“Her er det bare å peise på” sa gubben igår mens han pøste på med vann i PEG en min. Han hadde glemt en ting, det som kommer inn må også ut, og han er fremdeles nattevakt 🤣Jaja heldigvis forløp natta uten de helt store problemene, og jeg våknet opp til en kropp som var mye bedre.
Faktisk har jeg mye å være takknemlig over idag, først og fremst for at jeg er mye bedre. Jeg hadde rett i mine antagelser, det var litt utslag på urinprøven, heldigvis var det ikke så mye, men nok til at legen vil starte en kur. Men etter at vi økte væskeinntaket så har jeg følt meg mye bedre, så Halleluja , det ser ut som det blir jul hjemme likevel.
“Mamma mamma, vet du hvem som hentet meg” ropte en liten gutt mens han kom løpende inn døren her. Det ble nemlig bestemt i går kveld at den eldste storebroren skulle hente i barnehagen i dag, med den nye kule bilen som Isak sier. Her i huset hjelper vi hverandre, og jeg er så evig takknemlig for at barna stiller opp når vi trenger det.
Idag kom også julegavene jeg har bestilt til familien, og jeg var fryktelig spent på å se resultatet. Spesielt etter at jeg hadde lest hvor dårlige kommentarer dette firmaet hadde fått, jeg var en smule skeptisk når vi åpnet esken. Som dere sikkert husker så har jeg bestilt julegaver som betyr noe i år, gaver som kan brukes som minner. Det skulle vise seg at jeg bekymret meg unødvendig, for de var rett og slett nydelige! Og nå gleder jeg meg til å vise dere hva jeg har funnet på, bilder kommer i romjulen.
“Ser du oss mamma” ropte en ivrig liten gutt her i ettermiddag. Jeg speidet både hit og dit men uten hell, to barn og en stykk hund var som sunket i jorden. Da så jeg plutselig et lite telt på gulvet, det ristet noe voldsomt og jeg kunne høre stille latter komme innenfra teltduken. Bildene under taler sitt eget språk.
De vet å kose seg de luringene, der satt de som sild i tønne og visket stille sammen, et herlig syn for et mammahjerte. Det er alltid liv i huset med fire barn, og jeg er evig takknemlig for hvert øyeblikk jeg får deltatt i, så idag har jeg hatt mye å være takknemlig over.
Men plutselig fikk vi et problem her, det var tomt for sondemat her. Ikke vet jeg hva som har skjedd, men igjen har noen sovet i timen. Vi ble nemlig enig om på sykehuset at hjemmesykepleien skulle ha det fulle og hele ansvaret med bestilling og håndtering av all mat og utstyr til PEG en. Men ikveld innså vi at her hadde det skjedd en glipp. Nå er det ikke bare hjemmesykepleien sin feil, assistentene har også et ansvar.
Så nå sitter jeg her og smiler for meg selv, for selv med et lite skår i gleden så er jeg lykkelig. Glad for at jeg er frisk igjen , og takknemlig for at jeg får tilbringe enda en god dag med mine kjære…
Så hyggelig å lese! Og så søte de tre i teltet💜😊
Ja de var nå fine der de satt 💜