Idag ble jeg dratt rett tilbake til barndommen , rett tilbake til en uskyldig tid. Etter en litt sen start på dagen kom jeg meg omsider opp , og gledelig kunne jeg konstatere at kroppen føltes bedre. Egentlig ikke så rart når jeg tenker etter , for idag var også siste dag av menstruasjonen.
Derfor ble en tur planlagt , men hvor ferden skulle gå var uvisst. Det brydde jeg meg derimot ikke noe om , jeg var bare glad for at kroppen føltes bra nok til å dra på en utflukt. Når jeg ble tatt opp og fikk se hvordan stua så ut skjønte jeg det , jeg skjønte gubben sitt behov for en luftetur.
Det så ut som en virvelvind hadde lurt seg inn vinduet , eller som gubben sa , en tsunami. Et lite uskyldig hode stakk opp bak sofaen , med store blå øyne så han rett på meg. “Det er så rotete her mamma , jeg skjønner ikke hva som har skjedd.” Han har et svar på det meste den lille karen , og som alltid måtte jeg dra litt på smilebåndet.
Men rot fikk være rot , det er jo viktig å holde hviledagen hellig. Den siste setningen kom fra gubben , men for å være helt ærlig så tror jeg han har glemt at det kun er en hviledag i uken. Men vi så ingen utvei enn å bare la det ligge , skulle det bli tur på oss så måtte vi starte nå.
Utsikt fra en høy topp
Etter en rask lasting av mor og sønn sin doning var vi klar , firhjulingen måtte selvfølgelig være med. Første stopp ble bensinstasjonen , luft i dekkene er alltid en nødvendighet. Så kom det store spørsmålet , hvor skulle vi egentlig dra? Det eneste vi var enige om var at vi skulle prøve å finne en plass , en plass der en liten gutt kunne få testet doningen sin skikkelig.
Vi ble til slutt enige om å sette kursen nordover , og selv om ingen av oss sa det høyt så hadde vi nok den samme plassen i tankene. Over nordhordalands bruen bar det , og i rundkjøringen rett før Knarvik var det for oss kun en mulighet. Til venstre har vært vårt valg i alle år , logisk siden mitt barndoms paradis ligger i den retningen.
Idag kjente jeg for første gang siden ferien hvor mye jeg har savnet landeveien , dette er livet for meg. Dersom jeg hadde vært så heldig å vinne litt penger engang så vet jeg hva jeg ville gjort , pakket bilen og dratt på en to måneders rundtur i Norge. Besøkt små ukjente perler , og bare latt bilen føre oss frem.
Men så langt gikk det ikke idag , Mongstad ble målet. Eller rettere sagt en åpen plass i nærheten av Leirvåg fergekai , en perfekt boltringsplass for en aktiv liten gutt. Det var her jeg ble dratt rett tilbake til barndommen , for inne på denne plassen var det noe som vi barn elsket å leke i som små.
Sandtak etter sandtak åpenbarte seg fremfor oss , og en liten gutt ble helt i hundre. Så foruten om å kjøre rally mellom sandtakene så har han klatret , klatret opp til skyene. Det var ihvertfall det han ropte når han var på toppen , “se mamma , jeg er helt oppi himmelen.”
Til og med gubben ble fristet , og før jeg visste ordet av det var begge oppunder grå skyer. Det er ihvertfall ingen tvil om at dette har vært en god dag , vi var til og med heldig med været. For det holdt seg tørt under hele utflukten , det var ikke før vi startet hjemover at det begynte å regne. Så nå tror jeg at jeg får sove godt i natt , jeg har ihvertfall fått mye frisk luft…
Igår kveld fikk jeg på meg både det ene og det andre , jeg følte meg som et forsøksprosjekt når jeg la meg. Det ene apperatet etter det andre ble festet til kroppen min , noe som ikke lovet bra for nattesøvnen. Etter mye om og men kom jeg og lungelegen til en midlertidig enighet , istedenfor å legge meg inn skulle jeg ta en søvnregistrering hjemme. I to netter må jeg ligge med apperatene , men det er en liten pris og betale.
Jeg velger heller to netter hjemme enn på sykehus , men det spørs om det ikke ender med det likevel. For hvis legen ikke klarer å rette på innstillingene og blir fornøyd med nattesøvnen min , så ender jeg vel opp på sykehuset uansett. Men foreløpig konsentrerer jeg meg om disse nettene , jeg har måtte lære meg og ikke ta sorgene på forskudd.
I tillegg ble det en tung kveld igår , små ting fikk det til å briste. Jeg er nok ekstra sårbar nå når jeg ikke er iform , det skal ikke mye til for å vippe meg av pinnen. Jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg hangler sånn for tiden , jeg blir liksom ikke helt bra. Heldigvis er jeg ikke verre heller , jeg føler meg stabilt dårlig rett og slett.
Gubben skjønte nok at jeg var lei igår , ja det skulle ikke akkurat mye til for å skjønne det. Noen ganger kommer det premenstruelle udyret frem , og igår tok det helt over min kropp. Da er det ingenting som nytter , når udyret først har kommet frem er hele verden i krise. Ihvertfall min verden , kranene åpnet seg for full styrke.
Men noen timer på øyet løser det meste , humøret var heldigvis bedre idag . Ja jeg kunne nærmest høre hvordan gubben pustet lettet ut når han kom inn til meg i morges , kjerringa var tilbake til normalen. Ihvertfall når det kom til sinnsstemningen , den fysiske biten var fortsatt litt skral.
En ting er ihvertfall sikker , denne lørdagen har vært full av liv. For selv om jeg ikke har energinivået på plass så er det noen som har det , de tar igjen alt det jeg ikke får utløp for. Det har nemlig vært et forferdelig vær ute idag , foruten om regn og vind så har det også tordnet og lynt. Gubben prøvde seg i formiddag , tre små skulle ut og være. Men han snudde fort i neste øyeblikk , for når hagl store som klinkekuler kom som skudd ned mot bakken fant han ut at en innedag var ikke det verste likevel. Egentlig tror jeg gubben var redd for skallen sin , han har ikke akkurat mye og forsvare seg med.
Så her har det vært fullt liv idag , og jeg ville ikke hatt det på noen andre måter. Jeg har vært omringet av barnelatter i hele dag , noe som alltid hjelper på når man føler seg litt pjusk. Gubben har vært kokk i hele dag , biff til de voksne og pølser med pommes fries til barna. Alle var fornøyd bortsett fra en , jeg hadde ikke lyst på noen ting. Eller det var ikke helt rett og si , det var en ting som fristet når jeg våknet idag. Så nå sitter jeg her og venter , venter på at min eldste sønn skal komme hjem. Jeg har nemlig bestilt Mcdonalds mat , og nå håper jeg virkelig jeg får det i meg…
Natten har vært hakket bedre enn forrige natt , jeg har i det minste hatt et fast underlag og ligge på. Jeg aner ikke hvorfor madrassen plutselig tømte seg for luft , men det virker ihvertfall som at den er i orden igjen nå. Takk og lov for det , for jeg vil nødig oppleve det igjen. Det var en skrekkelig følelse , aldri hadde jeg trodd at jeg skulle drukne i min egen seng.
Men litt våken har jeg vært i natt også , jeg finner liksom ikke roen. Likevel har jeg fått flere timer på øyet denne natta , så jeg håper det lover bra for de neste nettene. Jeg følte meg litt bedre idag når jeg våknet , og håpet er at det nå begynner å snu. For nå er jeg møkka lei , formen hindrer meg fra å leve livet som jeg ønsker. Alt jeg vil er å leve mens jeg kan , men når kroppen ikke spiller på lag så blir det umulig.
Uansett så er det fredag , favorittdagen er tilbake. Selv om jeg må innrømme at jeg ikke jubler så høyt idag , jeg hadde håpet på en bedre start på helgen. For selv om jeg føler meg bedre så er jeg fortsatt ikke i mål , jeg føler meg fremdeles uggen. Hver gang jeg spiser blir jeg kvalm , og det irriterer meg noe grenseløst. For idag er første dagen jeg har kjent et snev av matlyst igjen , og det var en etterlengtet følelse.
Når det er sagt så har jeg faktisk fått i meg noe idag , selv om jeg måtte presse de siste bitene ned. Jeg har vært forferdelig plaget med magen i det siste , hvorfor er det ingen som kan svare på. Men nå har jeg begynt og spise youghurt og frukt , og imorgen skal jeg få gubben til å handle blåbær på butikken. Jeg tror kroppen har godt av litt vitaminer , og for å være ærlig så er jeg ikke så flink til å variere kostholdet.
Denne fredagen har vi regnet bort , ja om ikke regnet har tatt deg så har ihvertfall vinden gjort det. En etter en kom de inn døren her , og den ene var mer våt enn den andre. En liten gutt var krystall klar i sin tale når han kom hjem , “jeg skal IKKE ut idag”.
Så her har vi holdt oss inne i ettermiddag , vi gikk rett og slett i hi. Men så lenge vi er sammen så spiller det ingen rolle , og det fine med høsten er at jeg endelig kan tenne stearinlys igjen. Kosen blir ekstra god når man sitter omringet av levende lys , da kan det regnet bare piske mot ruten for min del. Nettopp det er planen for denne kvelden , levende lys og noe godt i skåla. Nå håper jeg bare formen kommer sterkere tilbake , for i morgen har jeg planer om å komme meg ut. God helg alle sammen 💜
Som dere vet har det vært lite søvn inatt , og det påvirker dagsformen. Så idag har det vært en skikkelig sløvete formiddag , jeg har ikke akkurat vært produktiv. Egentlig har jeg bare hatt lyst på fred og ro , jeg følte meg ikke helt klar for de store samtalene idag. Mine fine foreldre stakk også innom i formiddag , jeg får helt vondt av å se hvordan de bekymrer seg. Jeg hadde nok vært like bekymret om det hadde vært min datter , så jeg skjønner det så godt.
Når de kom hadde jeg fysioterapi , og som alltid er det en smertefull afære. Det verste er at ryggsmertene er tilbake , jeg begynner faktisk å lure på om de er kommet for å bli. I tre uker nå har det vært av og på med de samme smertene , og som vanlig er det kun på venstre side. Idag har vi prøvd å varme opp en rispose og legge bak ryggen , noe som hjalp en stund. Det beroliget ihvertfall såpass at jeg fikk meg en liten blund , men smerten satt fortsatt i når jeg våknet.
Fysioterapeuten prøvde og massere litt i det området smertene satt , og det var slett ingen fornøyelse. Jeg kjente kvalmen komme sigende hver gang hun trykket , behagelig var det ikke. Så denne formiddagen har bare gått med til hvile , og du kan tro jeg er lei.
Ja lei er bare forbokstaven , jeg har rett og slett ikke ord lenger. Nå har jeg hanglet fra og til de siste ukene , alt jeg vil er å føle meg bra. Jeg vil bare kunne trekke pusten igjen og kjenne på at kroppen spiller på lag , jeg lengter etter mitt gamle jeg.
Ekstra lei ble jeg når jeg så været ute , for egentlig var det meldt regn. Men neida , idag hadde tydeligvis været bestemt seg for å ta en vri , det har vært opplett hele dagen. Så når en liten gutt kom hjem hadde han planen klar , det var tid for å komme seg ut. Jeg hater og skuffe en liten gutt , men jeg så ingen andre muligheter enn å melde pass ved første forsøk.
Matlysten har heller ikke vært noe særlig disse dagene , så jeg bestemte meg for å prøve en youghurt for å se om jeg fikk den ned. Frisk melon youghurt har som regel pleid å fungere før , og den gikk ned idag også. Med litt næring i kroppen følte jeg meg litt bedre , såpass mye at jeg kom meg ut. Det var ikke lange stunden jeg orket , men jeg fikk i det minste en liten time ute i frisk luft. En liten time hos naboen er aldri og forakte.
Så nå har jeg igjen god samvittighet , jeg har i det minste prøvd. Nå gjenstår det og se om det var lurt eller ikke , og presse seg selv kan slå begge veier. Men det får jeg svar på imorgen , jeg orker ihvertfall ikke å ta sorgene på forskudd. Jeg bare håper at en god natt kan gjøre underverker , og at jeg kan få nyte denne helgen i en god og energisk kropp….
