MAMMA PÅ HJUL

I dag var det ingen bønn i følge gubben , nå skulle kjerringa skrubbes. Siden jeg hadde nok et skirenn og rekke så var det bare å komme seg opp , det var bare å psyke seg opp til nok en dusj sammen med gubben. En liten gutt fulgte som vanlig nøye med , og som vanlig kom han med noen oppmuntrende ord på veien.
“Idag er ikke rumpa di så blå mamma , men den ligner litt på rumpa til en elefant”

Gubben hadde som vanlig tatt et godt grep rundt elefant rumpa til mor , og før jeg visste ordet av det satt jeg i dusjstolen.  Men like etter ble jeg truffet av en stråle som like så godt kunne ha stammet fra en høytrykksspyler , iskaldt vann fikk kroppen til å gå i sjokk. Med kjeften full av vann kjempet jeg plutselig for livet , strålene sto på meg fra alle kanter. Gispende etter luft kikket jeg forskrekket opp på gubben , en drukningsfølelse kom usedvanlig tidlig denne gangen. Men gubben så like forskrekket ut , i et lite ubetenkt øyeblikk hadde han nemlig gjort en amatør tabbe.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi har nemlig to dusjhoder i dusjen vår , og i dag hadde gubben klart det kunststykket å slå på feil dusjhode. Plutselig føltes det ut som jeg sto under et fossefall , ja det er vel nettopp det dette svære dusjhode skal gi deg en følelse av. Men jeg fant fort ut at det ikke var noe for meg , jeg kunne nesten se for meg min egen dødsannonse.
“Vår kjære mor ble brått revet bort , gjennoppliving ble forsøkt etter en iherdig kamp mot dusjen.”

Ja det ble en dramatisk start på dagen , og dramaet var langt i fra over. I går våknet jeg til gode lyder fra en mellomgang under opp pussing , men i dag var det bare gloser som kunne høres. Den fargen jeg hadde valgt ut var nå blitt til en helt ugjenkjennelig farge , veggene så rett og slett ikke ut! Aldri har jeg opplevd at en farge har forandret seg så mye , det var ikke dette jeg hadde sett for meg når jeg valgte en brun farge. En lillafarge preger nå veggene , og alle ujevnheter er nå kommet frem i lyset. Så nå må vi legge en ny plan , og som vanlig ville gubben rive ned hele huset.

Brunfargen gikk fra brun til lilla i dag 

Et skirenn ble det neste dramaet , jeg kunne nesten ikke tro det jeg så på skjermen fremfor meg. Jeg visste ikke hvem jeg syns mest synd på der jeg satt , og alt jeg klarte å tenke på var at dette kunne like så godt hvert fredag den 13. Så når gubben heiv på pinnekjøttet på komfyren krysset jeg bare fingrene , og håpte på at dramaet var over for denne gang. Heldigvis ble middagen god , og jeg kunne nyte et deilig måltid rundt bordet sammen med mine.

Nå går en søndag mot slutten og glad er jeg for det , for nå har det vært nok dramatikk for en dag. Kvelden har jeg allerede planer for , jeg må nemlig finne ut hva vi gjør med en mellomgang. Jeg har noen tanker om hva jeg vil gjøre , ferdig beiset panel er det jeg har aller mest lyst på. Samtidig vet jeg at det vil ta tid , ja og hvis dette dramaet også fortsetter så ender det vel opp med at gubben sine ord blir sanne , du skal nemlig ikke se bort ifra at vi må bygge oss et helt nytt hus…

Jeg har snart ikke telling på hvor mange brev jeg har fått fra Nav bare det siste året , og skulle jeg ha lagt sammen alle fem årene så kunne jeg sikkert fylt en hel perm.

Brev med det samme innholdet , min usle uføretrygd er tydeligvis for høy. Jeg lever på en “lønning” som knapt nok dekker det mest nødvendige , likevel får jeg de samme brevene om og om igjen.

Krav om etterbetaling dukker stadig opp , Nav har beregnet feil og det er min egen feil at jeg ikke har oppdaget det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg blir straffet for at Nav har gjort feil , alt de gjør er å beklage samtidig som de sender et krav.

Klage kan du bare glemme , staten skal ha sine penger uansett.

Som om ikke en sykdom er ille nok , nei jeg skal selv klare å følge med på Nav sine satser.

Til og med når du biter i det sure eplet og betaler er det ikke nok , kravene har ingen ende.

Jeg betalte flere tusen i oktober i fjor og trodde det var over for denne gang , det skulle jeg aldri ha tenkt.

Nok et brev dukket opp , nok et brev med nok en beklagelse.

Først hadde de gjort feil med utbetalingen etter sats , så hadde de gjort feil med utregning av etteroppgjør.

Og hvem er det som får svi for disse feilene?? Jo det er meg og alle andre i samme situasjon.

Vi som er mest sårbar får svi for saksbehandlere sine feil , og alt vi får er en beklagelse som svir.

Hvor lenge skal vi finne oss i dette , hvor lenge skal vi la oss overkjøre?

Jeg vet hva jeg kommer til å gjøre , for nå har jeg fått nok!

Så idag putter jeg brevet fra Nav i en konvolutt merket med statministeren kontor , og sammen med et brev fra Nav ligger mine krav.

Vi lever i et samfunn der vi ALLE må stå for våre feil og handlinger , og nå syns jeg det er på høy tid at NAV gjør det samme!!!!!!!

Jeg hørte gode lyder fra gangen i dag når jeg våknet , det ble tydelig at arbeidet nå hadde tatt seg opp igjen. Det har nemlig hvert arbeidsstopp ett par dager nå , det har ikke hvert mye fremdrift og se. Men jeg hadde ikke tenkt å stå opp av den grunn , for når de først var kommet i gang igjen så skulle ikke jeg ødelegge arbeidslysten. Så jeg lukket øynene med god samvittighet , og sovnet til lyden av tapet som ble revet av veggen.

Klokken ble faktisk 12 før jeg kom meg opp , men så hadde jeg kun et mål for øye i dag. Mitt eneste mål var å rekke tre mila , noe jeg også gjorde med god margin. Så mens arbeidsfolket strevde med en tapet så koste jeg meg fremfor TVen , akkurat slik det skal være spør du meg. Jeg var nesten skråsikker på hvem som skulle ta gullet , Johaug er bare uslålelig når hun er i form. Men det var andre plassen som imponerte meg mest i dag , ingen fortjente det mer enn Weng i dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når det ikke er vær til å være ute så må man bare gjøre det beste ut av situasjonen , og nettopp det har vi gjort i dag. Egentlig var det like greit at det regnet ute i dag , for nå hadde de ingen unnskyldning for å slippe unna arbeidet med gangen. Tapeten ble revet bort av to gode hjelpere , en liten gutt og storesøster har virkelig stått på i dag. Men vi skjønte fort at her måtte det grunning til før malingen kunne begynne , skal det pusses opp så skal det gjøres skikkelig. En liten tass har også hatt det kjekt i dag , når en liten kost ble plukket frem våknet jaktinstinktet til en liten valp.

Plutselig kom min datter inn med malingen jeg hadde plukket ut , og når jeg så fargen oppi bøtta ble jeg sikker på at jeg hadde valgt riktig. Jeg er nemlig så lei hvite og gråe vegger , og det er nettopp disse fargene som omringer meg. Egentlig har jeg lyst til å male stuen også etterhvert , men nå er jeg fornøyd med at mellomgangen får en ny farge. En brunfarge vil skille seg litt ut fra resten , og jeg gleder meg til å se det ferdige resultatet. Men det jeg gleder meg aller mest til er å kunne dekorere veggene med alle bildene jeg har plukket ut , trappeoppgangen skal virkelig få sitt preg.

Nå står gubben på kjøkkenet og lager hamburgere til kvelds , en perfekt avslutning på en god dag. Enda godt jeg har noen flittige armer og bein rundt meg , ellers vet jeg ikke hvordan dette skulle ha gått. Jeg sliter fortsatt med lav energi , føler meg bare helt utladet her jeg sitter. Men da hjelper det godt på at noen gidder å varte meg litt opp , det skal ikke mye til før jeg blir varm om hjertet…

Hver dag får jeg små glimt , i et speil ser jeg hvem jeg er blitt.

Som en potetsekk henger jeg over min mann sine skuldre , en sterk kropp er blitt forvandlet til noe ugjenkjennelig.

En ivrig jente er forsvunnet , begravd og fanget inne i sin egen kropp.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En stor sterk mann ser på meg med sørgmodige øyne , et blikk som sier alt.

Med armer som henger rett ned ser jeg på han , prøver å løfte armene mine mot han.

Men mine armer vil ikke lystre , og alt jeg vil er å holde rundt han.

Det er som om han leser tankene mine , mine tanker er hans.

“Hold rundt meg kjære” visker han nesten lydløst , en tåre er det eneste svaret jeg kan gi.

Jeg hater min egen kropp , jeg hater hvem jeg har blitt.

Av og til hører jeg henne , når jeg ligger alene i et mørkt stille rom kan jeg høre hennes skrik.

“Slipp meg ut” roper hun , men for hver dag som går blir hengelåsene bare flere.

Mørket blir stadig større , og hennes skrik om hjelp drukner i et altoppslukende mørke.

Jeg har begravd “meg” selv for lenge siden , tre små bokstaver har forandret meg.

Ute skinner solen fra en krystallklar himmel , men i mitt hjerte er det mørkt.

Fanget i et ubrukelig skall hører jeg “henne”, og når øynene våre møtes i speilet ser jeg “henne.”

Hun er meg og jeg er henne , begge er vi fanget i en ubrukelig kropp…

De siste nettene har vært dårlig , opp til flere ganger har jeg våknet i full panikk. Det ene marerittet etter det andre har preget nattesøvnen min , og det hjelper ikke på at jeg våkner opp til et mareritt heller. Et klamt laken satt som limt til kroppen min i natt når jeg våknet , og alt jeg ville var å reise meg opp for å få litt luft. Men der lå jeg hjelpeløs mens jeg febrilsk prøvde å løfte på de to kroppsdelene jeg enda kan bevege litt på , hele kroppen måtte brukes for å få beina litt opp.

Så du kan trygt si at jeg var trøtt i dag , igjen følte jeg et behov for å bruke fyrstikker for å holde to øyne oppe. Men opp måtte jeg uansett om jeg ville eller ikke , det eneste som motiverte meg var tanken på hvilken dag det var i dag. Takk og lov for at det nå var helg igjen , det betyr nemlig at jeg kan ligge utpå litt i morgen. Man skulle kanskje tro at jeg kunne ligge så lenge jeg vil hver dag , men det føler jeg ikke at jeg kan. For assistentene får hjelp av hjemmesykepleien hver dag til å ta meg opp , og da må jeg bare komme meg opp til samme tid hver dag.

Derfor kom jeg meg som vanlig opp til samme tid i dag , men når jeg satt på toalettet følte jeg meg som en sjiraff som hadde drukket litt vel mye dagen før. Hvorfor akkurat en sjiraff?? Jo for jeg tør vedde på at halsen min hadde fått noen ekstra ledd i løpet av natten , og hodet hang slettes ikke på.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men når gubben kom hjem i dag var det bare for meg å våkne litt opp , for i dag kom gubben hjem med overraskende nyheter. Et uventet besøk ble plutselig et faktum , og en liten gutt hoppet opp og ned i ren ekstase her over det far fortalte. I dag skulle nemlig onkel komme på besøk , og det var ikke hvilken som helst onkel som plutselig kom inn døren. Lillebroren til min mann var i Bergen på kurs , et lite stykke Vardø kom inn døren her.

Så uventet og så koselig , spesielt for en liten gutt. Det er ikke så ofte vi får se den siden av familien , sist vi så noen av de var i fjor sommer. Dagen ble plutselig helt snudd på hodet , en trøtt start ble til en koselig stund med familien. Ekstra kjekt for min mann som bor så langt hjemmefra , nå fikk han endelig en liten stund med et kjært familiemedlem. Så nå skal vi bare kose oss sammen den tiden vi har , og kanskje får vi høre litt sladder fra øya vi er så glad i…

Er det en ting jeg har lært gjennom livet så er det at penger ikke er alt , den største lykken får man gratis.
Men i noen tilfeller betyr faktisk penger alt , i noen tilfeller må man ha midler for å få til en endring.
ALS syke lever hver dag rundt om i verden uten et håp , dag etter dag kjemper vi oss opp.
Vi kjemper for det samme alle sammen , vi kjemper for å bli hørt.

I dag er jeg bare sint , rasende på våre folkevalgte som bare sitter og ser på.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ser på at vi sakte men sikkert blir verre , ser på at vi sakte men sikkert dør.

2021 kom med et håp , et håp om at dette skulle bli vårt år.

Men nå er vi knapt nok begynt på tredje måned , og vi har allerede mistet mange til ALS.

Vi kjemper en kamp vi aldri kan vinne , alene må vi klare oss selv.

Våre kjære må sitte og se på , det finnes ingen håp.

Stadig blir vi feid under teppet , rundt oss er det bare stengte dører.

Motgang gjør deg sterk sies det , men i vårt tilfelle tar all motgang sakte livet av oss.

Vi trenger hjelp og vi trenger den nå , vi trenger handling og noen som virkelig lytter.

Men det vi trenger aller mest er noen som står opp for oss , noen som vil kjempe for oss.

Jeg er sliten nå , jeg er sliten av å stadig måtte kjempe for å bli hørt.

Et rigid system stenger oss ute , kommuner vil ikke lytte , vi roper med en stemme som aldri blir hørt av de som kan hjelpe oss mest.

Alt jeg føler på er en sorg i dag , en sorg over alle vi har mistet.

Helter og heltinner som har kjempet tappert , for seg selv og sine kjære.

Så idag roper jeg ut for alle de vi har mistet , jeg roper for alle oss som fortsatt kjemper.

VÅKN OPP!!! VI TRENGER HJELP NÅÅÅÅÅÅ!!!!

I dag er jeg bare irritert , frustrert og lei av den tilværelsen jeg lever i. For første gang på mange dager våknet jeg opp i ganske så god form , og når jeg sto opp ble jeg ønsket velkommen av en skinnende sol på en blå skyfri himmel. Så den første tanken som slo meg var at i dag måtte jeg komme meg ut , en tur i barnehagen for å hente en liten gutt hadde vært helt perfekt idag. Men den tanken måtte jeg bare slå fra meg , jeg har nemlig ikke hjelp lenger enn til klokken 16.00 for tiden.

Arbeidsdagen her er egentlig fra 09.00-19.00 , men siden firmaet ikke klarer å skaffe bemanning så har vi sett oss nødt til å ta den hjelpen vi får. Assistentene har selv fått velge arbeidstid , at gubben skulle komme seg på jobb har vært det viktigste. Men nå kjenner jeg at jeg er lei , for slik det er nå så kan jeg ikke planlegge noen ting. Formiddagen min går med til bloggen , fysioterapi , og annet arbeid , det er på ettermiddagen jeg har anledning til å gjøre det jeg vil. Gubben er sliten når han kommer hjem fra jobb , så jeg kan ikke forvente at han skal gidde å tilbringe tid med meg. Og for å være helt ærlig så hadde det vært fint om jeg slapp og være avhengig av han hele tiden , jeg kunne godt tenke meg å ta en liten gutt med ut uten at far i huset trenger å være med.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men det som irriterer meg mest er at jeg føler firmaet gir litt faen , det er akkurat som om de har gitt oss opp. De vet nemlig godt hvilken arbeidstid som vi foretrekker , men assistentene blir ikke spurt om de kan noen dager gå til 19. Så lenge ting fungerer for assistentene med arbeidstid til 16 så er det tydeligvis bra nok , mine behov er det ikke så farlig med. Kommunen har jeg heller ikke hørt noe i fra , de er tydeligvis snurt for at vi er så “vanskelige.”

Så når gubben kom hjem i dag brast det for meg , jeg er drittlei av at jeg ikke kan bestemme selv lenger. Enkelte dager ønsker jeg meg bare bort fra dette huset , til og med de som sitter i fengsel blir mer luftet enn meg. Tanken på at våre kriminelle får bedre behandling enn vi som er syke gjør meg kvalm , det er pokker meg ikke mye tilbud for oss med ALS.

Jeg kom meg ut i dag , gubben hadde selvfølgelig ikke samvittighet til noe annet. Men det ble ikke helt det samme for meg , for jeg vil så gjerne gjøre slike ting uavhengig av han. Det er ikke rettferdig at han skal måtte jobbe 200% , først på sin faste arbeidsplass og så komme hjem for å hjelpe meg. Han har rett på litt fri han også , det fortjener han. Men så lenge jeg ikke får den hjelpen jeg trenger så er det umulig , mitt liv skal leves i en slitt lenestol….

Det første jeg gjorde når jeg fikk denne sykdommen var å sette meg ned fremfor datamaskinen , for noe måtte jo finnes der ute.

Jeg kunne ikke skjønne legenes negative holdning til oss som ville prøve medisiner , vi hadde jo ingenting og tape.

Udokumenterte medisiner var nok av , og for hver nye medisin jeg kom over så ble et nytt håp tent.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg var rasende på både regjering og legene som nektet å høre , jeg følte de tok fra meg mitt eneste håp.

Fortsatt mener jeg at de som vil prøve nye “uferdige” medisiner skal få lov til det , for det er ingen andre enn oss selv som skal bestemme over våre egne liv.

Men jeg er ikke der lenger , jeg er ikke en av dem som tør gamble med mitt eget liv.

Jeg ser nå det jeg ikke så for fem år siden , jeg skjønner mer nå.

Alt jeg så for fem år siden var døden som ventet , men nå ser jeg livet.

Den samme skeptisen som legene den gang viste er nå blitt min , jeg skjønner hvorfor legene sa nei den gangen.

Livet mitt er allerede på overtid , jeg er takknemlig for hver dag jeg får.

Hver dag prøver jeg å passe på , passe på at jeg ikke tar risiko med egen helse.

Derfor tør jeg ikke prøve “uferdige” medisiner , jeg ser på det som en risikosport.

For jeg vet ikke hva disse medisinene kommer til å gjøre med min kropp , i verste fall så kan jeg bli verre før tiden.

Det ansvaret tør jeg ikke legge på meg selv , så da kan jeg heller ikke forvente at legene skal ta det ansvaret.

Jeg har prøvd to medisiner hittil , men ikke uten legenes godkjenning.

Medisiner som de kunne gå god for , medisiner som var ufarlige for meg.

Jeg håper de som vil blir hørt , men jeg håper også at de har tenkt over konsekvensene.

Vi sier hele tiden at vi ikke har noe å tape , vi skal jo dø uansett.

Men faktum er at vi har mye å tape , livet kan bli tatt i fra oss lenge før tiden.

Den sjansen har ikke jeg tenkt å ta , tiden med mine kjære er for verdifull for meg….

Det går ikke en dag uten at jeg våkner opp med smerter , etter fem år med denne sykdommen så har jeg blitt nødt til å innse at sånn er det bare. Normalt sett så klarer jeg å leve med disse smertene , jeg tar det jeg kan ta for å holde de verste toppene borte. Jeg står på smerteplaster og Ibux fast , men jeg har også litt sterkere preperater jeg kan ta ved behov. Problemet er bare at jeg ikke har funnet noe som virkelig hjelper , jeg velger heller å leve med smertene fremfor å ta noe som gjør meg fullstendig sløv.

Jeg tror jeg har to uker i måneden der jeg føler meg sånn tålig bra , resten av tiden blir ødelagt av den hersens menstruasjonen. Det skal jeg si dere , hvis jeg en dag kommer til himmelen og får møte min skaper , ja da skal vi to ha en alvorsprat sammen. For hva i huleste er poenget , hvorfor er det bare oss kvinner som skal slite med dette problemet? Hadde Gud vært en feminist så hadde vi ikke hatt dette problemet , så når gubben måtte kjøre ut for å kjøpe bind så kjente jeg det ikke en plass! Jeg måtte le når han kom ut av butikken , en hel bærepose med bind ble handlet inn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå har jeg vært så dårlig de siste dagene at jeg knapt nok har orket noe som helst , og selv om jeg innerst inne vet at det er menstruasjonen som er på vei så får jeg likevel angst. Det er nemlig ikke bare smertene i kroppen som øker på , jeg får i tillegg en umenneskelig dundrende hodepine som holder på å ta knekken på meg. Og det er akkurat denne hodepinen som gir meg angst , det er nemlig en kjent sak at når vi med ALS får hodepine så kan det skyldes for lite oksygenopptak. Derfor puster jeg lettet ut hver gang jeg får menstruasjonen , da tar jeg heller til takke med å ha det vondt.

I dag har gubben vært hjemme også , men heldigvis har han tatt hensyn til formen min. Ja delvis i det minste , for jeg måtte ut i dag uansett om jeg ville eller ei. For i går kveld sa jeg klart i fra , nå skulle gangen males. Etter at gubben herpet veggen i trappa i jula så måtte noe gjøres , og nå hadde mor ventet lenge nok. Dessuten har jo malemesteren vår vinterferie nå , og det måtte jo utnyttes. Med litt bestikkelser så gikk min datter med på planen , så i dag måtte maling handles inn. Jeg prøvde å sende gubben alene med en fargeprøve , men han nektet plent. Egentlig like greit akkurat i dag , for jeg endte opp med en helt annen farge enn jeg hadde tenkt.

Brystpanelet skal få stå foreløpig , syns egentlig det er litt fint jeg 

Rivingen av tapeten er påbegynt

Men jaggu dukket det ikke opp enda en tapet

For egentlig hadde jeg tenkt å male opp igjen med den gråfargen jeg hadde , men når jeg kom bort på butikken med fargekartet fremfor meg så ombestemte jeg meg. Faktisk gikk jeg for en farge jeg aldri har prøvd før , en sandaktig farge ble valgt ut. I tillegg bestemte gubben at vi skulle male med strukturmaling , så dette tror jeg kan bli veldig fint.

Men jeg kjente at en tur på butikken var mer enn nok for meg i dag , jeg var glad for å komme  hjem til godstolen igjen. Nå er min datter satt i gang med å rive vekk tapeten i gangen , og det viste seg at det var flere lag med tapet under den første. Så nå gleder jeg meg bare til å se resultatet , verre kan det uansett ikke bli…

Noen ganger klarer jeg bare ikke la være , jeg må bare lage litt spenning i hverdagen.

For som dere vet lever jeg ikke akkurat et spenningsfylt liv , den eneste spenningen jeg har er gubben.

Selvfølgelig handler dette innlegget derfor om gubben , men denne gangen hadde flisa snudd.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For denne gangen var det JEG som hadde overtaket , ja i hvertfall en liten stund.

En plan begynte nemlig å forme seg i går formiddag , og som vanlig visste gubben ingenting.

Siden jeg hadde glemt at det var i går fjernkontrollen til TVen skulle innstalleres så måtte jo det utnyttes , en liten hevn ble pønsket ut.

For gudene skal vite at jeg ofte har sittet og irritert meg , gubben sitt eierskap over en fjernkontroll har jeg virkelig fått kjenne på.

Men i går skulle han få kjenne på den samme følelsen , aldri har jeg sett mer frem til at han skulle komme hjem fra jobb som i går.

Far og sønn kom som vanlig hjem i går ettermiddag , og i det de satte seg ned rundt middagsbordet gjorde jeg meg klar.

Jeg visste nemlig at en gubbe ville dumpe ned i stolen ved siden av meg etter middag , og da måtte min fjernkontroll være klar.

TVen sto på Tv3 når gubben dumpet ned ved siden av meg , og midt i den serien jeg satt og så på ble det som vanlig byttet kanal uten å spørre.

Tv2 ble valgt av gubben , nå var det tydeligvis hans tur til å se Tv.

Et lite blikk nede på en datamaskin var alt som skulle til , Tv2 ble til Tv3 på et blunk.

“Hæææ , så du det kjære?” utbrøt gubben , som et stort spørsmålstegn grep han fjernkontrollen på ny.

Tv2 ble igjen valgt , og denne gangen valgte jeg å vente litt før jeg gjorde noe.

Jeg hadde nemlig store problemer med å holde meg alvorlig , jeg trengte et minutt for å summe meg.

Gubben la seg godt til rette i skinnstolen , et lite sukk ved siden av meg var klarsignalet jeg trengte.

Igjen var det bare et blikk som skulle til , og igjen adlød TVen min kommando.

“Ka i svarte e det som foregår hær , no har TVen klikka fullstendig!!”

Som vanlig stirret gubben på meg med et hjelpeløst blikk , klødde seg litt i hodet og grep etter fjernkontrollen igjen.

Men denne gangen slo gubben av TVen , en restart var tydeligvis nødvendig.

Gubben utnyttet en svart Tv skjerm til å hente seg noe å drikke , og hva tror du jeg gjorde når han var på kjøkkenet??

Ja selvfølgelig slo jeg på TVen , og like etter kunne harkelyder høres fra kjøkkenet.

Med cola i halsen kom han løpende inn i min lille stue , øynene hans holdt på å poppe ut av skallen når han oppdaget at han tydeligvis hadde hørt riktig.

“Slo den sæ virkelig på av sæ sjøl , har han gammel Erik komt på besøk no?”

Tv2 ble litt nervøst satt på , med fjernkontrollen fortsatt pekende mot TVen sto han nå på tå og ventet.

Men ingenting skjedde , TVen fungerte plutselig som normalt.

“Det må ha vært no tull med nettet” utbrøt gubben mens han gikk for å hente cola glasset han hadde glemt på kjøkkenet.

Men han hadde ikke kommet langt før TVen gjorde en ny magisk handling , denne gangen ble lyden skrudd opp på full guffe.

“Ka i svarte fa#n??” Som en tornado kom gubben inn igjen i stua.

Plutselig bråstoppet han , og med et olmt blikk stirret han på meg.

Etter en halv time med tull gikk det et lys opp for gubben , det var verken spøkelser eller internettet som var problemet.

“DUUUU!”ropte gubben mens han kom i mot meg , med et rykk rev han datamaskinen i fra meg.

Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å holde meg så lenge , men nå kunne jeg endelig slippe alt løst.

Mens jeg lo så jeg nesten ikke fikk puste så var gubben rasende , ingen skulle rundlure han uten at det fikk konsekvenser.

Men selv om jeg måtte sitte uten en datamaskin resten av kvelden så var denne kjerringa strålende fornøyd , gubben ble rundlurt lenge før 1 april….