Jeg fikk det midt i fleisen…

Barnelatter fylte en ellers så stille gate , en vakker melodi kunne igjen høres fra trærne.

I en rullestol satt jeg , med øynene igjen fylte jeg lungene med en luft full av liv.

Lyden av barnelatter ble høyere , det var som om den lokket meg tilbake til virkeligheten.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Sakte åpnet jeg øynene , og plutselig innså jeg at jeg hadde fått det midt i fleisen.

For med engang jeg åpnet øynene så jeg det , virkeligheten hadde blitt til fortid.

Et lite grått hus åpenbarte seg , og i et lite kjøkkenvindu så jeg “meg.”

Hjertet gjorde et hopp , jeg kunne kjenne hvordan hårene på kroppen reiste seg.

Jeg var med ett havnet tilbake i tid , og nå sto jeg på utsiden og så på meg selv.

For i et kjøkkenvindu sto hun , og det var som å se meg selv.

Min datter sto ved den samme kjøkkenbenken som jeg engang brukte å stå , hjertet mitt stivnet av synet.

Jeg følte jeg satt i en karusell , og nå fløy livets sirkel forbi meg i lysets hastighet.

Det var akkurat som jeg satt fast mellom nåtid og fremtid , plutselig innså jeg hvordan livet ville bli når jeg en dag blir borte.

Med ryggen til meg sto hun , det kunne like så godt hvert meg.

Jeg kjente hvordan frysningene på ryggen spredte seg , min datter var blitt meg.

Bak meg kunne jeg høre tunge skritt , en sliten arbeidshånd grep rundt skulderen min.

Min mann kikket opp mot et kjøkkenvindu og visket stille , “jeg skulle ønske det var deg….”