I dag hadde jeg ikke tid til å ligge å dra meg , selv om det var nettopp det jeg hadde mest lyst til når jeg våknet. Dagen startet med irritasjon over hjemmesykepleien , og denne gangen følte jeg alle grenser ble brutt. Badet ble brukt til å lage i stand medisiner , som regel blir kjøkkenet brukt men jeg brydde meg lite om lydene fra badet. Men det skulle endre seg fort , små skritt kunne høres i gangen.
“Jeg må på do , kan du gå ut?” spurte en liten gutt , jeg kunne høre hvordan han trippet frem og tilbake i en yttergang.
“Nei” kunne høres fra badet , og jeg skjønte ingenting der jeg lå. Det kunne da umulig være sånn at gutten ble nektet å gå på do , jeg tenkte at jeg måtte ha hørt feil. Men det skulle vise seg at jeg ikke hadde gjort , for like etter gikk skyvedøren min opp. En liten gutt sto og kikket på meg ved sengekanten , jeg kunne se at han ikke var fornøyd.
“Mamma , jeg måtte sånn på do vet du , men damen ville ikke gå ut. Så jeg måtte gå på do mens hun var der.”
Jeg trenger vel ikke skrive hvordan jeg reagerte , helt ærlig så tror jeg ikke det hadde egnet seg på trykk heller. Men som vanlig så bet jeg tennene sammen , jeg måtte jo høre begge sider før jeg lot all forbannelsen få utløp. Det viste seg at en liten gutt hadde fortalt sannheten , og grunnen var at hun ikke kunne gå i fra medisinene. Jeg ble bare liggende å stirre på henne , hadde jeg virkelig hørt riktig?? Guttungen måtte gå på do med en fremmed dame tilstede bare fordi medisinene måtte passes på?? Hva med å ta med seg medisinene ut da hvis det var så viktig , eller be en liten gutt om å ikke røre? Så idag måtte jeg bare sende inn en klage , for dette følte jeg var litt på grensen kan du si.
Jeg fikk heldigvis ikke tid til å dvele så mye over denne hendelsen , det tror jeg er like greit for ellers så hadde det vel kokt i topplokket enda. Gubben dro meg som vanlig opp som en virvelvind , lufttrykket fikk ansiktet til å stivne i en kjent grimase som kun kan finnes på et Munch maleri. Før jeg visste ordet av det satt jeg i bilen , fortumlet og lettere svimmel lurte jeg på hva som egentlig hadde skjedd. En liten gutt nektet å bli med , han skulle være hjemme og hjelpe storesøster med å overraske bursdagsbarnet.
Frokost på sengen hører nemlig med når det er bursdag her i huset , og da er det godt mor har hjelpere som kan bidra. Så idag ble det bare meg og gubben på handletur , noe som er en sjeldenhet av de sjeldne. Kaker og kjeks tok mesteparten av plassen i handlevognen , som vanlig tok gubben litt vel av i søtsake hyllen. En handlerunde var over på et blunk , vi merket godt at en liten gutt ikke var med.
Formiddagen har gått i ett , og vel hjemme igjen var det bare å gjøre klart til en bursdagsfeiring. Litt selskap må vi da ha , besteforeldrene var de eneste inviterte gjestene i dag. Klokken 16 ankom vip gjestene , og inn kom enda flere kaker. Så i morgen tror jeg at vi må ta oss en tur til bymisjonen , for nå har vi i overflod av alt. Det har vært en god lørdag , bursdagsbarnet er strålende fornøyd og da er mor fornøyd også. Nå skal gubben få lov til å legge beina høyt for en stund , resten av kvelden skal nytes i ro og bedagelighet….
Her er det både irritasjon og gleder:) Ja, livet…består av begge deler. Fint feiring da:)
Livet på godt og vondt , men mest av alt de små gode øyeblikkene
Nok en gang en beskrivelse som er så god at man holder pusten mens man leser, og fyker rundt sammen med det

Vel overstått bursdag for et vakkert ungt menneske, som sin mor
Tusen takk Sølvi