MAMMA PÅ HJUL

Jeg nyter hvert sekund , tenk at dere har bidratt til at jeg nå er tilbake. Dere aner ikke hvor mye det betyr , dere aner ikke hvilken stor gave dere har gitt meg. Hver morgen når jeg nå våkner så må jeg be min mann om å klype meg i armen , for jeg kan fortsatt ikke tro det er sant. Tusen takk til alle dere som har bidratt til denne reisen , jeg våkner med et smil rundt munn hver eneste morgen.

En stor takk til dere som følger meg på dette eventyret av en reise , takk for alle gode ord. Jeg klarer ikke svare alle , men jeg leser hvert eneste ord dere skriver. Hver dag venter et nytt eventyr , jeg lever livet som aldri før. Jeg sluker til meg alle opplevelser , og går til sengs fornøyd og tilfreds.

En frihetsfølelse er tilbake , jeg er nå nærmere naturen enn noengang før. Sansene er skjerpet , og en salt havlukt fyller lungene med nytt liv. Det er først nå jeg merker det , hvor mye jeg har savnet denne plassen. Det var mange i familien min som ikke kunne forstå hvorfor jeg ville bosette meg her oppe , men denne øya ga meg noe jeg hadde letet etter hele livet.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Den ga meg en følelse av fred , jeg følte meg hjemme for første gang i mitt voksne liv. Jeg har alltid vært en rastløs sjel , familiehytta i mitt barndomsrike var den eneste plassen jeg følte jeg kunne senke skuldrene. Den samme følelsen fikk jeg første gang jeg satte mine bein her på øya , og den følelsen har blitt med meg siden.

Hytta til svigerfar har alltid vært en plass der jeg virkelig har kunnet slappe av , og nå sitter jeg her igjen. Jeg syns alltid det var så rart at min mann og svigerfar ikke brukte hytta mer enn de gjorde , og mang en gang tvang jeg gubben til å pakke bilen.

Jeg har alltid følt meg hjemme her , denne lille gule hytta er terapi for sjelen. Det fins ikke innlagt vann her , og før måtte man kravle over snøskavlene for å komme seg på utedoen. Men når man satt fremfor peisen i ull longsen og hørte den beroligende knitringen , ja da var det ingen andre plasser på jord jeg ville være.

Nå sitter jeg her igjen , fremfor den samme peisen i ull longsen. For selv om det er sommer så blir aldri ull klærne pakket helt bort , og jeg elsker det! idag skal vi tilbringe hele dagen her på hytta , for første gang siden vi kom skal vi nå nyte hyttelivet til det fulle. Alt jeg føler på nå er ro og fred , her og nå er det ingen andre plasser jeg heller vil være…

Selv om været ikke var på vår side idag så la det ingen demper på humøret , ut på tur aldri sur.

Turen til Hamningberg skuffer aldri , landskapet var like spektakulært som jeg husket det.

Jeg tror vi brukte to timer på en fire mils strekning , men slik er det når man blir turist i gamle trakter.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Den samme følelsen dukker bestandig opp når jeg kjører den veien , det er som å kjøre gjennom et krater.

Steinformasjoner i ulike fasonger og størrelser preger terrenget , og vi smøg oss gjennom det hele.

Det ble tydelig at dette er en populær plass for turister , for bobiler var det mer enn nok av.

På sommer som vinter er det liv i hyttene , og jeg ble plutselig dratt tilbake i tid.

Tilbake til en tid da viddene var dekket av et hvitt teppe , og jeg og min kjære beveget oss fort over vidda.

For på vinteren blir veien stengt utover , og da er det snøscooter som gjelder.

Gud hvor jeg savner den tiden , den frihetsfølelsen du får når du kjører over endeløse vidder er den aller beste.

Tiden står stille , det er bare deg og naturen.

Men nå er det sommer og vi fikk igjen oppleve naturen på kloss hold.

Under ligger alle bildene , det er bare å nyte….

PS : på et av bildene skjuler det seg en steinformasjon av et dyr , spent på om dere finner den og ser hva det ligner på.

Idag skal vi ta turen til veis ende , et lite paradis i Båtsfjord kommune.

Her er det mye historie og finne , og her har også veien sin ende.

Kun 4 mil unna havner vi i et spektakulært landskap , et landskap som kan ta pusten av deg.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Kritthvite strender som strekker seg til uendeligheten , og en natur du ikke finner noe annet sted.

Jeg gleder meg til å kjøre langs den smale veien igjen , smyge oss rundt i et landskap som omringer oss.

Det er mange år siden jeg var der sist , og det er på høy tid med en ny tur.

Et lite sted der det en gang var fiske hele året rundt , men som nå er blitt et hyttesamfunn for Vardøværingene.

Så det er bare å følge med videre , denne turen blir dokumentert…

Idag våknet jeg grytidlig , ihvertfall til å være ferie. Min datter skulle reise tidlig idag , så da måtte gubben bare stå opp. Det var vemodig og ta farvel , det har vært så koselig å ha henne her. Nå skal hun tilbringe resten av ferien i Oslo , så sees vi forhåpentligvis snart igjen. Faktisk er det bare en uke igjen før vi drar sørover igjen , dagene bare flyr avgårde når man har det gøy.

Endelig kom sola , det var det første jeg la merke til når jeg slo opp øynene. En skyfri himmel ønsket meg velkommen til en ny dag , og det måtte selvfølgelig utnyttes. Isak er helt i hundre her oppe , han klarer ikke sitte i ro et øyeblikk engang. Så som de andre dagene var det bare å hive på seg fillene , en liten gutt ville til besteforeldrene.

Første stopp ble Kiberg , et lite tettsted en mil før Vardø. Her bor bestefar til Isak , og han var i full gang med gressklipperen. Kiberg er virkelig et idyllisk sted , et sted der du virkelig kan finne ro. Vi gikk en tur ned i strandkanten , og Isak fikk låne med seg en liten hagespade. Solen steikte , måkene sirklet over havet , og alt jeg kunne høre når jeg lukket øynene var bølgeskvulp.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg vet ikke om andre steder der dønningene fra havet kan høres bedre , og alt jeg så i horisonten var himmel som møtte hav. Vi fikk en fin stund sammen i strandkanten , og jeg nøt hvert sekund. Etter at en liten gutt hadde raidet kjøkkenet til bestefar (han hadde nemlig honnikorn) så satte vi turen videre , Vardø glitret under sola når vi kom kjørende.

Plutselig var de tomme gatene våknet til liv igjen , menneskene hadde trukket ut av “husan”. Det første vi måtte gjøre var å plukke opp en passasjer , en liten jente sto så fint og ventet på oss. Søskebarnet til Isak måtte selvfølgelig få være med , og med full lastet bil dro vi til bestemor. Der ventet det hjemmelaget kjøttkaker på oss , og igjen trykket jeg i meg over evne. Eller rettere sagt gubben trykket i meg , det var ikke før jeg ba om nåde at gaffelen ble lagt bort.

Idag hadde jeg også lovet Isak noe , idag skulle han få se på de store kanonene. Norges vakreste festning ligger her i Vardø , ja ihvertfall hvis du spør meg. Og hva passer vel bedre for en liten sjørøver enn kanoner , det måtte bare bli bra. Derfor ble det en kveldstur på oss alle , vi måtte jo utnytte finværet når det først hadde kommet. Plutselig kom det et drønn over oss , og både far og sønn ble helt i fyr og flamme. Forsvaret sitt helikopter blir brukt som ambulansehelikopter her oppe , og nå var det i ferd med å lande midt på festningen.

Det ble et voldsomt liv , ungene løpte både hit og dit. Vi hadde mer enn nok med å holde ungene under kontroll , men gubben fikk da filmet en liten videosnutt. Det er langt til sykehuset her oppe , og det er sørgelig at et bedre tilbud ikke er på plass.

Bildene fra dagen taler vel sitt tenker jeg , ingen tvil om at det har vært nok en fin dag. Nå sitter vi her og lurer på hva vi skal gjøre , for inatt er det store sjanser for å få oppleve midnattsolen. Så nå vurderer vi å bli i Vardø for å få den med oss , det hadde vært en perfekt avslutning på dagen….

Jeg var helt ferdig igår , ja det begynte allerede under selskapet.

Det må ha vært matinntaket , det er lenge siden jeg har spist så mye som jeg gjorde igår.

Thai mat er noe av det beste jeg spiser , og på et langbord sto alle favoritt rettene på rad og rekke.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Men det er ikke maten jeg skal fortelle om i dette innlegget , men at den har hatt en innvirkning det er jeg ikke i tvil om.

Som sagt så spiste jeg over evne , og da slo det innover meg.

Jeg ble så trøtt at jeg knapt klarte å holde øynene åpne , faktisk måtte jeg ut for å trekke luft.

Det hjalp litt , men vi hadde jo kakene igjen.

Så etter å ha fått trykket innpå to kakestykker så måtte det gå som det gikk , denne kjerringa var helt kaputt.

Derfor valgte vi å takke for oss , det var på tide å sette nesen mot hytta igjen.

Jeg tenkte at den lille kjøreturen ga meg en gylden mulighet , øynene måtte hvile litt.

En god dag var nesten over , og lykkelig satte jeg meg i bilen.

Jeg burde jo ha ant fare var på ferde når rullestol beltet ble festet rundt meg , det har til nå ALDRI vært i bruk.

Dobbelt sikret med både rullestol belte og bil belte satte vi avgårde , jeg var for trøtt til å stille spørsmål.

På veien måtte vi stoppe for å fylle opp bensinkanna vi hadde med oss , aggregatet på hytta trengte påfyll.

Med den godt plassert i baksetet var det bare å fortsette , endelig kunne jeg ta meg en blund.

Jeg så han i sidesynet , gubben lette etter noe på telefonen.

Der satt jeg med øynene igjen gjennom tunnelen som skulle ta oss over til fastlandet ,

jeg ante fred og ingen fare.

Men gubben hadde tydeligvis bestemt seg , denne bilturen skulle ikke bli noen sovetur.

Før jeg visste ordet av det kom det , vi hadde ikke kommet oss ut av tunellåpningen før det smalt.

Musikkanlegget ble guffet opp på full guffe , Dr Alban kunne høres over hele vidda.

Jeg kikket forskrekket bort på en halvskallet gubbe , og igjen fikk jeg meg litt av et syn.

Med begge hender i været veivet han rundt seg , og hodet gikk til alle kanter.

Et øyeblikk der lurte jeg på om bilen hadde fått autopilot , men låret ble et sekund der brukt som en arm.

Med hendene på rattet igjen begynte han nå og kjøre sikksakk , og da gikk mine øyne igjen.

Denne gangen var det ikke av tretthet , for nå var jeg jaggu meg våken!

Bak i bilen satt Isak og lo så han skrek , det hadde tydeligvis rablet for pappa.

Fra side til side for vi fremover , og jeg har ikke hatt en slik følelse siden jeg fløy paragliding.

Min datter ropte frydefullt bak ryggen min , men ut av meg kom det ingen lyd.

Igjen hadde gubben klart det , klart å fryse fast all lyd.

Urinblæra begynte også og reagere , jeg satt der og knep igjen så godt jeg kunne.

For selv om jeg visste at gubben hadde stålkontroll , så bidro veien til at jeg nå holdt på å pisse på meg.

Et øyeblikk der tenkte jeg på å be om en røyk , nervene var i høyspenn.

Men lukten fra baksetet fikk meg på bedre tanker , det var tydelig at bensinen nå fikk seg en ekstra blanding.

Lukten ble bare sterkere og sterkere , men gubben hadde en løsning på det også.

Vinduene i bilen ble rullet ned , og med det mener jeg Alle vinduene.

Plutselig ble det full orkan inne i bilen , og ansiktet mitt frøs fast i et lydløst skrik.

Hva er det med meg og det maleriet? Jeg tror jeg må ha sittet som et portrett i et tidligere liv.

Sauene som normalt sett pleide å ligge langs veien var sporløst forsvunnet , noe jeg ikke syns var det spor rart.

For denne galskapen kunne ha fått selv Bjørnen til å vurdere å gå i hi lenge før tiden.

Omsider kunne jeg se en ende på galskapen , en traktorvei har aldri vært høyere verdsatt enn i det øyeblikket.

Jeg har aldri vært mer glad for å se en gul hytte , og takknemlig for at den lå øde belagt.

For synet av meg når jeg kom trillende ut unner jeg ingen , selv har jeg enda ikke turt å se meg i speilet.

Takk for turen kjære du klarte det igjen , jeg bare håper det blir en stund til neste gang du blir 18 igjen…

Det har vært en fantastisk dag idag , og jeg har vært så heldig som har fått tatt del i det hele.

Jeg var en smule nervøs før vi startet idag , jeg hadde jo fått et ærefullt oppdrag.

Men nervøsiteten gikk fort over når en liten jente kom løpende mot meg , en god klem fra et barnekinn blåste nervene bort.

Tante sine jenter strålte som aldri før.

En liten kropp ble lagt på min , den følelsen er ubeskrivelig.

Duften av en liten kropp slo imot meg , og jeg fikk en varme så stor.

Jeg har ikke hatt en så liten kropp på min siden Isak var liten , og jeg kjente hvordan tårene presset på.

Hun ble så festet i bæreselen slik at hun lå trygt og godt.

Mitt andre tantebarn fikk låne Isak sin plass , på mine bein satt en liten prinsesse.

Jeg er så takknemlig for denne muligheten , jeg fikk ikke bare fulgt et tantebarn men to.

Før vi gikk inn forberedte jeg meg på barne gråt , jeg har da hatt fire barn selv.

Men til min overraskelse kom det aldri noe gråt , hun lå stille på mitt bryst under hele gudstjenesten.

Dagen har vært fullkommen , en perfekt dag med to små i sentrum.

Bildene taler for seg selv , takknemligheten er stor overfor alle de mennesker som gir meg store øyeblikk.

Nå sitter vi her ti kilo tyngre , jeg har ihvertfall spist over evne.

Resten av kvelden blir tilbrakt i godstolen , nok en god dag er over…

De står der fremfor meg , i hvitt blir de brakt frem til presten.

To søstre skal døpes , med store øyne tar de til seg alt som skjer.

En jente på fire holder hånden til lillesøster , en tre måneder gammel lillesøster følger nøye med.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

To små barneføtter tripper spent , det er deres dag i dag.

To små sarte sjeler , helt i begynnelsen av livet.

Med nysgjerrige blikk betrakter de omgivelsene , alle blikk er rettet mot dem.

Veien opp til døpefonten er kort , men livets vei er lengre.

En vei som ligger åpen for små barneføtter.

Jeg ser hvordan de blir ført frem , små øyne møter livet.

Et åpent landskap ligger fremfor dem , et maleri blir til mens de går.

Små barneøyne møter mine , jeg ser livet på ny.

Vi befinner oss i hver vår ende av livet , men alt som betyr noe er her og nå.

Idag er det tid for å feire , to små står i starten av livet.

Veien kan bli lang og kronglete , og de må gå den selv.

Men vi rundt skal stå støtt , prøve å gi de en styrke så stor.

Vi skal gå ved deres side , vi skal følge de på deres vei.

Ordene sitter inni meg , mine tanker blir til ord.

Ord jeg håper de en dag kan se tilbake på.

Alt jeg ønsker er at hell og lykke skal følge to små langs deres vei ,

så lenge kjærligheten er tilstede så blir aldri veien mørk…

Idag var den store vaskedagen , alle måtte skrubbes fra topp til tå. Derfor ble badstua fyrt opp , her har vi ikke luksusen med innlagt vann. Nei her må vi gjøre det på gamlemåten , vi har reist tilbake i tid på alle måter. Men jeg elsker det , og du føler deg aldri så ren som etter en skrubbings i dampen. Isak var en smule skeptisk , det var da fryktelig så varmt det skulle være. Vi klarte likevel å lokke han inn lenge nok til at vi fikk vasket han , så nå er alle gullende ren.

Imorgen er nemlig den store dagen , to små skal fraktes frem til døpefonten. To søstre skal dele samme opplevelse , og vi er så heldige som får dele opplevelsen sammen med dem. Det blir en stor dag , enda en dag til minneboka. Det er alltid litt rart å tenke på at jeg nå sitter med døden på mine skuldre , mens to små er nettopp begynt sin ferd.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Igår ble jeg også spurt om et ærefullt oppdrag , et oppdrag som egentlig er umulig for meg lenger. Jeg ble spurt om jeg ville bære , og reaksjonen min var sikkert den samme som din er nå. Jeg bære?? Jeg klarer jo ikke bære meg selv engang. Men jeg er omringet av fantastiske folk , som ser løsninger fremfor hindringer.

Ved hjelp av en bæresele skal den lille jenten stroppes fast i meg , deretter skal jeg kjøre henne frem til døpefonten. Tenk så fantastisk! Hvis dette går så er det helt fantastisk , det blir virkelig noe å ha i minneboka. Tante bærer med seg en liten kropp , en liten kropp som står på startpunktet i livets vei. Jeg er så takknemlig for at de ser meg for den jeg er , og ikke lar sykdommen stå i veien for selve livet.

Derfor var det viktig med en vask idag , og igjen må jeg skryte av min mann. Tenk at jeg har fått dampet igjen , det hadde jeg aldri sett for meg. Det er ikke bare bare å skrubbe meg i en dampende badstu , men for min mann er tydeligvis alt mulig. Gullende ren ble jeg også , og det var virkelig en herlig opplevelse. I tillegg har han vasket Isak og seg selv , ikke så rart han var en smule slagen når han var ferdig.

Men her går dagene i ett , vi var invitert på middag hos svigermor idag igjen. Så her var det bare å komme seg ut av døren , pizzaen ventet på oss. Nå sitter vi her gode og mette , lykkelig over nok en god dag. Resten av kvelden går med til avslapping , for imorgen venter en stor dag. Jeg er lykkeligere enn noengang , denne ferien overgår det meste…

Jeg ser henne fremfor meg , hun står fremfor speilet og gjør seg klar.

Klar for en ny arbeidsdag , det er noen som venter på henne der ute.

Klokken er 06.30 og ute er det mørkt , vinteren har tatt over landskapet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Den hvite snøen gjør det litt lysere , og nå er hun på vei ut for å sette avtrykk etter seg.

Små fotspor som vinden visker vekk , alene går hun ut i mørket for å starte en ny dag…

For hver gate vi kjørte gjennom igår så kom de , minner fra et annet liv dukket opp.

Huset vi bodde i står der enda , men nå er det andre som står fremfor speilet der jeg engang sto.

Minner jeg ikke visste jeg hadde kom tilbake igjen , minner jeg har fortrengt.

Klumpen i halsen vokste , jeg kjempet hardt for å holde tårene inne.

Ville ikke slippe de ut , redselen for hva som ville komme hindret meg fra å slippe taket.

En tåre ville bli til flere , et sammenbrudd var like om hjørnet.

Et liv , mitt liv , et lykkelig liv.

Jeg klarte ikke løfte på lokket , for det som befant seg under var for smertefullt.

Mitt liv , mine avtrykk i snøen er for lengst visket bort.

Mitt liv , mine spor på de grønne vidder er usynlig for det blotte øye.

Mitt gamle er borte , borte for alltid.

Et vindpust kom og tok det med seg.

Vårt liv min kjære , de gode samtalene ved kjøkkenbordet.

Meg og deg med vinden i ryggen , mens vi beveget oss raskt over hvitkledde vidder.

De harde ord som falt , lyden av smellende dører som satte punktum for harde ord.

Vårt liv min kjære , borte for alltid.

Jeg skulle så gjerne ha spolt tilbake , gjort alt på nytt.

Men vårt gamle liv er over , og vi sitter igjen med sorgen.

Vi sitter side om side , din hånd ligger over min.

Vi deler de samme minnene , vi deler en sorg så stor…

Normalt sett ville jeg ha sittet hjemme i godstolen idag , sittet og ventet på at alle skulle komme hjem så vi kunne ta helg. Men denne fredagen er helt ulik alle andre fredager , og jeg skjønte nesten ikke hvor jeg var når jeg våknet idag tidlig. Fortsatt er det uvirkelig at vi nå er fremme , og at turen har gått så knirkefritt som den har gjort er helt utrolig.

Vi var ikke i seng før 01.30 i natt , det var så deilig og sitte fremfor kaminen og bare nyte roen. Jeg tror lufta gikk ut av oss begge igår når vi endelig nådde målet , vi har nok vært mer spent i kroppen enn vi trodde. Det ble sene kvelden på Isak også , klokka ble over midnatt før han falt til ro. Han var så oppgiret over gjensyn med besteforeldre , søskenbarn og onkel og tante at han nesten ikke klarte å stå i ro , etter fem dager i bil var det litt energi som skulle ut.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Men han sovnet til slutt , og sov faktisk helt til over ni idag. En overraskelse ventet oss også når vi kom på hytta igår , en fullstappet pose sto og ventet. Det viste seg at en av damene som hadde vært så snill og være med å vaske hytten , hadde i tillegg satt fra seg en gave. Isak fikk en stor bil , leke motorsag , noen stilige sugerør og en bok. Jeg fikk noen nydelige hjemmestrikka tøfler , håndvarmere og sokker.

Det ble plutselig julaften på hytta i Komagvær , en liten gutt ble i fyr og flamme og jeg ble igjen rørt til tårer. Men jeg våknet brått idag , en høy lyd over hodet mitt fikk meg til å reagere. Jeg våknet til litt av et syn , for over hodet mitt sto en liten alvorlig gutt med motorsagen klar. Det var visst på tide å stå opp , her var det ingen tid for noe slumring.

Han begynte masingen før han hadde stått opp , han kunne ikke komme seg til bestemor fort nok. Så etter å ha forgjeves prøvd å slappe av litt så vi ingen annen utvei , det var bare å komme seg i bilen og dra avgårde. Vi tok oss en liten rundtur i byen før vi stoppet hos bestemor , og det var en rar opplevelse. Jeg så de samme kjente gatene , de samme bygningene som alltid har stått der , og selv om jeg var der så var jeg ikke der likevel.

De samme gatene jeg har tråkket i så mange ganger lå nå rett fremfor meg , men det føltes som om det var et annet liv. Idag ble det middag hos svigermor , hjemmelaget fiskegrateng sto på menyen idag. Det har vært en fin dag i Vardø by , og jeg gleder meg allerede til morgendagen. Nå skal vi nyte kvelden i godt selskap , før vi igjen setter nesen mot den gule hytten…