rundt munn. De første barneårene kunne han smitte sin glede over på alle rundt seg, kun ved å smile sitt bredeste smil. Han er den rettferdige av oss, alle fortjener å bli behandlet likt på tross av ulikheter og bakgrunn. Godheten hans prøvde jeg og beskytte så lenge som mulig, men skolen ble vanskelig å smilet forsvant. Han er den spesielle, den som sprer varme til selv det kaldeste hjerte. Jeg håper jeg er her fortsatt når han finner sin plass, når han finner seg selv, for da kan det skje mirakler sier mitt hjerte. Han er den sterke, som en løvetann har han kjempet seg frem i livet, han er min uslepne diamant.
Sist men ikke minst har vi den minste. Liten men med et hjerte så stort. Navnet Isak betyr den lattermilde, og det har vi fått erfare at stemmer. For gjennom sin latter sprer han glede, når jeg tenker meg om er han ganske så lik min nr to. Hjertene deres er like varme, og kjærligheten som strømmer ut bringer nytt liv til oss alle. Gjennom hans øyne har jeg oppdaget verden på ny, gjennom han finner jeg stadig nye gleder med livet. Mitt største ønske er å få se han vokse opp, følge han på veien mot ungdomsårene. Jeg vil så gjerne se hva han blir, for han er den som gjenstår. Han er den kjærlige, den som passer på at alle har det bra.
Alle mine barn har ulike egenskaper, men samtidig er de like. For de har alle en medfødt varme i seg, en evne til å gjøre godt. Jeg ser det på deres væremåte hver dag, jeg ser det på hvordan de er med hverandre.
Jeg har vært heldig som har fått fulgt tre av mine barn, men det gjenstår å se om jeg får lov til å følge sistemann. Men enda er det mye jeg vil oppleve, store begivenheter som jeg mest sannsynlig går glipp av. Bryllupsdagen deres, mitt første barnebarn, store dager som betyr så uendelig mye blir mest sannsynlig frarøvet meg.
Jeg kunne ha skrevet en hel bok om mine barn, og selv da hadde ikke ordene strukket til. Men en ting er sikkert, de er min livbøye, det er på grunn av dem at jeg fortsatt orker å kjempe. Gjennom dem opplever jeg nye gleder med livet hver dag, små gleder som før var kamuflert for det blotte øye. Nå vet jeg at min tid er i ferd med å renne ut, snart må jeg gi slipp selv om jeg ikke vil. Men inntil da skal jeg klamre meg fast, gripe hver mulighet som oppstår. For livet handler om å leve , og jeg lever lykkeligst når jeg er sammen med dem…
