Kongen på haugen

Idag ble jeg dratt rett tilbake til barndommen , rett tilbake til en uskyldig tid. Etter en litt sen start på dagen kom jeg meg omsider opp , og gledelig kunne jeg konstatere at kroppen føltes bedre. Egentlig ikke så rart når jeg tenker etter , for idag var også siste dag av menstruasjonen.

Derfor ble en tur planlagt , men hvor ferden skulle gå var uvisst. Det brydde jeg meg derimot ikke noe om , jeg var bare glad for at kroppen føltes bra nok til å dra på en utflukt. Når jeg ble tatt opp og fikk se hvordan stua så ut skjønte jeg det , jeg skjønte gubben sitt behov for en luftetur.

Det så ut som en virvelvind hadde lurt seg inn vinduet , eller som gubben sa , en tsunami. Et lite uskyldig hode stakk opp bak sofaen , med store blå øyne så han rett på meg. “Det er så rotete her mamma , jeg skjønner ikke hva som har skjedd.” Han har et svar på det meste den lille karen , og som alltid måtte jeg dra litt på smilebåndet.

Men rot fikk være rot , det er jo viktig å holde hviledagen hellig. Den siste setningen kom fra gubben , men for å være helt ærlig så tror jeg han har glemt at det kun er en hviledag i uken. Men vi så ingen utvei enn å bare la det ligge , skulle det bli tur på oss så måtte vi starte nå.

Etter en rask lasting av mor og sønn sin doning var vi klar , firhjulingen måtte selvfølgelig være med. Første stopp ble bensinstasjonen , luft i dekkene er alltid en nødvendighet. Så kom det store spørsmålet , hvor skulle vi egentlig dra? Det eneste vi var enige om var at vi skulle prøve å finne en plass , en plass der en liten gutt kunne få testet doningen sin skikkelig.

Vi ble til slutt enige om å sette kursen nordover , og selv om ingen av oss sa det høyt så hadde vi nok den samme plassen i tankene. Over nordhordalands bruen bar det , og i rundkjøringen rett før Knarvik var det for oss kun en mulighet. Til venstre har vært vårt valg i alle år , logisk siden mitt barndoms paradis ligger i den retningen.

Idag kjente jeg for første gang siden ferien hvor mye jeg har savnet landeveien , dette er livet for meg. Dersom jeg hadde vært så heldig å vinne litt penger engang så vet jeg hva jeg ville gjort , pakket bilen og dratt på en to måneders rundtur i Norge. Besøkt små ukjente perler , og bare latt bilen føre oss frem.

Men så langt gikk det ikke idag , Mongstad ble målet. Eller rettere sagt en åpen plass i nærheten av Leirvåg fergekai , en perfekt boltringsplass for en aktiv liten gutt. Det var her jeg ble dratt rett tilbake til barndommen , for inne på denne plassen var det noe som vi barn elsket å leke i som små.

Sandtak etter sandtak åpenbarte seg fremfor oss , og en liten gutt ble helt i hundre. Så foruten om å kjøre rally mellom sandtakene så har han klatret , klatret opp til skyene. Det var ihvertfall det han ropte når han var på toppen , “se mamma , jeg er helt oppi himmelen.”

Til og med gubben ble fristet , og før jeg visste ordet av det var begge oppunder grå skyer. Det er ihvertfall ingen tvil om at dette har vært en god dag , vi var til og med heldig med været. For det holdt seg tørt under hele utflukten , det var ikke før vi startet hjemover at det begynte å regne. Så nå tror jeg at jeg får sove godt i natt , jeg har ihvertfall fått mye frisk luft…