Jeg var rasende på både regjering og legene som nektet å høre , jeg følte de tok fra meg mitt eneste håp.
Fortsatt mener jeg at de som vil prøve nye “uferdige” medisiner skal få lov til det , for det er ingen andre enn oss selv som skal bestemme over våre egne liv.
Men jeg er ikke der lenger , jeg er ikke en av dem som tør gamble med mitt eget liv.
Jeg ser nå det jeg ikke så for fem år siden , jeg skjønner mer nå.
Alt jeg så for fem år siden var døden som ventet , men nå ser jeg livet.
Den samme skeptisen som legene den gang viste er nå blitt min , jeg skjønner hvorfor legene sa nei den gangen.
Livet mitt er allerede på overtid , jeg er takknemlig for hver dag jeg får.
Hver dag prøver jeg å passe på , passe på at jeg ikke tar risiko med egen helse.
Derfor tør jeg ikke prøve “uferdige” medisiner , jeg ser på det som en risikosport.
For jeg vet ikke hva disse medisinene kommer til å gjøre med min kropp , i verste fall så kan jeg bli verre før tiden.
Det ansvaret tør jeg ikke legge på meg selv , så da kan jeg heller ikke forvente at legene skal ta det ansvaret.
Jeg har prøvd to medisiner hittil , men ikke uten legenes godkjenning.
Medisiner som de kunne gå god for , medisiner som var ufarlige for meg.
Jeg håper de som vil blir hørt , men jeg håper også at de har tenkt over konsekvensene.
Vi sier hele tiden at vi ikke har noe å tape , vi skal jo dø uansett.
Men faktum er at vi har mye å tape , livet kan bli tatt i fra oss lenge før tiden.
Den sjansen har ikke jeg tenkt å ta , tiden med mine kjære er for verdifull for meg….
Det går ikke en dag uten at jeg våkner opp med smerter , etter fem år med denne sykdommen så har jeg blitt nødt til å innse at sånn er det bare. Normalt sett så klarer jeg å leve med disse smertene , jeg tar det jeg kan ta for å holde de verste toppene borte. Jeg står på smerteplaster og Ibux fast , men jeg har også litt sterkere preperater jeg kan ta ved behov. Problemet er bare at jeg ikke har funnet noe som virkelig hjelper , jeg velger heller å leve med smertene fremfor å ta noe som gjør meg fullstendig sløv.
Jeg tror jeg har to uker i måneden der jeg føler meg sånn tålig bra , resten av tiden blir ødelagt av den hersens menstruasjonen. Det skal jeg si dere , hvis jeg en dag kommer til himmelen og får møte min skaper , ja da skal vi to ha en alvorsprat sammen. For hva i huleste er poenget , hvorfor er det bare oss kvinner som skal slite med dette problemet? Hadde Gud vært en feminist så hadde vi ikke hatt dette problemet , så når gubben måtte kjøre ut for å kjøpe bind så kjente jeg det ikke en plass! Jeg måtte le når han kom ut av butikken , en hel bærepose med bind ble handlet inn.
Nå har jeg vært så dårlig de siste dagene at jeg knapt nok har orket noe som helst , og selv om jeg innerst inne vet at det er menstruasjonen som er på vei så får jeg likevel angst. Det er nemlig ikke bare smertene i kroppen som øker på , jeg får i tillegg en umenneskelig dundrende hodepine som holder på å ta knekken på meg. Og det er akkurat denne hodepinen som gir meg angst , det er nemlig en kjent sak at når vi med ALS får hodepine så kan det skyldes for lite oksygenopptak. Derfor puster jeg lettet ut hver gang jeg får menstruasjonen , da tar jeg heller til takke med å ha det vondt.
I dag har gubben vært hjemme også , men heldigvis har han tatt hensyn til formen min. Ja delvis i det minste , for jeg måtte ut i dag uansett om jeg ville eller ei. For i går kveld sa jeg klart i fra , nå skulle gangen males. Etter at gubben herpet veggen i trappa i jula så måtte noe gjøres , og nå hadde mor ventet lenge nok. Dessuten har jo malemesteren vår vinterferie nå , og det måtte jo utnyttes. Med litt bestikkelser så gikk min datter med på planen , så i dag måtte maling handles inn. Jeg prøvde å sende gubben alene med en fargeprøve , men han nektet plent. Egentlig like greit akkurat i dag , for jeg endte opp med en helt annen farge enn jeg hadde tenkt.
Brystpanelet skal få stå foreløpig , syns egentlig det er litt fint jeg
Rivingen av tapeten er påbegynt
Men jaggu dukket det ikke opp enda en tapet
For egentlig hadde jeg tenkt å male opp igjen med den gråfargen jeg hadde , men når jeg kom bort på butikken med fargekartet fremfor meg så ombestemte jeg meg. Faktisk gikk jeg for en farge jeg aldri har prøvd før , en sandaktig farge ble valgt ut. I tillegg bestemte gubben at vi skulle male med strukturmaling , så dette tror jeg kan bli veldig fint.
Men jeg kjente at en tur på butikken var mer enn nok for meg i dag , jeg var glad for å komme hjem til godstolen igjen. Nå er min datter satt i gang med å rive vekk tapeten i gangen , og det viste seg at det var flere lag med tapet under den første. Så nå gleder jeg meg bare til å se resultatet , verre kan det uansett ikke bli…
For denne gangen var det JEG som hadde overtaket , ja i hvertfall en liten stund.
En plan begynte nemlig å forme seg i går formiddag , og som vanlig visste gubben ingenting.
Siden jeg hadde glemt at det var i går fjernkontrollen til TVen skulle innstalleres så måtte jo det utnyttes , en liten hevn ble pønsket ut.
For gudene skal vite at jeg ofte har sittet og irritert meg , gubben sitt eierskap over en fjernkontroll har jeg virkelig fått kjenne på.
Men i går skulle han få kjenne på den samme følelsen , aldri har jeg sett mer frem til at han skulle komme hjem fra jobb som i går.
Far og sønn kom som vanlig hjem i går ettermiddag , og i det de satte seg ned rundt middagsbordet gjorde jeg meg klar.
Jeg visste nemlig at en gubbe ville dumpe ned i stolen ved siden av meg etter middag , og da måtte min fjernkontroll være klar.
TVen sto på Tv3 når gubben dumpet ned ved siden av meg , og midt i den serien jeg satt og så på ble det som vanlig byttet kanal uten å spørre.
Tv2 ble valgt av gubben , nå var det tydeligvis hans tur til å se Tv.
Et lite blikk nede på en datamaskin var alt som skulle til , Tv2 ble til Tv3 på et blunk.
“Hæææ , så du det kjære?” utbrøt gubben , som et stort spørsmålstegn grep han fjernkontrollen på ny.
Tv2 ble igjen valgt , og denne gangen valgte jeg å vente litt før jeg gjorde noe.
Jeg hadde nemlig store problemer med å holde meg alvorlig , jeg trengte et minutt for å summe meg.
Gubben la seg godt til rette i skinnstolen , et lite sukk ved siden av meg var klarsignalet jeg trengte.
Igjen var det bare et blikk som skulle til , og igjen adlød TVen min kommando.
“Ka i svarte e det som foregår hær , no har TVen klikka fullstendig!!”
Som vanlig stirret gubben på meg med et hjelpeløst blikk , klødde seg litt i hodet og grep etter fjernkontrollen igjen.
Men denne gangen slo gubben av TVen , en restart var tydeligvis nødvendig.
Gubben utnyttet en svart Tv skjerm til å hente seg noe å drikke , og hva tror du jeg gjorde når han var på kjøkkenet??
Ja selvfølgelig slo jeg på TVen , og like etter kunne harkelyder høres fra kjøkkenet.
Med cola i halsen kom han løpende inn i min lille stue , øynene hans holdt på å poppe ut av skallen når han oppdaget at han tydeligvis hadde hørt riktig.
“Slo den sæ virkelig på av sæ sjøl , har han gammel Erik komt på besøk no?”
Tv2 ble litt nervøst satt på , med fjernkontrollen fortsatt pekende mot TVen sto han nå på tå og ventet.
Men ingenting skjedde , TVen fungerte plutselig som normalt.
“Det må ha vært no tull med nettet” utbrøt gubben mens han gikk for å hente cola glasset han hadde glemt på kjøkkenet.
Men han hadde ikke kommet langt før TVen gjorde en ny magisk handling , denne gangen ble lyden skrudd opp på full guffe.
“Ka i svarte fa#n??” Som en tornado kom gubben inn igjen i stua.
Plutselig bråstoppet han , og med et olmt blikk stirret han på meg.
Etter en halv time med tull gikk det et lys opp for gubben , det var verken spøkelser eller internettet som var problemet.
“DUUUU!”ropte gubben mens han kom i mot meg , med et rykk rev han datamaskinen i fra meg.
Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å holde meg så lenge , men nå kunne jeg endelig slippe alt løst.
Mens jeg lo så jeg nesten ikke fikk puste så var gubben rasende , ingen skulle rundlure han uten at det fikk konsekvenser.
Men selv om jeg måtte sitte uten en datamaskin resten av kvelden så var denne kjerringa strålende fornøyd , gubben ble rundlurt lenge før 1 april….
Dagen begynte som alle andre dager , godstolen sto på samme plass og ventet. Etter en hektisk mandag så la jeg meg sliten i går , og det siste jeg tenkte var at tirsdagen måtte bli roligere. Jeg vet ikke hva som skjer med meg for tiden , jeg glemmer snart hvor jeg selv er. For det første jeg tenkte i dag når jeg våknet var at jeg ikke hadde noen planer i dag , men når det ringte på døren klokken 11 skjønte jeg at jeg igjen hadde glemt en avtale.
Men idag var det en hyggelig avtale , en avtale jeg har ventet lenge på. Jeg har kun meg selv å klandre for at det har tatt så lang tid , jeg har rett og slett ikke prioritert det. Likevel har jeg sittet og irritert meg hver gang Tv skal på , for det er helt unødvendig at jeg skal være nødt til å be om hjelp til å bytte kanal. Jeg har alltid brukt datamaskinen til å styre TVen , men når jeg fikk ny Tv så måtte den nye fjernkontrollen legges inn på maskinen min. Jeg begynner å lure på om gubben sin treghet har begynt å smitte over på meg , for det tok meg bare seks måneder før jeg fikk fingen ut og sendte mail til en jeg visste kunne hjelpe meg.
Klokken 11 i dag sto han der , smilende og blid som alltid. Tobii er firmaet som produserer disse fantastiske øyenstyrte datamaskinene , og de som arbeider der er like fantastiske. Uansett om jeg er på reise eller hjemme så kan jeg ringe kundeservice for å få hjelp , ved hjelp av fjernstyring så ordner de alle mine problemer. Men det er ikke alle ting som kan ordnes over telefon , og da er det godt vi har noen som kan komme hjem til oss. Jeg har vært så heldig og få bli kjent med en av disse personene , han har fulgt meg helt siden jeg fikk datamaskinen. Kristian er en fantastisk person som jeg tror de fleste som har en øyenstyrt datamaskin kjenner , hadde alle hvert like service innstilt som han er så hadde det ikke vært noe å klage på. Fjernkontrollen til TVen ble lagt inn på et blunk , så nå kan jeg selv velge hva jeg vil se på til enhver tid.
Men det var ikke det eneste positive i dag , for når assistenten kom hjem fra butikken kom hun også med en uventet pakke. Hun hadde nemlig sjekket postkassen når hun kom tilbake , og der lå den og lyste imot henne. Jeg er så heldig som har gjennom bloggen fått blitt kjent med mange av mine lesere , og når avsenderen ble lest opp så var pakken fra en dame som jeg har blitt kjent med gjennom bloggen. Hun vet godt hva jeg liker , og melkehjerter er virkelig en stor favoritt. Så tusen takk Ingunn , dette varmet virkelig.
Til tross for to gode hendelser så har dette vært en rar dag , for hver gang noe gikk i orden så ble det problemer med noe annet. Like etter fjernkontrollen ble lagt inn så begynte datamaskinen å tulle seg , og like etter jeg hadde åpnet gaven fikk jeg problemer med Facebook. Datamaskinen klarte jeg å få orden på , men Facebook er det verre med. Det var så mange som hadde bursdag i dag , inkludert min storebror. Men ikke tale om at jeg fikk til å skrive på noen sin side , jeg klarte heller ikke å skrive oppdatering på min egen side. Hadde bare Facebook hatt like bra kundeservice som Tobii så hadde det ikke vært farlig , men jeg tror Facebook knapt har hørt om kundeservice.
Ingen tvil om at en liten tass trives ute i friluft
Så nå har jeg fått noe å bryne meg på , jeg blir vel sittende resten av kvelden kjenner jeg meg selv rett. Faktisk lurer jeg på om jeg noen gang skal få oppleve at en hel dag går forbi uten noen som helst problemer , men det ville kanskje blitt kjedelig. Det er nemlig ingenting som holder meg mer i ånde enn når jeg sitter fly forbanna fremfor en datamaskin….
Jeg kunne ikke bruke tid på å dvele over alt jeg hadde mistet , jeg måtte heller fokusere på det jeg fortsatt hadde igjen.
Fortsatt savner jeg mitt gamle liv , den tiden da alt var så enkelt.
Små ting som å løpe på do i reklame pausen under en spennende film , gå på kjøkkenet for å snoke i kjøleskapet når man var fysen på noe godt , eller å kunne sette seg ned og spise maten sin selv.
Det er mye jeg savner , men det jeg savner mest er tid.
Tid til å gjøre hva jeg vil uten at døden puster meg i nakken , tid til å leve uten å tenke på at det snart er over.
Hver dag sitter jeg og ser på mine kjære , studerer deres kroppsbevegelser som engang var mine.
Hvordan de bruker kroppen uten å tenke seg om , uten noen form for kraftanstrengelse beveger de seg grasiøst over gulvet.
I en liten stue ser jeg de , en sofa blir familiens samlingssted.
Min datter i et hjørne krøllet sammen under et teppe , min lille gutt som bruker sofaen som trampoline , og min mann som strekker seg ut etter en lang dag på jobb.
Men i går fikk jeg en påminnelse om hvor lite som skal til , jeg hadde “glemt” hvor mye jeg hadde savnet det.
Som vanlig ble jeg kastet over skuldrene til en sterk mann i går kveld , nok en dag var over.
Men istedenfor å bære meg til badet så ble retningen en helt annen , en sofa ble mitt neste stoppested.
En sofa jeg kun har sittet og sett på de siste tre årene , og nå satt jeg der plutselig omringet av mine kjære.
En liten gjerning ble så stor for meg , jeg følte meg plutselig som en del av familien igjen.
Nærhet og varme ble igjen oppnåelig , det kom over meg som en flodbølge.
Jeg kunne kjenne hvordan tårene presset på , en sofa ble min lykke i går.
De små ting blir stadig viktigere , og jeg ble igjen påminnet om at den største lykken er nærmere enn noen av oss tror….
Sent i går kveld slo det meg , jeg hadde jo et skype møte idag! Takket være en av mine sønner kom jeg på det , noen ganger trenger selv mor en påminnelse. Problemet var bare at jeg ikke fikk til å innstallere appen på datamaskinen , uansett hva jeg prøvde på så gikk det ikke. Derfor måtte jeg få hjelp , og klokken 22.30 i går kveld satt begge mine sønner på kne fremfor datamaskinen min. Appen ble omsider innstallert , men om den ville virke kunne ingen av dem garantere.
Derfor gikk jeg til sengs i går med kun et mål for øyet , jeg måtte komme meg opp tidlig så jeg kunne gjøre meg klar. Hjemmesykepleien kom som vanlig presis , men når jeg kikket på klokken så innså jeg at den viktigste personen manglet. Lettere stresset sjekket jeg Messenger , og der lå en melding om at assistenten ville bli forsinket på jobb. Ting kan jo skje selv den beste , men det var typisk min uflaks at det skjer når jeg har planer.
En liten tass måtte også være med på møte
Plutselig kom jeg på at min datter var hjemme , og selv om jeg hater å be henne om hjelp så hadde jeg ingen andre valg , jeg måtte opp! Men når min datter kom inn på rommet så kunne hun meddele at hun egentlig ikke hadde tid , hun måtte rekke bussen som gikk om ti minutter for å rekke tannlegetimen hun hadde fått. Jeg kjente hvordan stresset tok tak i meg , jeg kunne ikke skjønne hvorfor det alltid skal skje ting de få dagene jeg faktisk har avtaler.
Igjen måtte jeg finne en løsning , og den eneste løsningen jeg kom på var at assistenten fikk kjøre henne når hun kom på jobb. Eneste problemet var at jeg ikke visste når hun kom , alt jeg kunne håpe på var at hun kom tidsnok. Etter mye klabb og babb fikk de meg opp av senga , svett og klam satt jeg i en trillbar arbeidsstol med en liten gnager hengende etter tærne mine. I Evas drakt ble jeg trillet inn på badet , og når jeg hørte det gikk i ytterdøren så kunne jeg endelig trekke et lettelsen sukk. Assistenten var nå på plass , og det i grevens tid.
Rettigheter: tegninger.no
Det ble ingen tid til noen morgen vask av denne kjerringa i dag , det eneste jeg hadde tid til var å få klærne på. Evas drakt er vel og bra , men kanskje ikke på et skype møte med legen til min sønn. Påkledd ble jeg plassert i godstolen , det eneste som gjensto nå var å få skype appen opp å gå. Tror du det gikk?? Nei selvfølgelig ikke , det er da for mye forlangt å forvente at noe skal virke på første forsøk. Tydeligvis ikke etter andre og tredje forsøk heller , til slutt slettet jeg hele skype appen og sendte mail til legen.
I dag presset jeg gubben til å henge opp mitt nye kunstverk
Assistenten og min datter var for lengst gått , som vanlig måtte jeg finne ut av dette på egenhånd. Heldigvis hadde legen et annet program hun kunne bruke , og jeg tror jeg aldri har vært mer glad for å se en lege før som når ansiktet hennes dukket opp på skjermen min. En time brukte vi , og som alle vet er ikke det muntlige språket mitt min sterkeste side lenger. Men vi kom oss igjennom møtet på en grei måte likevel , det er utrolig hva man klarer når det handler om egne barn. Så etter møtet følte jeg meg litt stolt , mor hadde gjort en god innsats i dag.
Så du kan trygt si at denne formiddagen har gått unna , og når min sønn plutselig sto fremfor meg og sa at også han hadde legetime i dag så holdt det på å rable for meg. Igjen måtte assistenten hive seg i bilen , noen dager skulle jeg faktisk hatt min egen privatsjåfør lett tilgjengelig. Nå skal jeg imidlertid legge beina enda et hakk høyere , ingen trenger å be meg om noe mer i dag. Håper dere har fått en litt roligere start på uken , og for min del håper jeg morgendagen blir hakke roligere….
Ja det ble en brå start på dagen takket være gubben , det ble igjen tydelig at en finnmarking er livredd små krypdyr. Nå har han ikke en kjerring som kan redde han heller lenger , jeg har nemlig ikke tall på hvor mange ganger jeg måtte komme en stor sterk mann til unnsetning når jeg var frisk. Alt fra edderkopper til flaggermus , ja det er ikke en ting denne kjerringa har måtte fange. Det er bare en ting jeg ikke har tatt i følge gubben , og det er Taranteller.
Gubben har gått rundt i svime i hele dag , det er egentlig rart han har fått gjort noe i det hele tatt. Mens jeg startet dagen i godstolen fremfor datamaskinen så gikk far og sønn ut , nå skulle hustandens biler rengjøres. En liten pelskledd tass ville også bli med ut , og det vistes godt at han hadde hatt det gøy ute. Han var hvit i pelsen når han gikk ut , men når han kom inn igjen var han svart som natta. Gjørmete kom han tassende inn her , så da ble det avgjort at her måtte det en vask til. Faktisk den første vasken vi har tatt på en liten tass , og vi var alle veldig spent på hvordan det skulle gå.
Vi fant ut at vasken var det perfekte stedet , vi ville jo ikke skremme vettet av han første gangen heller. Stiv som en stokk sto han i vasken , det var tydelig at dette ikke var populært. Men alt var glemt når en liten tass ble pakket godt inn i håndduken , min datter fikk varmet han fort opp igjen.
Men nå ville mor i huset ut , ikke tale om at jeg skulle sitte inne på en dag som denne. Vi har faktisk hatt sol her i dag , og jeg kunne høre fuglene kvitre helt inn. Gubben kledde som vanlig godt på meg , ikke snakk om at kjerringa hans skal bli syk. Men jeg tror det er første gang jeg følte at et mindre lag med klær hadde nok hvert nok , det var faktisk vår i luften.
En stille gate hadde våknet til liv igjen , jeg var omringet av barnelatter og fuglekvitter. Det var så deilig å bare sitte der , trekke inn den friske vårluften og bare være til. Derfor foreslo jeg at vi kunne ta oss en tur , lekeplassen i nærområdet måtte jo være et perfekt endestopp. Det var tydeligvis ikke gubben enig i , bare tanken på en delvis bratt bakke tok motet fra han. Dessuten ville jo han fly drone , det måtte jo jeg forstå Men mor og sønn sto på sitt , lekeplassen skulle besøkes! Noen filmer fikk han i det minste tatt , to av de kan du se under. Kanskje hvis du ser lenge nok så ser du oss?
Jeg og en liten gutt satte avgårde , og da hadde ikke en gubbe noe annet valg enn å følge med. Vi hørte han godt bak oss , som en unge i trassalderen kom han trampende bak meg. Men mor og sønn var godt fornøyd , vi fikk en sutrete gubbe med oss til slutt.
Nå sitter jeg her godt fornøyd med dagen , og det beste gjenstår enda. For nå har min datter hevet seg rundt på kjøkkenet igjen , en nydelig duft av skillingboller sprer seg nå rundt i huset. En god helg nærmer seg nå slutten , og ikveld kjenner jeg igjen at livet slettes ikke er så verst…
Det hadde nemlig ikke forbauset meg , alt kan skje i dette huset , og spesielt når det gjelder meg.
Men der sto han altså , jeg måtte faktisk blinke med øynene fire ganger for å se om jeg egentlig så rett.
For en stor sterk mann gikk i ett med de hvitkledde veggene , han var like bleik som et kloret laken.
Jeg ble faktisk redd der jeg lå , i et lite sekund tenkte jeg at han dødd i løpet av natta og nå var kommet for å ta farvel.
Det ville nemlig vært likt gubben , hans siste gjerning var å hjemsøke meg.
Lettere ustø på beina kom han inn på soverommet , for hvert skritt han tok måtte han konsentrere seg.
Plutselig kom jeg til å tenke på den ene cideren han slukte i går kveld , kunne den være årsaken mon tro?
Han har jo ikke drukket alkohol de siste to årene , men at en liten boks skulle få slike innvirkninger var vanskelig å forstå.
“Føler du deg ikke bra” stotret jeg frem i det gubben sank sammen ved sengekanten min , en stor sterk mann var ikke til å kjenne igjen.
Det viste seg fort at det verken var cideren eller sykdom som hadde skyld i gubben sin fortumling , han led nemlig av sjokk!
Ja for denne natten hadde han fått uventet besøk , og plutselig begynte brikkene mine og falle på plass
Jeg syns nemlig jeg hørte noe romstrering fra toppetasjen i natt , men jeg tenkte det var en av ungdommene i huset som kom hjem fra festligheter.
Men bråket jeg hørte stammet altså fra gubben , og nå satt han på soverommet mitt og heiv etter pusten mens han prøvde å forklare.
Midt på svarte natta hadde gubben våknet , fortumlet så han seg rundt.
Han tok seg til hodet , kikket opp i det hvitmalte taket for å få svar.
Hadde han kjent noe mon tro? Eller var det hele bare en drøm?
Men i det ett par arbeidshender traff et halvskallet hode sto han i senga , et mareritt begynte å utspille på et lite soverom.
I en dobbelseng sto en stor og sterk mann og veivet med armene , dynen og puten ble kastet på gulvet.
En seng knirket under en panisk gubbe , en liten vinduskarm ble nærmeste fluktrute.
For de som eventuelt var ute denne natta ville fått seg litt av syn , for i et vindu sto en halvnaken gubbe og klorte seg fast.
Den runde magen ble presset inn mot et lite vindu , etter neglene hang han i en vinduskarm mens han kikket seg panisk rundt.
Det var da han så det , en ubeden gjest hadde lurt seg inn.
Et lite skrik kunne høres i en toppetasje , gubben hadde plutselig nådd nytt toneleie på skalaen.
I følge gubben var dette en SVÆR jæv#l , faktisk ble Akvariet i Bergen nevnt.
Aldri hadde gubben sett noe større , så eneste forklaringen han kom på var at den måtte ha rømt!!
En svart lodden kropp hadde inntatt dobbeltsengen , lange hårete bein nærmet seg gubben med truende lette skritt.
Gubben hang fortsatt i en vinduskarm , men han innså fort at selv der var han ikke trygg.
Febrilsk begynte han å lete etter et forsvarsvåpen , og like etter begynte ett par historiebøker å fly rundt i rommet.
Gubben hadde grepet etter det første han fant , og nå sto han i en altfor smal karm og ropte “dø din jæv#l.”
En stakkars edderkopp som i følge gubben var på nivå med en Tarantell gjorde det eneste riktige , med beina på nakken løp den i skjul.
Gubben fulgte den med blikket i det den smatt under taklisten , Tarantell du liksom.
Helt utslitt hang han nå over min seng , og konkluderte med at nå skulle hele huset sprøytes.
Ikke tale om at han skulle sove der oppe lenger , nå skulle han flytte ned…
PS : Jeg måtte minne gubben på den gangen jeg ringte på om natten for å få fjernet en edderkopp , da fikk jeg nemlig beskjed om at jeg aldri måtte vekke han på grunn av et lite krypdyr…
I dag hadde jeg ikke tid til å ligge å dra meg , selv om det var nettopp det jeg hadde mest lyst til når jeg våknet. Dagen startet med irritasjon over hjemmesykepleien , og denne gangen følte jeg alle grenser ble brutt. Badet ble brukt til å lage i stand medisiner , som regel blir kjøkkenet brukt men jeg brydde meg lite om lydene fra badet. Men det skulle endre seg fort , små skritt kunne høres i gangen. “Jeg må på do , kan du gå ut?” spurte en liten gutt , jeg kunne høre hvordan han trippet frem og tilbake i en yttergang.
“Nei” kunne høres fra badet , og jeg skjønte ingenting der jeg lå. Det kunne da umulig være sånn at gutten ble nektet å gå på do , jeg tenkte at jeg måtte ha hørt feil. Men det skulle vise seg at jeg ikke hadde gjort , for like etter gikk skyvedøren min opp. En liten gutt sto og kikket på meg ved sengekanten , jeg kunne se at han ikke var fornøyd. “Mamma , jeg måtte sånn på do vet du , men damen ville ikke gå ut. Så jeg måtte gå på do mens hun var der.”
Jeg trenger vel ikke skrive hvordan jeg reagerte , helt ærlig så tror jeg ikke det hadde egnet seg på trykk heller. Men som vanlig så bet jeg tennene sammen , jeg måtte jo høre begge sider før jeg lot all forbannelsen få utløp. Det viste seg at en liten gutt hadde fortalt sannheten , og grunnen var at hun ikke kunne gå i fra medisinene. Jeg ble bare liggende å stirre på henne , hadde jeg virkelig hørt riktig?? Guttungen måtte gå på do med en fremmed dame tilstede bare fordi medisinene måtte passes på?? Hva med å ta med seg medisinene ut da hvis det var så viktig , eller be en liten gutt om å ikke røre? Så idag måtte jeg bare sende inn en klage , for dette følte jeg var litt på grensen kan du si.
Jeg fikk heldigvis ikke tid til å dvele så mye over denne hendelsen , det tror jeg er like greit for ellers så hadde det vel kokt i topplokket enda. Gubben dro meg som vanlig opp som en virvelvind , lufttrykket fikk ansiktet til å stivne i en kjent grimase som kun kan finnes på et Munch maleri. Før jeg visste ordet av det satt jeg i bilen , fortumlet og lettere svimmel lurte jeg på hva som egentlig hadde skjedd. En liten gutt nektet å bli med , han skulle være hjemme og hjelpe storesøster med å overraske bursdagsbarnet.
Spillkroken
Frokost på sengen hører nemlig med når det er bursdag her i huset , og da er det godt mor har hjelpere som kan bidra. Så idag ble det bare meg og gubben på handletur , noe som er en sjeldenhet av de sjeldne. Kaker og kjeks tok mesteparten av plassen i handlevognen , som vanlig tok gubben litt vel av i søtsake hyllen. En handlerunde var over på et blunk , vi merket godt at en liten gutt ikke var med.
Formiddagen har gått i ett , og vel hjemme igjen var det bare å gjøre klart til en bursdagsfeiring. Litt selskap må vi da ha , besteforeldrene var de eneste inviterte gjestene i dag. Klokken 16 ankom vip gjestene , og inn kom enda flere kaker. Så i morgen tror jeg at vi må ta oss en tur til bymisjonen , for nå har vi i overflod av alt. Det har vært en god lørdag , bursdagsbarnet er strålende fornøyd og da er mor fornøyd også. Nå skal gubben få lov til å legge beina høyt for en stund , resten av kvelden skal nytes i ro og bedagelighet….
Bursdagsbarnet hilser og takker for alle gratulasjoner
